jul med ex kona eller kjæreste

[Gjest Gjest]

Min holdning er at når et ekteskap oppløses, er familien brutt i to deler. Det har de voksne valgt, på vegne av seg OG på vegne av felles barn.

Det får konsekvenser, ved at familieting må deles i to også. Og at barna må være del av to ulike familier. De to familiene vil gjerne utvides over tid til å bli mer enn mor/barn og far/barn, ved nye ekteskap og nye særbarn og fellesbarn.

Å samle disse to familiene - eller verre som hos dere - å splitte de virkelige familiene for å samle restene av en ikke-eksisterende familie, og "leke" lykkelige tror jeg ikke gavner barna.

Jeg tror barn flest fint klarer å være del av to familier de føler seg trygge i og elsket i. Jeg tror de fleste barn fint klarer å knytte seg til nye steforeldre, halvsøsken og stesøsken. Jeg tror ikke de syns det er unormalt med annenhver jul dersom det er normen.

Jeg tror at når forhenværende partnere velger å splitte sine nye familier i tider som julen, for å leke gamle dager med sine felles barn, er det utelukkende av hensyn til de voksne. For at de skal slippe å savne barna sine i julen, for at de skal slippe dårlig samvittighet for barna akkurat i høytiden, og for at de skal ha et skinn av offer for barnas del.

Så lenge mor og far er single, er det helt flott om man kan samarbeide slik. Om mor og far har nye partnere som de tar med seg i julefeiringen som en helt naturlig del er det også helt flott, alle får gjøre som det passer dem. Men om mor og far bryter ut av eksisterende forhold for å "leke gamle dager" med eksen, syns jeg de bryter så mange regler for fornuftig adferd at det gjør vondt å høre om. Du er nok dessverre ikke alene.

Hva du skal si? Jeg syns du skal spørre hvorfor. Jeg syns du skal spørre om du kan være med, og hvis nei, hvorfor. Jeg syns du skal spørre hvordan det ville vært om dere hadde felles barn. Så syns jeg du skal høre på svarene, og tygge på det noen dager før du fortsetter å stille spørsmål. Du kan ikke kreve noe, men forhåpentligvis kan du få ham til å innse galskapen i det han tror han gjør.

Takk for et fantastisk svar, skulle ønske jeg klarte kommunisere det slik til han, men han mener bare at de er voksne foreldre som klarer å feire jul sammen og tenker ikke på at det er en kjæreste også her. Han kritiserer meg for at jeg ikke gjør det samme med min ex. Jeg har prøvd snakke mye med han om det, men kommer ingen vei. Julen blir så tung, og jeg tror når julekvelden kommer ringer han og spør ved 1 tiden om han kan komme på besøk, for så å dra til ex kona igjen 1.juledag for å ha høytiden med henne og barna. Det skjedde i fjor, og var veldig misslykket. Vanskelig for han, etter hyggelig kveld med ex.kona også komme til meg. Jeg vil jo egentlig bare han skal komme til meg, men tror best jeg stålsetter meg og sier at han får velge en av oss, også får vi sees 3dje juledag når mor reiser på ferie med hans barn. Mye tårer om dagen, det var jo ikke slik en jul skal være.Takk igjen, har du fler tanker så hører jeg gjerne på deg.

[Gjest Gjest]

Jeg måtte hørre med min mann nå hva han syns om dette om vi,gud forby, noen gang skulle bli skillt, han mente at han alltid ville feire jul sammen med meg og barna, men jeg er ikke like enig. Som jeg sa til han at det er ikke sikker din eventuelt nye dame vil gå med på at du feirer jul med meg og barna, og om han skulle få barn med hun nye, hva da? Nei, det hadde han ikke tenkt på.

Jeg forventer hvertfall ikke noe feiring av jul sammen etter brudd, om begge er gode venner og single så stiller saken seg litt annerledes, men får en av partene seg ny kjæreste så sier det vel seg selv at en ikke kan feire jul sammen 3 dager til ende.

[Gjest yojo]

Synes på en måte det er greit, for barna, at de har et så godt forhold..

TS, du kan ikke være med å feire jul sammen med dem da?

[Gjest Gjest]

Synes på en måte det er greit, for barna, at de har et så godt forhold..

TS, du kan ikke være med å feire jul sammen med dem da?

Enig at det er greit med julaften, men unødvendig med alle dagene. Særlig når det ikke er større avstander geografisk.

Tenker at dette sikkert vil gå seg til, Høres ut som forholdet er ganske nytt.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Hei, veldig frustrert. Min kjæreste velger feire jul med sin ex.kone og ex.svigemor og 2 barn. Jeg har også barn og har de annet hver jul. Han sier han vil feire jul med ex kona resten av livet og julen er deres med deres barn. Jeg håper jo bare på at hun sier nei en dag, men inntil det vil jeg sitte alene hvert annen jul når jeg ikke har barn. Det er så vondt å vite han drar dit julaften og de er familie til 3dje juledag, da er det meg igjen.

HVORDAN VILLE DU HA FØLT DET?

Du skriver at dette er kjæresten din.

Jeg finner det ganske naturlig at han drar og feirer jul sammen med sine barn - når de har ett forhold som funker slik og de føler dette riktig.

Slik jeg leser innlegget ditt så føler du deg alene. Hvis du føler at du er alene så må du gjøre noe med det - men jeg synes det er horribelt om du skal kreve at han skal løse opp i sitt forhold til barna sine for at du ikke skal føle deg alene. Din ensomhetsfølelse må du fikse og gjøre noe med selv.

Det høres ut som om du er ensom og sjalu.......du er voksen og ta noen grep slik at du unngår denne situasjonen. Reise bort i jula, feire sammen med venner e.l. Det er galt hvis han skal ofre sin jul med barna for at du skal føle deg bedre. Barna først!!!

Tenk deg selv, om du hadde fått ett slikt ultimatum??? Snakk om å sitte mellom barken og veden.

Det er ikke uvanlig at folk feirer jul sammen med barna sine hver for seg selv om de er samboere eller gift på ny.......jeg kjenner flere som gjør det. Så lenge det fungerer og føles naturlig for foreldrene så synes jeg det er helt greit.

Men så er det også slik da, at tiden går og ting forandres med tiden - men la det ta den tiden det trenger og ikke sett deg inn i en posisjon at DU skal være en avgjørende part for hvordan andre skal samarbeide om barn.

[Gjest yojo]

Enig at det er greit med julaften, men unødvendig med alle dagene. Særlig når det ikke er større avstander geografisk.

Tenker at dette sikkert vil gå seg til, Høres ut som forholdet er ganske nytt.

Enig... Trenger ikke være med eksen 1.og 2. juledag i tillegg.

[Gjest Gjest]

Hva ligger i ordet "kjæreste"? Bor dere sammen eller hver for dere? Hvor lenge har dere vært sammen?

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg har gjort det slutt med min kjæreste, og noe av grunnen er det at han sier han vil feire med exen og barna sine resten av livet. Må føye til at barna er voksne, og det er også barnebarn der. I fjor godtok jeg det fordi forholdet var "nytt", vi hadde vært sammen nesten et år da.

Egentlig så er jeg ikke ensom selv, siden jeg har store barn selv og feirer med dem, men kjenner at jeg lengter etter en mann som er der for meg også når jeg trenger det, ikke bare for exen. Barna hans forventer at det skal fortsette å være slik tror jeg, fordi de har feiret jul med begge foreldre i årevis, på tross av nye kjærester på begge sider. Må si at jeg ikke klarer å være så tolerant, og det må jeg ta konsekvensen av. Det er vondt, men nå er det over, og jeg vet bedre hva jeg skal ønske meg når jeg eventuelt treffer en ny mann jeg blir kjæreste med.

Du må også tenke over hva du synes er greit og ikke, og så stå for det. Ikke meningen at man skal gå rundt og ha det vondt i hvert fall. Du får forsøke å ta det opp med ham på en rolig måte. Lykke til!

[Duckling]

Jeg synes Sissan skrev det veldig bra, mange gode råd der.

Noen av dere skriver at TS er egoistisk, men jeg synes aboslutt ikke det er egoistisk å ønske en ordning som er god for alle parter. Tror dere barna automatisk blir skadelidende av å feire jul hos mammaen og pappaen annenhver gang? Er ikke skilsmissebarn selv, men har mange skilsmissebarn i familien og blant venner. Den første julen etter et brudd er alltid spesiell, og da har jeg full forståelse for at foreldrene ønsker å opprettholde "familiejulen", men jeg har ikke noe tro på at det er spesielt bra for ungene at foreldrene krampeaktig insisterer på å fortsette som før. Kjenner mange som klistrer på seg et smil "for barnas skyld", men hvor bitterheten til eks likevel gjennomsyrer hele julekvelden. Det er jo som regel en grunn til at det blir slutt, og det er ikke alltid like lett å holde maska når man må være sammen en hel kveld. Og sånt merker ungene med en gang, og det kan ikke være spesielt hyggelig på julaften. Kjenner til flere unger som jeg vet tripper rundt på tå og gjør alt de kan for at foreldrene ikke skal begynne å krangle når de er sammen. Så det er ikke alltid "for barnas skyld"...

Jeg ser det er flere av dere som spør hvor lenge de har vært sammen, og om de bor sammen osv., men har det virkelig noe å si? Er ikke forholdet like legitimt hvis de bare har vært sammen en liten stund? Dessuten skriver hun at mannen sier han skal være med eksen og barne for resten av livet, så hvis situasjonen er den samme om ti år, så vil det jo si at hennes kjæreste gjennom ti år fortsatt reiser til eksen. Hva da? Er hun fortsatt egoistisk fordi hun tilbringe julaften sammen med han? Og hva skjer hvis det blir barn i det nye forholdet? Hvilke barn skal da prioriteres?

[Matvraket]

synes nå ikke dette er så ille jeg da......

jeg sitter litt i situasjonen selv, er skilsmisse"barn" og setter umåtelig stor pris på at vi kan feire jul som en hel familie og slik som vi gjorde før.

Hvert år feirer vi familie samlet, sånn som i "gamle dager". pappas nye kjæreste må bare finne seg i at han heller vil feire jul med sin familie og sine barn, enn med hennes familie og hennes barn. Men det skal sies at i vårt tilfelle så er det ingen i vår søskenflokk som aksepterer pappas nye familie....

Men dette synes jeg ikke er resåektløst i det hele tatt..

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg synes Sissan skrev det veldig bra, mange gode råd der.

Noen av dere skriver at TS er egoistisk, men jeg synes aboslutt ikke det er egoistisk å ønske en ordning som er god for alle parter. Tror dere barna automatisk blir skadelidende av å feire jul hos mammaen og pappaen annenhver gang? Er ikke skilsmissebarn selv, men har mange skilsmissebarn i familien og blant venner. Den første julen etter et brudd er alltid spesiell, og da har jeg full forståelse for at foreldrene ønsker å opprettholde "familiejulen", men jeg har ikke noe tro på at det er spesielt bra for ungene at foreldrene krampeaktig insisterer på å fortsette som før. Kjenner mange som klistrer på seg et smil "for barnas skyld", men hvor bitterheten til eks likevel gjennomsyrer hele julekvelden. Det er jo som regel en grunn til at det blir slutt, og det er ikke alltid like lett å holde maska når man må være sammen en hel kveld. Og sånt merker ungene med en gang, og det kan ikke være spesielt hyggelig på julaften. Kjenner til flere unger som jeg vet tripper rundt på tå og gjør alt de kan for at foreldrene ikke skal begynne å krangle når de er sammen. Så det er ikke alltid "for barnas skyld"...

Jeg ser det er flere av dere som spør hvor lenge de har vært sammen, og om de bor sammen osv., men har det virkelig noe å si? Er ikke forholdet like legitimt hvis de bare har vært sammen en liten stund? Dessuten skriver hun at mannen sier han skal være med eksen og barne for resten av livet, så hvis situasjonen er den samme om ti år, så vil det jo si at hennes kjæreste gjennom ti år fortsatt reiser til eksen. Hva da? Er hun fortsatt egoistisk fordi hun tilbringe julaften sammen med han? Og hva skjer hvis det blir barn i det nye forholdet? Hvilke barn skal da prioriteres?

Jeg skjønner ikke hvordan dere kan trekke inn at det vil bli bedre for barna osv om foreldrene feirer jul hver for seg.

Det er vel ikke saken her i det hele tatt. Dette er en x-kjernefamilie som holder en tradisjon sammen. Og dette liker ikke en utenforstående 3. person.

Ingen har noe grunnlag for å mene noe om hvordan de selv opplever å feire julen sammen -men en må jo ta utgangspunkt i at det er en vel fungerende tradisjon for disse folkene og en tradisjon de vil holde ved like.

At det sitter en 3. person på "utsiden" og føler seg ensom. Ja, da har denne 3.personen selv ett ansvar for sin situasjon. Dette er ikke en situasjon som er plutselig og uforutsigbar - nei - dette er en situasjon som 3. personen vet om og må forholde seg til. Som voksen så gjør man det beste for seg selv - det ens eget ansvar. Og kreve å splitte en årelang tradisjon for andre for selv å ikke deale med sine følelser blir for dumt og lite voksent.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke hvordan dere kan trekke inn at det vil bli bedre for barna osv om foreldrene feirer jul hver for seg.

Det er vel ikke saken her i det hele tatt. Dette er en x-kjernefamilie som holder en tradisjon sammen. Og dette liker ikke en utenforstående 3. person.

Ingen har noe grunnlag for å mene noe om hvordan de selv opplever å feire julen sammen -men en må jo ta utgangspunkt i at det er en vel fungerende tradisjon for disse folkene og en tradisjon de vil holde ved like.

At det sitter en 3. person på "utsiden" og føler seg ensom. Ja, da har denne 3.personen selv ett ansvar for sin situasjon. Dette er ikke en situasjon som er plutselig og uforutsigbar - nei - dette er en situasjon som 3. personen vet om og må forholde seg til. Som voksen så gjør man det beste for seg selv - det ens eget ansvar. Og kreve å splitte en årelang tradisjon for andre for selv å ikke deale med sine følelser blir for dumt og lite voksent.

Vanligvis er jeg enig med deg, men her er du langt ute på jordet. Hva om TS blir gravid? Skal hun sitte alene med magen/babyen fordi gubben skal feire jul med sin EXfamilie?? Hvor mye skal TS ofre av livet sitt i forståelse for dette? Når han går i barnas konfirmasjon uten henne? I barnas bryllup? Barnebarnas dåp? Når de resten av året alle dager gjør alt sammen som par?

Dersom TS skal ta dette ansvaret du snakker om, så betyr det å sette grenser for mannen. Enten så begynner han å ta litt hensyn til henne OG som partner. Eller så går hun fra ham.

I første omgang ville jeg gjort meg utilgjengelig hele julen. Reist bort, vært med venner, vært opptatt. Og ikke latt ham komme å gå som en tenåring når han selv vil. Og tar han ikke et hint da, så er dette forholdet ikke liv laga.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Vanligvis er jeg enig med deg, men her er du langt ute på jordet. Hva om TS blir gravid? Skal hun sitte alene med magen/babyen fordi gubben skal feire jul med sin EXfamilie?? Hvor mye skal TS ofre av livet sitt i forståelse for dette? Når han går i barnas konfirmasjon uten henne? I barnas bryllup? Barnebarnas dåp? Når de resten av året alle dager gjør alt sammen som par?

Dersom TS skal ta dette ansvaret du snakker om, så betyr det å sette grenser for mannen. Enten så begynner han å ta litt hensyn til henne OG som partner. Eller så går hun fra ham.

I første omgang ville jeg gjort meg utilgjengelig hele julen. Reist bort, vært med venner, vært opptatt. Og ikke latt ham komme å gå som en tenåring når han selv vil. Og tar han ikke et hint da, så er dette forholdet ikke liv laga.

Nå sitter du bare og konstruerer situasjoner som vi ikke diskuterer i denne saken........og det tar ikke jeg stilling til her.

Jeg forholder meg til saken slik den er lagt frem her; kjæreste (altså ikke samboer), ingen felles barn, han forholder seg til sin tradisjon ved å feire jul med barna.

Om TS velger å ta grep om sin situasjon og evnt reise bort, så gjør hun det hun må for egen del. Men å kreve at han skal gjøre det for hennes del når han har sin tradisjon og sine barn.....det synes jeg er et urimelig valg å be andre ta for at "jeg" skal føle meg vel.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg er uenig i de holdningene du "gjest" gir uttrykk for:

I første omgang ville jeg gjort meg utilgjengelig hele julen. Reist bort, vært med venner, vært opptatt. Og ikke latt ham komme å gå som en tenåring når han selv vil. Og tar han ikke et hint da, så er dette forholdet ikke liv laga

Om man reiser bort for å få en fin jul eller velger å være venner så må man gjøre det for sin egen del. Å drive med straff/ultimatum-logikken her blir bare tåpelig. Man må vel for svarte kunne greie å ta vare på seg selv uten at det skal være til straff for andre??? Barnslig

[Rosalie]

Og denne tråden er nok et bevis på at menn med barn fra tidligere forhold og hvor mor er en del av barnets liv, er fullstendig uaktuelle som partnermateriale.

[Sissan]

Takk for et fantastisk svar, skulle ønske jeg klarte kommunisere det slik til han, men han mener bare at de er voksne foreldre som klarer å feire jul sammen og tenker ikke på at det er en kjæreste også her. Han kritiserer meg for at jeg ikke gjør det samme med min ex. Jeg har prøvd snakke mye med han om det, men kommer ingen vei. Julen blir så tung, og jeg tror når julekvelden kommer ringer han og spør ved 1 tiden om han kan komme på besøk, for så å dra til ex kona igjen 1.juledag for å ha høytiden med henne og barna. Det skjedde i fjor, og var veldig misslykket. Vanskelig for han, etter hyggelig kveld med ex.kona også komme til meg. Jeg vil jo egentlig bare han skal komme til meg, men tror best jeg stålsetter meg og sier at han får velge en av oss, også får vi sees 3dje juledag når mor reiser på ferie med hans barn. Mye tårer om dagen, det var jo ikke slik en jul skal være.Takk igjen, har du fler tanker så hører jeg gjerne på deg.

Hei igjen TS. Det er mye lettere for oss på utsiden å kommunisere slik, vet du - vi er ikke følelsesmessig engasjert slik du er.

Det første jeg syns du skal gjøre er å planlegge denne julaften slik at den blir hyggelig for deg UTEN ham. Det er bare noen få dager igjen til julaften, og barna hans er innstilt på at han skal være der med dem den dagen. Til tross for at jeg mener dette ikke nødvendigvis er riktig, mener jeg heller ikke at han skal bryte ut av en så viktig avtale på så kort varsel.

Det jeg syns du kanskje kan prøve, er at dere feirer ENTEN 1. juledag ELLER 2. juledag sammen - altså at han har en dag hos deg av de tre juledagene. Siden dere har vært sammen i over ett år, og er den daglige familien, ville det være naturlig. Du kan foreslå å invitere barna hans til middag den dagen, med en koselig film eller noe sånt etterpå, eller bare si at du gjerne vil dele en av juledagene med ham.

Dersom dere bor sammen, ville jeg også forventet at han sov hjemme, men jeg vet ikke hvordan dere har det, så det er litt vanskelig å si mer om.

Så har du et helt år på deg til å planlegge neste jul, og snakke med ham om hvorfor det er viktig at nye familier lager nye tradisjoner og ikke tviholder på de gamle. Kanskje bli bedre kjent med hans barn, ha felles treff med alle barna samlet osv. Men dette tar tid.

Jeg tror kanskje du har gått litt hardt ut, kanskje med tårer også(?) når du har snakket med ham tidligere. Siden han har svart at han "alltid vil gjøre det slik" og oppfordret deg til å gjøre det også. Det er ikke nødvendigvis slik at han mener det, for meg høres det ut som noe sagt i forsvar i en diskusjon. Jeg ville ikke lagt vekt på det, og gravlagt mulighet for forandringer av den grunn. Men det er nok betent nå i førjulstiden, så jeg tror du har alt å vinne på å la diskusjonen ligge til januar. Da har du mer is i magen selv, og dere kan snakke sammen uten at han får hodebry med å skulle skuffe noen i nær fremtid.

Når det gjelder alle over her som omtaler deg som en "utenforstående 3.part" som ønsker å ødelegge en tradisjon, må jeg bare be deg om å være så snill å overse det. Du er ikke utenforstående. Du ER den nye familien, du er absolutt innenforstående. Ikke la noen overbevise deg om noe annet.

[minienthe]

Og denne tråden er nok et bevis på at menn med barn fra tidligere forhold og hvor mor er en del av barnets liv, er fullstendig uaktuelle som partnermateriale.

kunne ikke vært mer enig...

[LukaFrost]

jeg sitter litt i situasjonen selv, er skilsmisse"barn" og setter umåtelig stor pris på at vi kan feire jul som en hel familie og slik som vi gjorde før.

Og dette forventer du skal skje til evig tid? Hvor gamle er dere barna?

Hvert år feirer vi familie samlet, sånn som i "gamle dager". pappas nye kjæreste må bare finne seg i at han heller vil feire jul med sin familie og sine barn, enn med hennes familie og hennes barn. Men det skal sies at i vårt tilfelle så er det ingen i vår søskenflokk som aksepterer pappas nye familie....

Dim mor er ikke lenger en del av din fars familie. Det er bare du og eventuelle søsken som er en del av din fars familie. Jeg synes det blir krampaktig å leke familie på denne måten. Særlig når det er ny(e) kjæreste (r ) involvert. Jeg synes synd på din fars kjæreste om de flytter sammen og evt blir gift.

Endret 17. desember 2009 av LukaFrost

[Gjest Smaragd]

Hvor lenge har du vert sammen med han TS?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Og dette forventer du skal skje til evig tid? Hvor gamle er dere barna?

Dim mor er ikke lenger en del av din fars familie. Det er bare du og eventuelle søsken som er en del av din fars familie. Jeg synes det blir krampaktig å leke familie på denne måten. Særlig når det er ny(e) kjæreste (r ) involvert. Jeg synes synd på din fars kjæreste om de flytter sammen og evt blir gift.

Man må vel kunne ta høyde for at ikke alle føler det på samme måte og at det ikke finnes noen "riktig" fasitsvar. Det er ikke smålig å tenke og føle annerledes enn deg - det er heller ikke krampaktig. De "prøver ikke å leke familie" som du uttrykker - de har nok noen relasjoner som du ikke ser og som de liker å holde vedlike. Verre er det ikke - og folk er forskjellige og har forskjellige verdier uten at en bør ta det som ett personlig nederlag.