Alder og erfaring

[Gjest Gjest]

Ja, men om hun har rett, vil hun jo ikke vite før hun har passert sin topp.

Hun er som sagt i midten av 20-årene nå, og vet ikke hvordan hun vil være, og hvilken sexlyst hun har, når hun er 30, 40 eller 50.

Hun kan uttale seg om hvordan hun tror hun kommer til å ha det i en viss alder, men dette er en av de tingene der bare tiden kan vise om hun har rett.

Jeg tror faktisk at man kan vite det. For noen er det snakk om innstilling rett og slett. Noen har det akkurat slik de vil fordi de vil! Uansett. Akkurat slik holdning til ting kan være avgjørende for om man lykkes på eksamen eller ikke.

[leirbål]

Ja, ungdomlig overmot er en fantastisk kvalitet når du vil ut og erobre verden.

Med alder og erfaring kommer vanligvis en mer forsiktig tilnærming til alt rundt seg.

[Gjest Gjest]

Eldres erfaringer er vanligvis bare tull. Og om de yngre hadde hørt på dem så hadde bedriften gått bakover i tid

I de aller fleste tilfeller har eldre mer å lære av de yngre enn andre veien rundt!

[Gjest Gjest]

tenk kritisk om deres egne erfaringer så går det fint..

det de eldre kaller erfaringer kaller jeg "etablerte sannheter"! at noe har vert galt de siste tjue årene betyr ikke at det må fortsette å vere slik, så når du står der og snakker om "det er bare slik det er" så mister jeg all respekt til deg

[Gjest Gjest]

Jeg tar gjerne imot råd til etterretning, men ser an hva slags person som gir meg disse rådene. Har lagt merke til at det ofte er stor motsetning mellom råd og rådgivere som ikke har blitt spurt om sin mening. Usunne folk gir andre kostholdsråd og kommenterer om de bør legge på seg eller slanke seg, skilte folk gir samlivsråd og folk som ikke kan te seg ordentlig forteller andre hva de bør forandre ved sin personlighet. Slike folk klarer jeg ikke å ta på alvor.

[Gjest Gjest_gjest_*]

I flere tråder her inne den siste tiden, og også ute i den virkelige verden, har jeg lagt merke til at alder har blitt et tema.

Noen ganger er det "eldre" mennesker som sier "bare vent til du blir eldre og får mer erfaring, så vil du se at du har endret syn", men like ofte er det yngre mennesker som nekter å innse at det er enkelte erfaringer man kun kan få gjennom alder.

Yngre mennesker kan godt tenke seg hvordan ting kan være, men de kan ikke vite for sikkert hvordan det kan være før de er der selv.

Og det er den siste gruppen jeg har lyst til å adressere i denne tråden.

For ikke å trekke fram enkelte tråder, kan jeg bruke et par eksempler fra virkeligheten for å vise hva jeg mener.

En kvinne i begynnelsen av 20-årene forteller meg om et problem hun har med sine barn, og lurer på hva hun skal gjøre.

Jeg bruker da mine egne erfaringer, og forteller hvordan jeg opplevde det samme problemet som hun hadde, og hvordan jeg løste det.

Hennes respons er ordrett: "ja, men nå er dine barn store da... det vil ikke fungere på mine mye yngre barn"...

Det er selvsagt riktig at min løsning ikke fungerer på hennes barn, men tror hun virkelig at mine barn ble født som tenåringer? Tror hun virkelig at mine barn aldri har vært små, at jeg har gjennomgått alle stadiene hun gjennomgår nå på et tidligere tidspunkt?

Et annet eksempel er noen yngre kvinner, igjen i begynnelsen av 20-årene, alle av dem samboere eller nygifte, og uten barn, som fortalte en venninne av meg hva hun gjorde feil i ekteskapet sitt, og hvorfor hun nå var nyseparert. Og det gjorde de i påhør av meg, og et par andre på min alder.

De hadde fasiten på hvordan man skulle gå fram for å beholde gløden i ekteskapet...Det var bare å gjøre "slik og sånn", så var det garantert at ekteskapet varte livet ut.

De hadde mange flotte tanker, for all del, men det var tydelig at de fremdeles så for seg en rosenrød hverdag, der sex aldri skulle være en mangelvare, rutiner skulle aldri innhente dem, de skulle alltid sette av tid nok til å pleie forholdet osv... som sagt, mange flotte tanker, men uten tanke for at det er hverdagen som tar knekken på de fleste forhold, og at livet av og til tar uventede vendinger som gjør at ting blir tøffe, og går ut over forholdene.

De var veldig brutale i sin talemåte, og hun som satt der nyseparert og knust ble virkelig såret av deres påståelighet.

Det fantes ingen nyanser i noe av det de sa.

Når noen av oss "eldre" som har vært gift eller i samboerforhold i rundt 20 år, prøvde å fortelle dem at de kanskje burde ha vært gift eller vært i et stabilt forhold i litt mer enn 3-4 år før de uttalte seg, kom kommentaren: "jeg trenger ikke å ha smakt på et jordbær for å vite at det er søtt, og på samme måte trenger jeg ikke å ha vært gift i 70 år for å se hva de har gjort feil!"

Teller ikke erfaring lenger?

Jeg har erfart at yngre menneskers synspunkt er være nyttig i mange sammenhenger, men hvorfor er det så vanskelig for mange yngre å innse at det er enkelte erfaringer man kun kan få fra alder eller tid?

Teller ikke erfaring lenger?

Jeg har erfart at yngre menneskers synspunkt er være nyttig i mange sammenhenger, men hvorfor er det så vanskelig for mange yngre å innse at det er enkelte erfaringer man kun kan få fra alder eller tid?

Her kom jeg på et refreng fra en plate som lå på topp da jeg gikk i 2. real i 1968, Mary Hopkins' Those were the days, de som etter ungdommen møttes igjen etter 40 år: Yes, my friends we're older, but no wiser. Blir vi så mye klokere med årene?

[Gjest Imsdal]

Jeg er i stor grad enig med deg TS. Jeg er "bare" 25 år selv, så noen stor livserfaring har jeg vel ikke enda, men når jeg tenker tilbake på hvordan jeg selv har vært tidligere, må jeg si jeg er glad jeg har forandret meg. Ca. i alderen 14-20 år var det helt uaktuelt å ta imot råd fra andre, og gud hvor pinlig det var når det viste seg at mamma, pappa eller noen andre hadde rett!

Nå må jeg ikke på død og liv ha rett, jeg kan ta imot gode råd fra andre, men jeg (tror) jeg vet hva som er best for meg selv. Jeg vet mer hva jeg står for, noe jeg håper bidrar til at jeg kan ta valg uten å bli påvirket av hva andre mener.

Jeg husker en lærer jeg hadde engang, han sa den verste tiden var 18-20 års alderen, for da er de så påstålige og skal på død og liv ha rett - uansett om de har forutsetninger til å mene noe om saken eller ikke. Jeg føler han var inne på noe der. Jeg går i klasse med en gjeng i den alderen der, og de uttaler seg om alt og de har alltid rett. Det er blant annet en person som uttaler seg om dyrearter hun ikke har vist eksisterte fra før, og noen som uttaler seg om små barn, uten å ha noe erfaring med barn selv.

Men bare av ren nysgjerrighet TS, husker du selv da du var nybakt mor for første gang, og alle skulle gi deg gode råd? Hvordan opplevde du det?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Men bare av ren nysgjerrighet TS, husker du selv da du var nybakt mor for første gang, og alle skulle gi deg gode råd? Hvordan opplevde du det?

Jeg husker godt da jeg var nybakt mor, men jeg fikk nesten ingen uønskede råd den gangen...

Jeg var den første i min "gjeng" som fikk barn, så venninner ga meg egentlig ikke råd, mens min mor, svigermor, og andre "eldre" ga bare råd hvis jeg spurte... og spurte gjorde jeg ofte.

Det eneste venninnene mine kritiserte høylydt, var at vi praktiserte samsoving (huffameg), og at jeg introduserte grøt allerede da han var 8-9 uker gammel (etter helsesøsters anbefaling). Venninnene mine jobbet i barnehage, og de VISSTE at slikt gjorde man bare ikke.

Da ga jeg klar beskjed om at jeg skulle lytte på dem den dagen de visste hva de snakket om, før den tid kunne de holde munn!

Jeg var nok ikke så snill mot dem den gangen, men tilga meg raskt, og da de selv fikk barn, skjønte de hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde den gangen.

[Christiane_W]

Du har selvsagt rett når det kommer til påståelighet og skråsikkerhet, det er personlige egenskaper som ikke er aldersbetinget.

Men det er litt på siden av temaet i denne tråden.

Leser du 3. innlegget over ditt, ser du at en (yngre) person hevder at 40-åringers (og eldres) livserfaring er utdatert og tilnærmet verdiløs, fordi problemstillingene i dagens samfunn er mer sammensatte enn før.

Denne uttalelsen belyser trådens tema veldig godt.

Ser du nyanseforskjellen i hva du belyser, og hva den gjesten jeg viser til sier?

Du snakker om en personlig egenskap hos enkeltindivider, mens tråden egentlig handler om en oppfatning hos enkelte yngre mennesker om at de vet best, og at "eldre" menneskers liv og livserfaring er utdatert, fordi "samfunnet har endret seg".

(Les svaret jeg ga den gjesten)

Du får unnskylde at jeg sporet av - det var virkelig ikke meningen, men nå skal jeg gjøre det litt igjen for å forklare litt mer hva jeg mener:-)

Jeg skjønner absolutt hva du mener, og er enig i at det nok er en del unge som mener de eldres erfaringer er utdaterte og dermed ikke verdt så mye, men poenget mitt var bare at det finnes mange eldre som ikke ser at de yngres erfaringer faktisk kan være verdt noe også (selv om de ikke har så mye erfaring enda).

Tenåringer vil vel "alltid" være lite lydhøre for råd fra den "eldre" generasjonen, men det er vel en del av det å vokse opp at man må gjøre egne erfaringer og feile selv. Man lærer sjelden av andres feil, man må erfare det selv. De fleste blir jo litt mer ydmyke med årene, etterhvert som man får litt livserfaring selv, men jeg har følelsen av at enkelte blir som trassige tenåringer igjen når de blir eldre. Jeg kjenner i alle fall flere "gamlinger" som synes alt vi "unge" sier, gjør og mener er feil - vi er jo bare unge og dumme og har ikke opplevd det de har opplevd.

For å si som en bekjent av meg:

Respekt har ikke noe med alder å gjøre - det er noe man gjør seg fortjent til.

[tineline]

Jeg har selv opplevd mange synspunkter som "du kommer nok ikke til å være sosialist bestandig" eller "det kan jo hende du vil ha barn likevel, en gang".

Disse kommentarene kommer alltid fra folk som er rundt 50 eller eldre. Selv er jeg 30, og ingen av mine venner har kommer noengang med kommentarer i nærheten av dette. Jeg er lei av å høre at jeg ikke vet hva som er best for meg selv, eller hva jeg kommer til å mene om 20 år - akkurat som om en femtiåring kjenner meg bedre.

Jeg tror det er mange ting som spiller inn i livserfaring, og jeg tror også alder kommer LANGT nede på lista. JA, jeg kjenner at det hjelper å bli voksen med hensyn til en del situasjoner, men jeg merker også at jeg syns eldre folk er mindre frisynt og mer bundet til etablerte sannheter. Faktisk syns jeg det er utdannelse som virker å ha noe å si, og også hva slags utdannelse. En psykologvenninne av meg har vært svært innsiktsfull bestandig (og hun er også bare 30), mens andre venner med mindre menneske-/kulturorientert utdannelse ofte har et snevrere menneskesyn i mine øyne. Men så er jeg jo kulturutdannet selv, og mine synspunkter stemmer nok ofte bedre overens med disse menneskene.

Jeg er i alle fall luta lei av å få gjentatte beskjeder om at jeg ikke kan ta beslutninger om mitt eget liv før jeg er ca 78.