Alder og erfaring

[leirbål]

Ja det har mye med personlighet å gjøre det er jeg enig i.

Det er også noen som "lever det samme året om igjen femti ganger", og noen som suger til seg og lærer av de erfaringene livet gir.

Så jeg vil ikke si meg enig i at gammel alltid er klok.

Men de fleste har mer livserfaring og et større perspektiv på livet etterhvert som årene går.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg tror dette også har mye med personlighet og hva slags mennesketype man er å gjøre. Enkelte mennesker er jo mer påståelige og bedrevitende enn andre, og dette har ikke noe med alder å gjøre.

Mormoren min er for eksempel snart 80 år og hun mener at hennes meninger er de eneste rette og at alle skal gjøre alt på hennes måte. Det nytter ikke å forsøke å diskutere med henne, hun vet best og sånn er det! Farmor er derimot langt mer ydmyk og det går an å snakke med henne uten at hun bare avfeier deg som ung og dum.

Du har selvsagt rett når det kommer til påståelighet og skråsikkerhet, det er personlige egenskaper som ikke er aldersbetinget.

Men det er litt på siden av temaet i denne tråden.

Leser du 3. innlegget over ditt, ser du at en (yngre) person hevder at 40-åringers (og eldres) livserfaring er utdatert og tilnærmet verdiløs, fordi problemstillingene i dagens samfunn er mer sammensatte enn før.

Denne uttalelsen belyser trådens tema veldig godt.

Ser du nyanseforskjellen i hva du belyser, og hva den gjesten jeg viser til sier?

Du snakker om en personlig egenskap hos enkeltindivider, mens tråden egentlig handler om en oppfatning hos enkelte yngre mennesker om at de vet best, og at "eldre" menneskers liv og livserfaring er utdatert, fordi "samfunnet har endret seg".

(Les svaret jeg ga den gjesten)

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ja det har mye med personlighet å gjøre det er jeg enig i.

Det er også noen som "lever det samme året om igjen femti ganger", og noen som suger til seg og lærer av de erfaringene livet gir.

Så jeg vil ikke si meg enig i at gammel alltid er klok.

Men de fleste har mer livserfaring og et større perspektiv på livet etterhvert som årene går.

Et enda bedre svar enn jeg klarte å gi.

[Gjest Gjest]

Denne påstanden kan sammenlignes med en 16-åring som forteller sin mor at "du vet ikke hvordan det er å være ung og forelsket"... akkurat som om mor aldri har vært ung, og hvis hun har vært ung, så har hun i alle fall aldri vært forelsket...

Mor vet utmerket godt hvordan det er å være ung og forelsket... hun vet hvor sterk og altoppslukende de første forelskelsene oppleves.

Men hun vet også at det er sjeldent at den første ungdomsforelskelsen er varig, og hun har selv opplevd at det som oppleves som det største i livet temmelig raskt blir avløst av en ny og enda større opplevelse i det neste, og at da vil "det største i livet" bli nedgradert til en bagatell, fordi sammenligningsgrunnlaget har blitt større.

Hoho, dette kjenner jeg meg igjen i. I går fant jeg nemlig min gamle dagbok som jeg skrev i fra og til over flere år fra jeg var 12. Har ikke tall på antall gutter som jeg "elsket" og som jeg skulle være sammen med resten av livet. For ikke å snakke om alle gangene jeg trodde jeg skulle dø av kjærlighetssorg og synes alt var helt jævlig. Det verste var selvfølgelig at mamma og pappa ikke forsto meg

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hoho, dette kjenner jeg meg igjen i. I går fant jeg nemlig min gamle dagbok som jeg skrev i fra og til over flere år fra jeg var 12. Har ikke tall på antall gutter som jeg "elsket" og som jeg skulle være sammen med resten av livet. For ikke å snakke om alle gangene jeg trodde jeg skulle dø av kjærlighetssorg og synes alt var helt jævlig. Det verste var selvfølgelig at mamma og pappa ikke forsto meg

Nettopp!

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men bare det faktum at du kjente deg igjen og kan le av det, tyder på at du har passert 16.

På nøyaktig samme måte opplever de aller fleste av oss å se tilbake med en liten latter etter hvert som vi blir eldre, får mer erfaringer, og større sammenligningsgrunnlag.

Om 10-20 år, vil jeg sikkert se tilbake på det jeg skriver nå, og le for meg selv mens jeg tenker: "var du virkelig så påståelig og naiv på den tiden?"... og enda 10-20 år senere, vil prosessen gjenta seg igjen... alt fordi jeg har fått mer livserfaring, og større sammenligningsgrunnlag.

Perspektivet forandret seg underveis.

[Anaconda]

Flott innlegg

Jeg tror det er viktig at vi "unge" (jeg er 25, men barnløs) tenker over at de som har levd lengre kan ha endel å bidra med.

Årsaken til at det blir sånn er nok at alle, gamle som unge, tar utgangspunkt i "sitt" fordi man ikke vet om noe annet, enkelt og greit. Og noen ganger tenker man ikke lengre enn nesa si for å si det sånn, noen litt oftere enn andre

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hoho, dette kjenner jeg meg igjen i. I går fant jeg nemlig min gamle dagbok som jeg skrev i fra og til over flere år fra jeg var 12. Har ikke tall på antall gutter som jeg "elsket" og som jeg skulle være sammen med resten av livet. For ikke å snakke om alle gangene jeg trodde jeg skulle dø av kjærlighetssorg og synes alt var helt jævlig. Det verste var selvfølgelig at mamma og pappa ikke forsto meg

Jeg må bare legge til at jeg også har lest i noen gamle dagbøker fra tenåra den siste tiden, og der sto det med jevne mellomrom:

Denne gangen er det virkelig LOVE.

NÅ vet jeg hva kjærlighet virkelig er.

De tidligere har bare vært småforelskelser, men da visste jeg ikke hva det ville si å elske noen, så da trodde jeg det var kjærlighet.

Men NÅ vet jeg bedre.

[The Kitten]

Jeg vil tro det er noen erfaringer man kun får gjennom tid. Det jeg synes enkelt gjør feil når de skal gi råd basert på erfaring, er at de tror at det som gjaldt for dem, automatisk vil gjelde for den de gir råd til.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Flott innlegg

Jeg tror det er viktig at vi "unge" (jeg er 25, men barnløs) tenker over at de som har levd lengre kan ha endel å bidra med.

Årsaken til at det blir sånn er nok at alle, gamle som unge, tar utgangspunkt i "sitt" fordi man ikke vet om noe annet, enkelt og greit. Og noen ganger tenker man ikke lengre enn nesa si for å si det sånn, noen litt oftere enn andre

Helt enig.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg vil tro det er noen erfaringer man kun får gjennom tid. Det jeg synes enkelt gjør feil når de skal gi råd basert på erfaring, er at de tror at det som gjaldt for dem, automatisk vil gjelde for den de gir råd til.

Det har du selvsagt helt rett i.

Og mange,både "yngre" og "eldre", bør bli flinkere til å se at det er mange veier som leder til målet.

[Gjest XXena]

Teller ikke erfaring lenger?

Jeg har erfart at yngre menneskers synspunkt er være nyttig i mange sammenhenger, men hvorfor er det så vanskelig for mange yngre å innse at det er enkelte erfaringer man kun kan få fra alder eller tid?

Jo, erfaring teller! Det er en god grunn til at jeg heller spør foreldrene mine om råd, enn venninner, i noen saker. Nettopp fordi jeg vet at de har livserfaring, og svarer meg på en mer konstruktiv måte enn venninnene mine. Mamma og pappa gir meg sannheten, den usminkede sannheten, samme om jeg vil det eller ikke. Jeg kan tenke at de er kyniske, og at de ikke gir meg det svaret jeg vil ha, men jeg setter like fullt pris på det.

Jeg er imidlertid ikke enig i at eldre kvinner kan sette seg inn i alle situasjoner vi unge opplever. Jeg får for eksempel ofte høre at jeg er et friskt pust på jobb, fordi jeg husker ting fra ungdomstida, som de andre ikke gjør. Jeg er dessuten mer teknisk, og kjenner press på kropp etc. mer på kroppen enn damer i mammas generasjon gjorde. (For å ta noen random eksempler)

Det dummeste jeg opplever, er dog mennesker som tror de vet alt, og sitter med alle svarene, uavhengig av alder og erfaring.

Man kan gjerne få barn, men det betyr ikke at man sitter med den hele og fulle universale sannhet. (Når det er sagt, de som har gjort det, vet mer enn oss barnløse).

Så, ja, jeg mener at livserfaring og alder betyr mye, men som andre sier, personlighet, evne til å reflektere etc. spiller også inn. Jeg får høre av mange mine venner at jeg er betraktelig reflektert/har mer livserfaring enn andre på rundt 30. Og jeg er 21!

Endret 16. desember 2009 av XXena

[Gjest Gjest_jada_*]

Jo eldre man blir og jo mer utdanning man tar jo mer innser man så lite man vet og kan.

Husker feks da jeg gikk videregående og hadde faget sosialøkonomi. Var på besøk hos besteforeldrene mine og prøvde å gi dem litt grunnleggende innføring i verdensøkonomien. Kjenner jeg blir flau bare jeg tenker på det.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jo eldre man blir og jo mer utdanning man tar jo mer innser man så lite man vet og kan.

Husker feks da jeg gikk videregående og hadde faget sosialøkonomi. Var på besøk hos besteforeldrene mine og prøvde å gi dem litt grunnleggende innføring i verdensøkonomien. Kjenner jeg blir flau bare jeg tenker på det.

Been there, done that...

Jeg husker også da jeg begynte på lærerskolen som 18-åring, og presterte å belære mamma og tante om riktig barneoppdragelse.

[vidvandre]

Jo eldre man blir og jo mer utdanning man tar jo mer innser man så lite man vet og kan.

Det der er veldig sant.

[Gjest Gjest]

Et ypperlig eksempel på hva denne tråden handler om.

Her uttaler du deg om en erfaring som KUN alder kan gi, for hva vet "yngre" om hvor komplekse og sammensatte problemstillingene var for 20-30 eller 40 år siden?

En annen ting er at man slutter heller ikke å samle erfaringer etter at man fyller 35-40, så selv om problemstillingene har endret seg de siste 20 årene, så vil en "eldre" person ha like mye "ny" erfaring som en "yngre" person har, men de har også "gammel" erfaring i tillegg...

Denne påstanden kan sammenlignes med en 16-åring som forteller sin mor at "du vet ikke hvordan det er å være ung og forelsket"... akkurat som om mor aldri har vært ung, og hvis hun har vært ung, så har hun i alle fall aldri vært forelsket...

Mor vet utmerket godt hvordan det er å være ung og forelsket... hun vet hvor sterk og altoppslukende de første forelskelsene oppleves.

Men hun vet også at det er sjeldent at den første ungdomsforelskelsen er varig, og hun har selv opplevd at det som oppleves som det største i livet temmelig raskt blir avløst av en ny og enda større opplevelse i det neste, og at da vil "det største i livet" bli nedgradert til en bagatell, fordi sammenligningsgrunnlaget har blitt større.

Mennesker har gjort det samme opp i gjennom alle år, men når man blir "eldre" innser man ofte at selv om ytre omstendigheter har endret seg, vil kjernen i problemet ofte være det samme.

Det er en del av livets gang, det er slik det alltid har vært, og alltid kommer til å være, men jeg synes det er litt morsomt når noen "yngre" mennesker bagatelliserer "eldres" erfaringer på samme måte som du gjør i ditt innlegg, fordi "livet er mer komplisert nå", når de ikke har erfart hvordan det var før.

Se det... Jeg er straks 40 år. Og bruker min ERFARING av å ha gått på en smell, fordi jeg ikke tok i betraktning, at "bad newa travels with the speed of light" i dag. Det gjorde det ikke for snaue 20 år siden. Følgelig hjalp det lite at kjernen i problemet var det samme, når virkningen ble fullstendig annerledes. Den gangen kunne man i større grad kontrollere flere faktorer enn man kan i dag. Blandt annet hilsen Facebook, twitter, mobil osv. Det er noe med at "tran virket for snuen" så la oss ta tran for beinbruddet også.

At min mor vet hvordan det var å være forelsket "til døden" gir henne fortsatt ikke lov til å bagatellisere meg og mine følelser som 12åring. Hvilket folk med "erfaring" svært ofte gjør, istedet for å trøste når det trenges trøst...

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg er nok en av de yngre (dvs fortsett under 30), og jeg tror absolutt ikke at jeg har svar til alt. Men kan nok tilstå at jeg har noen meninger over hva jeg synes er rett og galt og hvordan jeg tenker å ha det i forholdet mitt. Om jeg ikke hadde meninger om dette hadde det jo vært helt feil? Er ikke det en del av lærekurven at man har meninger og må revurdere dem etter hvert?

Dere som er de 'eldre' (jeg hadde nok ikke kalt noen på 40-50 for gammel, men må jo her for å skille litt) - hadde ikke dere mødre som tenkte akkurat det samme en gang?

Men jeg tenker også at alder er ikke ensbetydende med at man har lært noe av feilene sine. Ser godt voskne mennesker som gjør de samme feilene om igjen og om igjen og det virker som om de ikke har fått noe med seg fra siste gang. Jeg ser folk som ser ut til å miste fatninger helt etter fylte 50 (ser ut som om de savner noe fra de 20-årene heh). Så jeg tror ikke man kan påstå at man automatisk vet bedre fordi man er eldre. Noen gjør det - ja, men ikke alle.

Kan jeg få bedre råd om kjærlighetssorg fra en på 45 som har bare vært forelsket i sin egen mann, eller kanskje fra en på 26 som har vært samboer for 5 år og slått opp med samboeren og endelig kommet over dette? Er det automatisk at den på 45 har mer erfaring på kjærlighetssorg? Til en viss grad har jo den på 45 sett mer av livet og har mer generell erfaring, men det å ha sett mer av livet er ikke ensbetydende med å ha erfart mye av alt. Det skjer faktisk noen ganger at de yngre har mer erfaring på noen områder.

Og nå spekulerer jeg litt - kanskje de yngre også noen ganger avvisses litt for fort fordi de er unge?

Men det kan jo også være at de på 20 er litt mer bastante enn vi som nærmer seg 30 etter hvert

Jeg har tenkt veldig lenge på hva jeg skal svare på innlegget ditt, fordi vi er jo veldig enige, og mye av det du sier har jeg sagt med andre ord tidligere i tråden.

Ja, det er klart at yngre av og til blir avvist litt for fort, men er det fordi de er yngre, eller er det fordi deres argumentasjon bærer preg av alderen, og at det derfor er vanskelig å si i mot på grunn av deres manglende vilje til å se ting fra et annet ståsted enn sitt eget?

Jeg tenkte jeg skulle la være å trekke fram innlegg fra forumet, men det ser ut til at jeg må gjøre det likevel for å illustrere hva jeg mener...

I en tråd ble det vist til at hovedtyngden av kvinner har sin seksuelle topp i 40-årene.

Jeg, som er en kvinne i 40-årene, kan bekrefte at dette forskningsresultatet har en sannhet i seg, siden jeg selv har opplevd både 20-årene og 30-årene, og jeg vet at uansett hvor glad jeg var i sex da, så nyter jeg det enda bedre nå (selv om jeg ikke trodde det var mulig da jeg var 25-30).

Selvsagt er det individuelle forskjeller, og at noen har sin seksuelle topp i 30-årene, mens andre har den i 50-årene, men likevel gjenstår det som et faktum at gjennomsnittsalderen er 40-årene.

Dette ble blankt avvist av en "yngre" kvinne, som hardnakket påsto at sexlyst var individuell, og ingen kunne sin noen om hennes sexlyst på bakgrunn av undersøkelser/forskning.

Jeg forsto det slik at hun var i midten av 20-årene, og hun var ikke villig til å høre på at hun kanskje ville føle det annerledes om 10-15 år, fordi hun da hadde erfart mer.

Hun hadde sin seksuelle topp NÅ, og ingen skulle motsi henne på det!

Kanskje har hun rett (jeg håper ikke det for hennes del), men mest sannsynlig vil hun ha endret syn om noen få år...

Hun ble rast avvist, men var det fordi hun var ung, eller var det fordi hennes argumentasjon bar preg av allvitenhet, skråsikkerhet, og fordi hun avfeide alle som fortalte at deres erfaring var at forskningsresultatene var riktige med angrep, fordi "vi visste ikke hvor sterk hennes sexlyst var nå..."?

Dette ble kronglete forklart, men jeg håper du skjønner hva jeg mener...

Er det deres unge alder som gjør at de blir avspist, eller er det på grunn av manglende vilje til å se at enkelte ting kan kun alderen gi svar på?

[Cordelia]

Årsaken til at det blir sånn er nok at alle, gamle som unge, tar utgangspunkt i "sitt" fordi man ikke vet om noe annet, enkelt og greit. Og noen ganger tenker man ikke lengre enn nesa si for å si det sånn, noen litt oftere enn andre icon_wink.gif

Jeg vil tro det er noen erfaringer man kun får gjennom tid. Det jeg synes enkelt gjør feil når de skal gi råd basert på erfaring, er at de tror at det som gjaldt for dem, automatisk vil gjelde for den de gir råd til.

Så, ja, jeg mener at livserfaring og alder betyr mye, men som andre sier, personlighet, evne til å reflektere etc. spiller også inn.

Enig i disse her. Livserfaring er selfølgelig noe av det viktigste en får her i livet. Jeg har selv funnet ut at jeg ikke kan dø av kjærlighetssorg, jeg vet bedre hva et ordentlig vennskap er. Litt mindre naiv.

Men på den annen side. Det er ikke sikkert den personen med 20 års ekteskap bak seg kjenner har vært i akkurat samme situasjonen som den yngre. Kanskje kjenner den med det fireårige ekteskapet bedre til hvordan det er å sjonglere et travelt hverdagsliv med tidsklemma og små barn. Eller rett og slett kan bare bidra med et annet perspektiv på det hele.

Det finnes sikkert 20 åringer som har et mer modent syn på ting enn meg som nærmer meg mine 30, samtidig som jeg ser 40-50 åringer som gjør utrolig lite gjennomtenkte ting.

Det er en del av livets gang, det er slik det alltid har vært, og alltid kommer til å være, men jeg synes det er litt morsomt når noen "yngre" mennesker bagatelliserer "eldres" erfaringer på samme måte som du gjør i ditt innlegg, fordi "livet er mer komplisert nå", når de ikke har erfart hvordan det var før. Happy.gif

At min mor vet hvordan det var å være forelsket "til døden" gir henne fortsatt ikke lov til å bagatellisere meg og mine følelser som 12åring. Hvilket folk med "erfaring" svært ofte gjør, istedet for å trøste når det trenges trøst...

Ikke sant, det går begge veier.

Bedrevitende mennesker er ganske usmakelig uansett alder synes nå jeg. De yngre har nå ihvertfall en unnskyldning.

Tror vi alle har noe å bidra med uansett alder jeg. Det beste en kan gjøre er vel å høre på flere sider og så ta avgjørelsene selv. Det er tross alt en eget liv en lever(og den som kjenner det best), ikke andres.

Endret 16. desember 2009 av Cordelia

[Gjest Gjest]

Tror vi alle har noe å bidra med uansett alder jeg. Det beste en kan gjøre er vel å høre på flere sider og så ta avgjørelsene selv. Det er tross alt en eget liv en lever(og den som kjenner det best), ikke andres.

Kjerring på snart 40 over her igjen. Her sa du det jeg tenkte og ikke helt fikk sagt egentlig.

Jenta fra "sex-eksemplet" over her (for et ord!) kanskje den unge jenta faktisk HADDE rett om seg selv den gangen? Og ville fastholdt det når hun ble 40, en del kvinner mister og sexlysten når de kommer over barneproduksjon og går mot menopause. Om hun kjente seg selv godt, hvordan føles det ikke da å høre fra en på 40 at JODA.. vent til du kommer dit! Jeg har opplevd dette selv mange ganger, og funnet at jeg hadde rett om meg selv den gangen..

Og så har jeg bommet når jeg HAR stolt på alderens erfaring. Min svigermor har fortalt så mange historier om seg selv da hun som 17åring satt med min mann, i SIN svigermors hus. Og jeg stolte 100% på at med DEN erfaringen, så skulle det gå som smurt å få barn med henne som farmor.

Når vi kom dit gjorde dama NØYAKTIG slik henne svigermor hadde gjort mot henne uten å blunke, og ble akkurat like snurt og vanskelig ovenfor oss. Som hun hadde selv sittet og beskrevet for meg at hennes svigermor var. *overgitt*

[Gjest Gjest]

Jenta fra "sex-eksemplet" over her (for et ord!) kanskje den unge jenta faktisk HADDE rett om seg selv den gangen? Og ville fastholdt det når hun ble 40, en del kvinner mister og sexlysten når de kommer over barneproduksjon og går mot menopause. Om hun kjente seg selv godt, hvordan føles det ikke da å høre fra en på 40 at JODA.. vent til du kommer dit! Jeg har opplevd dette selv mange ganger, og funnet at jeg hadde rett om meg selv den gangen..

Ja, men om hun har rett, vil hun jo ikke vite før hun har passert sin topp.

Hun er som sagt i midten av 20-årene nå, og vet ikke hvordan hun vil være, og hvilken sexlyst hun har, når hun er 30, 40 eller 50.

Hun kan uttale seg om hvordan hun tror hun kommer til å ha det i en viss alder, men dette er en av de tingene der bare tiden kan vise om hun har rett.

[Vera Vinge]

Jo eldre man blir og jo mer utdanning man tar jo mer innser man så lite man vet og kan.

Husker feks da jeg gikk videregående og hadde faget sosialøkonomi. Var på besøk hos besteforeldrene mine og prøvde å gi dem litt grunnleggende innføring i verdensøkonomien. Kjenner jeg blir flau bare jeg tenker på det.

Hvorfor skal du bli flau over det? Du hadde selvsagt ikke hele oversikten over verdensøkonomien, men det kan vel likevel være du hadde mer forståelse enn besteforeldrene dine? Voksne folk er da ikke oppdatert eller utlært på alle områder bare fordi de har levd lenge. Jeg syns uansett det er noe flott med ungdommelig overmot også, at man kanskje trenger det for å tørre å gå ut i den tøffe verden.