jul med ex kona eller kjæreste

[LukaFrost]

TS, hvor gamle er ungene til kjæresten din?

På ett eller annet tidspunkt må xen og ungene skjønne at de er gift. Da må man slutte å leke kjernefamilie. Faktisk er det et relavant spørsmål en stiller over her om TS og mannen får barn. Har xkona noen kjæreste?

[Gjest yojo]

Jeg hadde ikke synes det hadde vært krempeaktig om min far hadde feiret jul hos min mor, selvom de har vært skilt i 10 år...

Synes det er veldig ok at familien kan møtes på den måten.

Jeg hadde heller ikke hatt problemer med å feire jul med min eks, hans nye dame (og barn) + vårt barn hjemme hos feks farmor.

Men skjønner det blir et problem når det er vonde følelser med i bildet

[Gjest Gjest]

Og dette liker ikke en utenforstående 3. person.

Ingen har noe grunnlag for å mene noe om hvordan de selv opplever å feire julen sammen -men en må jo ta utgangspunkt i at det er en vel fungerende tradisjon for disse folkene og en tradisjon de vil holde ved like.

At det sitter en 3. person på "utsiden" og føler seg ensom. Ja, da har denne 3.personen selv ett ansvar for sin situasjon. Dette er ikke en situasjon som er plutselig og uforutsigbar - nei - dette er en situasjon som 3. personen vet om og må forholde seg til. Som voksen så gjør man det beste for seg selv - det ens eget ansvar. Og kreve å splitte en årelang tradisjon for andre for selv å ikke deale med sine følelser blir for dumt og lite voksent.

Haaaallloooo altså. En ny partner er ikke en utenforstående 3. person. Dette er sammen med barna mannens nærmeste familie. Hvis ikke han gjør det klart, og prioriterer barn og partner, så er forholdet dømt til å mislykkes. Nei, her må han stå for valget han har gjort, eller så må han inkludere ny partner i tradisjonen. Det er ex-kona som er utenforstående 3. person i denne sammenhengen, for ts og mannen.

[Rosalie]

Man må vel kunne ta høyde for at ikke alle føler det på samme måte og at det ikke finnes noen "riktig" fasitsvar. Det er ikke smålig å tenke og føle annerledes enn deg - det er heller ikke krampaktig. De "prøver ikke å leke familie" som du uttrykker - de har nok noen relasjoner som du ikke ser og som de liker å holde vedlike. Verre er det ikke - og folk er forskjellige og har forskjellige verdier uten at en bør ta det som ett personlig nederlag.

Helt greit det, men da får de jammen meg ha så mye respekt for andre mennesker at de ikke innleder nye kjærlighetsforhold før de er klare til å bryte de gamle tradisjonene.

[Gjest Gjest]

Jeg er uenig i de holdningene du "gjest" gir uttrykk for:

I første omgang ville jeg gjort meg utilgjengelig hele julen. Reist bort, vært med venner, vært opptatt. Og ikke latt ham komme å gå som en tenåring når han selv vil. Og tar han ikke et hint da, så er dette forholdet ikke liv laga

Om man reiser bort for å få en fin jul eller velger å være venner så må man gjøre det for sin egen del. Å drive med straff/ultimatum-logikken her blir bare tåpelig. Man må vel for svarte kunne greie å ta vare på seg selv uten at det skal være til straff for andre??? Barnslig

Er det barnslig å markere at man ikke sitter som marionett og venter på å bli tildelt litt tid? Denne mannen tar kjæresten for gitt, om hun ikke godtar hans opplegg. Så gjør han slutt. Mest sansynlig. Han har ikke respekt for hennes følelser. Og hun bekrefter det for ham med å sitte der når han sier det.

Disse to har vært et par i flere år (?) slik jeg forstår det.

Det er prisverdig at du tenker på barna, men her har det gått på bekostning av en annen. Og det er heller ikke riktig.

Hva om mor får ny partner, med barn. Er det realistisk å tro at dette kan fungere da? Neppe. Så enten får de finne på noe bedre som passer for alle parter. Eller så får denne mannen og exn hans fortsette å surre i egen verden alene.

[Gjest Gjest]

Jeg ville sjekket ut om han virkelig ønsket et komplett forhold med deg, for meg virker det som han ikke vil "miste" det han hadde, men får ikke full pakke der, så da tar han til takke med deg når ex.kona ikke trenger han. Bruke barna som unnskyldning er bare forklaring for egen del, enten er han glad i deg og ønsker at du skal være hans familie med hans barn i hverdag og høytidligheter, eller så ønsker han det med ex. kona, du må nok få klarhet i det, for jeg føler han kun leker med deg. Slik gjør man bare ikke.

Ønsker deg lykke til, men dit problem er kanskje at du ikke vil høre sannheten og derfor utydelig i dine spørsmål.

[Gjest imli]

Huff, dette hadde jeg aldri godtatt.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde blitt fryktelig såret over at han heller ville tilbringe tid med eksen enn meg. Og tviler på om det er noe jeg kunne levd med i lengden.

Det lurer jeg også på om jeg klarer leve med, men godt råd mht til å få han til å forstå mine følelser?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Er det barnslig å markere at man ikke sitter som marionett og venter på å bli tildelt litt tid? Denne mannen tar kjæresten for gitt, om hun ikke godtar hans opplegg. Så gjør han slutt. Mest sansynlig. Han har ikke respekt for hennes følelser. Og hun bekrefter det for ham med å sitte der når han sier det.

Herregud - prater vi om Julie og Romeo med følelser som en pubertsunge? Sitte som en marionett og vente på å bli tildelt tid??? Dama er vel voksen og greier å ta vare på seg selv. Hun burde stå på egne ben og ikke be om krykke. Det handler ikke om hans respekt for hennes følelser. Det handler nesten mer om hennes respekt for han og hans relasjon til hans barn. Hun er ett voksent menneske - hun har alle muligheter til å tilbringe tiden akkurat som hun selv vil. At hun sitter og gjør seg til offer opp mot hans barn synes jeg lukter lang vei.

Disse to har vært et par i flere år (?) slik jeg forstår det.

Det er prisverdig at du tenker på barna, men her har det gått på bekostning av en annen. Og det er heller ikke riktig.

Livet er ikke rettferdig. Vi må alle takle det og gjøre det beste ut av det. Det blir for dumt og argumentere at det "går på bekostning av noen". Selvfølgelig vil det bli slik i de familie relasjoner som er nå om dagen - noen må gi - alle kan ikke sitte som første prioritet. Og det er noe horribelt galt om du mener at barna skal bekoste dette for at en voksen dame ikke skal føle seg ensom på julaften. Dette raker ikke barna og er ikke deres bord. Dette er damens bord - hun får sørge for å ha en situasjon hun selv kan leve med.

Hva om mor får ny partner, med barn. Er det realistisk å tro at dette kan fungere da? Neppe. Så enten får de finne på noe bedre som passer for alle parter. Eller så får denne mannen og exn hans fortsette å surre i egen verden alene.

Jeg er selv i ett forhold hvor det er slik. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi sagt til min kjæreste at jeg SKAL ihensyntas de julene som jeg ikke har barna mine. Jeg har feiret jul med venner og andre familiemedlemmer og han har hatt sin jul med sin familie. Det handler ikke om å surre rundt i egen verden. Men hvorfor i all verden skal hans relasjoner justeres etter mine relasjoner? Jeg har ikke noe problem med å se at de ønsker sin jul som de alltid har hatt. Jeg har også familie som feirer med sine x'er og uten nye samboere.........det faller seg helt naturlig. Det handler om å være voksen og ha høyde for hverandres situasjon - og første prioritet i så henseende er BARN.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det lurer jeg også på om jeg klarer leve med, men godt råd mht til å få han til å forstå mine følelser?

Han vil feire med barna. Drit i x'n - det er bare en del av hele settingen rundt jul - ikke i fokus. Det er dere som lager det fokuset - og det blir det bare tull ut av.

[Gjest Gjest]

Du skriver at dette er kjæresten din.

Jeg finner det ganske naturlig at han drar og feirer jul sammen med sine barn - når de har ett forhold som funker slik og de føler dette riktig.

Slik jeg leser innlegget ditt så føler du deg alene. Hvis du føler at du er alene så må du gjøre noe med det - men jeg synes det er horribelt om du skal kreve at han skal løse opp i sitt forhold til barna sine for at du ikke skal føle deg alene. Din ensomhetsfølelse må du fikse og gjøre noe med selv.

Det høres ut som om du er ensom og sjalu.......du er voksen og ta noen grep slik at du unngår denne situasjonen. Reise bort i jula, feire sammen med venner e.l. Det er galt hvis han skal ofre sin jul med barna for at du skal føle deg bedre. Barna først!!!

Tenk deg selv, om du hadde fått ett slikt ultimatum??? Snakk om å sitte mellom barken og veden.

Det er ikke uvanlig at folk feirer jul sammen med barna sine hver for seg selv om de er samboere eller gift på ny.......jeg kjenner flere som gjør det. Så lenge det fungerer og føles naturlig for foreldrene så synes jeg det er helt greit.

Men så er det også slik da, at tiden går og ting forandres med tiden - men la det ta den tiden det trenger og ikke sett deg inn i en posisjon at DU skal være en avgjørende part for hvordan andre skal samarbeide om barn.

Jeg føler meg hverken ensom eller sjalu, men tviler vel mye på min kjærestes kjærlighet til meg. Jeg kan godt gjøre egne ting, men ikke derfor jeg ønsker en livspartner. hverdagen vil ikke ex.kona ha noe med han å gjøre, men i julen får han overtalt henne for han argumenterer (bruker barna og hennes dårlige samvittighet for å forlatt forholdet)Jeg tror dette er kun for han ikke ferdig med sin ex.kone, selv om han sier han ikke ønsker henne tilbake. Hvordan kan jeg gi alt, når jeg føler dette?

[Gjest romlefisk]

Hvorfor mener folk at man leker kjernefamilie om man feirer høytider sammen og bursdager sammen etter et samlivsbrudd? Det skjønner jeg ikke. Sett fra utsiden synes jeg det bare er flott at foreldre klarer å sette egne følelser til side og klare seg gjennom disse dagene.

Min eks feirer jul (skrev tidligere om det i tråden) med sin eks og barna. Vet at disse dagene ikke er lette for ham, men han gjør det fordi han vil være sammen med barna. Jeg ser jo at de har et litt anstrengt forhold, men det går.

Men så er vel jeg rar også som faktisk har en kjempeforhold til denne mannen som nå er min eks. Våre barn leker fortsatt sammen og vi sitter sammen på skoleavslutninger. Selv om hans eks da også er der. Og vi har ingen felles barn.

[Gjest Gjest]

Hva ligger i ordet "kjæreste"? Bor dere sammen eller hver for dere? Hvor lenge har dere vært sammen?

sammen i 2 år - bor ikke sammen - pga noen barn må i såfall bytte skole - ellers lever vi som gift i hverdagen, men hellidager er forbeholdt ex.kona.

[Gjest Gjest]

TS, hvor gamle er ungene til kjæresten din?

På ett eller annet tidspunkt må xen og ungene skjønne at de er gift. Da må man slutte å leke kjernefamilie. Faktisk er det et relavant spørsmål en stiller over her om TS og mannen får barn. Har xkona noen kjæreste?

Jeg tror ikke dette er ønske til ex.kona, tror hun ville foretrukket være alene med barna, men så lenge hun er alene så godtar hun dette, men den dagen hun får seg kjæreste får vi håpe hun kan si i fra.

[Gjest Gjest_heidi_*]

Jeg hadde ikke taklet det!

...og det at han sier at han skal feire med eksen bestandig hadde provosert meg så mye at jeg ikke tror det hadde vært mannen i mitt liv! Det hadde vært første såkorn til et brudd!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke taklet det!

...og det at han sier at han skal feire med eksen bestandig hadde provosert meg så mye at jeg ikke tror det hadde vært mannen i mitt liv! Det hadde vært første såkorn til et brudd!

JA AKKURAT SLIK FØLER JEG DET NÅ, RETT FØR JULAFTEN OG JULEFERIE SAMMEN - ER IKKE RETT TIDSPUNKT TIL Å SI DET - DA SIER HAN VEL ATTER ENGANG AT JEG ØDELEGGER JULENS HANS - MEN HVORDAN SKAL JEG KLARE LEVE NORMALT INNTIL JULEN ER OVER - ORKER IKKE SVARE PÅ SMS ENGANG NÅ - JA HAN SÅDDE FØRSTE SÅKORN PÅ SØNDAG NÅR HAN SA DET - SÅ TENKER JEG, MEN VI HAR JO SÅ MYE ANNET FLOTT......FRUSTRERT.

[Gjest gjest31]

Tips til hva du kan si til din fremdtige X_mann:

Enten kommer dine unger til oss hvert annet år eller så kan du pakke sekken og legge igjen nøkklen i det du går.

[Gjest Gjest]

Enten får du sette hardt mot hardt eller holde ut!

Det blir kanskje anderledes hvis/når dere flytter sammen. Du får finne på noe koselig i julen med venner og familie. Kanskje invitere en hel gjeng hjem på ribbe m/tilbehør. Kose deg og ikke tenke så mye på situasjonen. Egentlig så er det jo ikke et problem før vi lager et problem av det. Han gjør jo ikke noe galt når han er der, men det hadde helt klart vært koseligere for deg og hatt han hos deg!

[Gjest Gjest]

Hei!

Skjønner deg veldig godt jeg, hadde nok selv lurt på om det lå noe mer bak siden ikke exen hans engang er så positiv til dette.

Det er mye snakk om barnas beste oppe i dette, men jeg lurer nå på om det er helt riktig at det er til deres beste å gjenkonstruere en kjernefamilie i julen, som overhodet ikke eksisterer i hverdagen. Uavhengig av barns alder, så har de sine helt egne tanker og følelser.

Det er ikke helt uvanlig at barn av skilte foreldre bærer på et håp at disse skal bli sammen igjen, jeg har hatt det selv, på tross av at det tidlig var klart at mine foreldre aldri ville komme sammen igjen. Om så er med disse barna, synes jeg ikke det er til deres beste å få tent et slikt lite håp hver jul, som igjen smadres når hverdagen kommer.

Dette virker i det hele tatt som konstruert "lykke" for meg. Barna er fullstendig klar over at foreldrene er skilt i hverdagen, så hvorfor leve på en illusjon bare fordi det er jul? Så det skal ligne mer et vakkert julekort, fra utsiden? Siden det er slik at moren deres egentlig ikke liker denne ordningen, kan det meget vel være at barna mottar signaler om dette, hele julekvelden igjennom,

mens far sitter med det han tror er "seieren"; han har fått trumfet igjennom julesamvær, men egentlig er det bare han som koser seg.

Kanskje jeg drar dette litt langt nå, men slik tenkte nå ihvertfall jeg.

Til deg vil jeg anbefale en tur til varmere strøk, om slikt er noe du kan like, da kommer ting på avstand, og julen blir noe helt annet slik at du kanskje slipper tenke så mye på det her. Det er jo ikke alle som har en flokk venner som sitter på gjerdet like før jul og bare kan inviteres hjem. Håper uansett du får til å lage en fin jul for deg selv, og ta opp igjen dette temaet, som noen sa, på nyåret, når følelsene har lagt seg litt og det kan være mulig med en dialog om temaet.

[Gjest yojo]

Jeg føler meg hverken ensom eller sjalu, men tviler vel mye på min kjærestes kjærlighet til meg. Jeg kan godt gjøre egne ting, men ikke derfor jeg ønsker en livspartner. hverdagen vil ikke ex.kona ha noe med han å gjøre, men i julen får han overtalt henne for han argumenterer (bruker barna og hennes dårlige samvittighet for å forlatt forholdet)Jeg tror dette er kun for han ikke ferdig med sin ex.kone, selv om han sier han ikke ønsker henne tilbake. Hvordan kan jeg gi alt, når jeg føler dette?

Kan du ikke bli med? Du har vel et forhold til barna du også hvis dere har vært sammen en stund?