Foreldre og det å være kausjonist

[Gjest sytefisken]

Heihei,

Mine foreldre står som kausjonist på et studentlån som ligger på ca 40 000. Jeg og sambo tenker på å etterhvert kjøpe et rekkehus sammen, og i den sammenhengen så tenkte jeg på å bake dette ugunstige studielånet inn i huslånet.

Jeg luftet ideen ovenfor min mor, som misforsto og trodde vi ville ha dem som kausjonister på huslånet, og sa direkte at det var helt uaktuelt.

Det var selvfølgelig ikke noe vi hadde planlagt, men jeg ble alikevel såret over at de var så klare på å ikke hjelpe.

Jeg hadde ikke planlagt å spørre dem om å være kausjonister, bare så det er klart..

Hvordan hadde dere reagert om deres foreldre ikke ønsket å stå som kausjonist for dere?

[Gjest Syrin_Ulven]

Hadde reagert med forståelse. Fordi eg hadde forstått veldig godt hvorfor de hadde sagt nei til det.

[Gjest Gjest]

Hvordan hadde dere reagert om deres foreldre ikke ønsket å stå som kausjonist for dere?

Jeg hadde tenkt at det var en helt grei avgjørelse. Det er ingen spøk å være kausjonist.

[Gjest låna]

Jeg hadde egentlig ikke forventet annet enn et nei, mine foreldre har brent seg på å være kausjonist for min kjære bror.

[Gjest Cho]

Jeg hadde ikke blitt fornærmet tror jeg, forstår at det er et litt for stort lån å kausjonere for.

[Gjest Iah]

Det hadde jeg overhodet ikke reagert på. Har full forståelse for at de ikke hadde ønsket å kausjonere for et stort huslån.

[sebra]

jeg hadde ikke reagert så mye.skjønner godt at de ikke vil stå til ansvar for mitt lån, og ihvertfall ikke så stort et som bolig lån.

[Gjest ts]

Takk for svar. Jeg skjønner at jeg overreagerer ved å være såret over dette

[Gjest Gjest]

TS: Tror ikke du helt forstår alvoret i å være kausjonist. At de har gått med på å være det for 40.000 er mer enn jeg forstår, og at hun reagerte slikt er fullt ut forståelig.

Hos oss har et stebarn av meg - nå voksen - spurt oss om å være det i forbindelse med et huslån. Det er selvsagt totalt uaktuelt. Skal man ta opp lån må man - etter mitt syn - stå helt ansvarlig for det selv, og ta det ansvaret det er om det misligholdes.

[Gjest XXena]

Heihei,

Mine foreldre står som kausjonist på et studentlån som ligger på ca 40 000. Jeg og sambo tenker på å etterhvert kjøpe et rekkehus sammen, og i den sammenhengen så tenkte jeg på å bake dette ugunstige studielånet inn i huslånet.

Jeg luftet ideen ovenfor min mor, som misforsto og trodde vi ville ha dem som kausjonister på huslånet, og sa direkte at det var helt uaktuelt.

Det var selvfølgelig ikke noe vi hadde planlagt, men jeg ble alikevel såret over at de var så klare på å ikke hjelpe.

Jeg hadde ikke planlagt å spørre dem om å være kausjonister, bare så det er klart..

Hvordan hadde dere reagert om deres foreldre ikke ønsket å stå som kausjonist for dere?

Jeg synes det er relevant, derfor må jeg spørre; hvorfor har du studentlån på 40.000? Har du gjort noe som fører til at Lånekassen ikke vil gi deg lån? I så fall, kan jeg forstå det.

Egentlig kan jeg vel forstå det uansett grunn. Når det er sagt, jeg og samboeren har kjøpt leilighet. De hjalp oss med egenkapital, så vi slapp å ta opp lån, men skulle vi tatt opp lån i banken (vi prøvde det først), hadde vi aldri fått noe som helst.

Å ta kausjon i bolig eller andre store verdier, skjønner jeg at foreldre er skeptisk til. Men jeg vil også si at det avhenger av barnas livssituasjon. Har barnet stabil inntekt, med mulighet for lønnsøkning, fast jobb, og en samboer/ektemann med fast jobb, vil jeg påstå at det er mindre usikkert om barnet var student og enslig.

Det kommer også an på barnets pengebruk vil jeg si. Jeg har selv alltid vært flink til å spare (konfirmasjonspengene mine holdt til jeg var 19!!!), hatt relevant deltidsjobb, aldri tatt opp kredittlån, fått inkassovarsler etc., det gjør jo sitt til at mine foreldre stoler mer på meg, enn for eksempel broren min, som hater å jobbe, aldri gjør en innsats, og bruker alle pengene han får.

[Gjest Huffsa]

Jeg hadde blitt skuffet.

Har en far som tjener mye penger, og som har stått som kausjonist for min søster 2 ganger, på et hus, og et impulskjøp av en veteranbil. Så, kall meg bortsjemt, men jeg hadde blitt skuffa hvis faren min ikke ville stå som kausjonist dersom jeg var fornuftig med penger.

[Gjest ts]

Jeg synes det er relevant, derfor må jeg spørre; hvorfor har du studentlån på 40.000? Har du gjort noe som fører til at Lånekassen ikke vil gi deg lån? I så fall, kan jeg forstå det.

Takk for svar. Det er et privatskolelån.

[Gjest XXena]

Takk for svar. Det er et privatskolelån.

:-)

En ikke-godkjent (NOKUT)-fagskole, vil jeg anta? Ellers får man jo lån fra Lånekassen.

[Gjest Purple Haze]

Jeg har stor forståelse for at folk kvier seg for å stå som kausjonister. Syns egentlig hele ordningen er en uting. Vet om flere som plutselig blir stående ansvarlige for barn/svigerbarns gjeld, og da er man i saksa.

Personlig hadde jeg ikke ønsket å ha andre til å kausjonere for meg heller. Det hadde gjort meg nervøs. Tenk om noe skulle skje, så jeg ikke klarte betjene gjelden min selv, og min gamle far måtte stå ansvarlig for det. Tror ikke jeg hadde klart å se han i øynene etter det.

[Gjest ts]

Det er helt riktig PH, jeg følte det på samme måten, men når min mor misforsto og var så direkte så ble jeg litt såret. Som jeg skrev tidligere så var det ikke planen at de skulle stå som kausjonister

[Gjest Purple Haze]

Det er helt riktig PH, jeg følte det på samme måten, men når min mor misforsto og var så direkte så ble jeg litt såret. Som jeg skrev tidligere så var det ikke planen at de skulle stå som kausjonister

Jeg ser den. Tenker at hun svarte sånn litt for fort, og rett og slett misforsto deg.

[Gjest Glør]

Mine foreldre har alltid sagt at de ikke vil være kausjonister, og det har jeg også full forståelse for. Jeg føler meg heller ikke komfortabel med å være økonomisk i gjeld til mine foreldre etter at jeg ble voksen, så det ville ikke falt meg inn å be om det heller.

Jeg synes også ordningen er en uting, og blir litt irritert når bankene etterlyser det. Enten oppfyller vi kravene og bør få lån, eller så er det nei.

Endret 16. desember 2009 av Glør

[Nigo-san]

Jeg føler meg heller ikke komfortabel med å være økonomisk i gjeld til mine foreldre etter at jeg ble voksen, så det ville ikke falt meg inn å be om det heller.

Den gjelda man står i til sine foreldre i så måte er svært hypotetisk så lenge man betaler når man skal, så jeg følte meg slett ikke i gjeld til noen da mine foreldre var kausjonister (bortsett fra til banken selvsagt, der følte jeg meg veldig, veldig gjeldstynget ).

Jeg synes ikke man kan ta det som en selvfølge at foreldre stiller opp som kausjonister, samtidig er det vanskelig å forstå at noen kategorisk avviser det hvis omstendighetene er de rette. Hadde blitt overrasket dersom jeg ikke fikk den hjelpen da jeg trengte det, og håper veldig å kunne gjøre det samme for mine barn. Så lenge omstendighetene gir rom for det (vi har råd, barna roter ikke med penger osv). For noen er det jo eneste veien inn på boligmarkedet, lik det eller ei. Så jeg skjønner TS litt da hun ble skuffet, samtidig som dette høres mer ut som en misforståelse begge veier.

[Rosalie]

Mamma har alltid vært veldig kategorisk om at det var fullstendig uaktuelt å være kausjonist. Så vi har hatt samboers foreldre som kausjonister, vi. Tror ikke mamma tenkte på konsekvensen av å være såpass kategorisk, dvs. at vi ville fått mye høyere rente på toppbiten av lånet vårt, og hun har vært spakere om det i etterkant.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke blitt skuffet om mine foreldre ikke ønsket å stå som kausjonister fordi de rett og slett ikke har så god råd selv.

Jeg hadde derimot blitt skuffet om svigerfar sa nei til å stå som kausjonist. Han har veldig god råd selv, nedbetalt sitt hus og tjener veldig godt. Vi er flinke med penger, og har klart å jobbe å spare oss opp en del egenkapital til tross for at vi har vært "fattige" studenter i mange år. Vi har absoludt vist at vi er forsvarlige med penger og vil begge gå inn i et stabilt jobbmarked hvor det ikke vil komme nedskjæringer slik at vi kan miste jobbene våre noen gang. Dermed hadde jeg blitt skuffet for at han ikke stolte på oss nok til å stå som kausjonist og gitt oss muligheten til å få et gunstig lån.

For meg handler ikke dette om at vi ikke skal stå ansvarlige for vårt eget lån og ha ham i reserve, det er selvsagt ikke slik vi ser på det. Jeg ser på det som at han har mulighet til å gi oss en god start i boligmarkedet og at det er liten til ingen risiko for ham å gjøre dette. Jeg må innrømme at jeg hadde blitt skuffet om han ikke ønkset å gi oss denne "gaven". Men jeg hadde selvsagt godtatt det om han var i mot at vi ikke skulle stå 100% på egne bein og at han mente det var å gjøre oss en bjørnetjeneste. Godtatt og respektert, men blitt skuffet likevel