lettere akseptert om du dreper i selvforsvar

[summermel]

hva årsaken være til at folk har lettere for å akseptere at noen dreper i selvforsvar enn at noen tyvlåner en bil ?

[Gjest beatme]

hva årsaken være til at folk har lettere for å akseptere at noen dreper i selvforsvar enn at noen tyvlåner en bil ?

Fordi selvorsvar og nødverge alltid er lov. Hvis en person prøver å drepe meg, har jeg selvfølgelig min fulle rett til å drepe han hvis det er det jeg må for å overleve selv. Hvis du må tyvlåne en bil for å overleve selv, så er det også greit.

[Gjest Gjest]

Som forrige taler sa: det har med årsaken til handlingen. Om det står om liv og død vil nok både drap og stjeling av bil aksepteres.

[Gjest witness93]

Mange er sikkert uenige med meg i dette, men jeg tror at alle er i stand til å drepe-til et viss punkt så klart.

I selvforsvar kan man vel gjøre det utruligste, det samme i raseri? ofte så mener man vel ikke å drepe personen heller, det bare skjer.

men å gå å planlegge et drap, blir jo plutselig mye værre, da mener man det virkelig, å da har jeg ikke så mye til overs for sånne personer.

om du tyvlåner en bil(hvilket jeg egentlig ikke ser på som slemt, bare idiotisk) er du jo bare...lite beteknsom! det er en idiotisk handling som det ikke finnes noen særlig fornuftig forklaring bak,spørr du meg hvertfal.

ved drap er det ofte en "historie" bak.

men herregud, nei jeg forsvarer ikke drap, på noen som helst måte, prøver bare å få fram det jeg mener. At å drepe i selvforsvar / raseri ikke er like ille som å planlegge en drap, å virkelig gå til handling. Å stjele en bil er idiotisk, det er all type stjeling, hvorfor gjøre det liksom?

[summermel]

takk for svar

Jeg holder på med en skole oppgave, og dette var et av spørsmålene som vi skulle greie ut om. Jeg hadde skrevet det samme som dere nevner her, men kom liksom ikke noe lengre. Det er vanskelig å skal skrive MASSE om dette synes jeg, vet ikke helt hva mer jeg kan skrive. hmm

[Gjest Gjest_P_*]

Kanskje det å tyvlåne en bil viser mangel på respekt for andres siendom, noe som i seg selv er dårlig moral, men ikke direkte skadelig for noen. Selvforsvar handler ikke om mord, men om redsel for eget liv, og sier dermed ikke noe om din moral.

[Bellatrix]

Det ligger vel ganske godt forankret i oss rent biologisk å forsvare oss selv om vi står i fare for å dø. Det samme kan ikke sies om å stjele en bil, selv om man selvsagt også kan stjele en bil for å redde sitt eget liv.

[Gjest beatme]

takk for svar

Jeg holder på med en skole oppgave, og dette var et av spørsmålene som vi skulle greie ut om. Jeg hadde skrevet det samme som dere nevner her, men kom liksom ikke noe lengre. Det er vanskelig å skal skrive MASSE om dette synes jeg, vet ikke helt hva mer jeg kan skrive. hmm

Er dette virkelig en skoleoppgave? Går du i tredje klasse på barneskolen? :klø:

[summermel]

Er dette virkelig en skoleoppgave? Går du i tredje klasse på barneskolen? :klø:

hehe, nei dette er en utroolig liten del av en oppgave.. det var bare noe man skulle skrive litt om, og jeg fikk ikke til å ordlegge meg helt når jeg skulle skrive det, derfor lurte jeg litt på hva dere mente..

Og dessuten kom jeg til å tenke på spørsmålet, det var ganske interessant synes jeg, og verdt å diskutere

[Gjest Gjest]

I selvforsvar kan man vel gjøre det utruligste, det samme i raseri? ofte så mener man vel ikke å drepe personen heller, det bare skjer.

Det er nok liten aksept for raseri-drap. Det viser jo bare en ekstrem mangel på disiplin og selvkontroll. Å drepe noen er det verste du kan gjøre, og da nytter det bare ikke å forsvare seg med at man "var så forbanna og så svartnet det" og alt det tullet mordere forteller seg selv for å skrive bort ansvar.

Å si at et drap "bare skjedde" er også i samme gate, det vil nok bli sett på som mye verre enn tyvlån av bil f. eks.

Hvem vil vel tilbringe tid med noen som drepte noen fordi "det bare skjedde"?

Selvforsvar hvor angriperen hadde intensjoner om å drepe er den eneste aksepterte drepingen man kan slippe unna med.

[Gjest beatme]

Det er nok liten aksept for raseri-drap. Det viser jo bare en ekstrem mangel på disiplin og selvkontroll. Å drepe noen er det verste du kan gjøre, og da nytter det bare ikke å forsvare seg med at man "var så forbanna og så svartnet det" og alt det tullet mordere forteller seg selv for å skrive bort ansvar.

Å si at et drap "bare skjedde" er også i samme gate, det vil nok bli sett på som mye verre enn tyvlån av bil f. eks.

Hvem vil vel tilbringe tid med noen som drepte noen fordi "det bare skjedde"?

Selvforsvar hvor angriperen hadde intensjoner om å drepe er den eneste aksepterte drepingen man kan slippe unna med.

Jeg vil si det er ok hvis han har som intensjon å gi deg livsvarige skader også. F.eks, hvis man kan bli blind, lam, osv.

[Lisama]

Jeg vil si det er ok hvis han har som intensjon å gi deg livsvarige skader også. F.eks, hvis man kan bli blind, lam, osv.

Da blir vel spørsmålet: hvordan vet du hva intensjonene til gjerningsmannen er? Uansett er loven klar på dette punktet. Og selvsagt er det lettere å akseptere at du dreper i selvforsvar enn at du tyvlåner en bil. Den ene handlingen gjør du for å beskytte deg selv, den andre gjør du av ren idioti, med mindre du trenger å tyvlåne bilen fordi det står om ditt eller en annens liv.

[Gjest Gjest]

Da blir vel spørsmålet: hvordan vet du hva intensjonene til gjerningsmannen er?

Hva er poenget med et slikt spørsmål? Det finnes jo ingen fasit på slike ting, og tusenvis av forskjellige scenarioer. Det spørsmålet er jo egentlig fullstendig ubrukelig, med mindre du ser på hver enkelt gjerningsmanns oppførsel og handlinger individuelt.

[Lisama]

Nettopp. En kan ikke vite om gjerningspersonen vil drepe deg eller bare gi deg livsvarige skader.

[Gjest Gjest_P_*]

Det er vel nok at du tror at han vil drepe deg, er det ikke?

Du trenger ikke bevise at han hadde det som mål, men at handlingene hans gjorde at du ikke kunne tvile på det.

[Lisama]

Det er vel nok at du tror at han vil drepe deg, er det ikke?

Du trenger ikke bevise at han hadde det som mål, men at handlingene hans gjorde at du ikke kunne tvile på det.

Loven sier at du skal ikke gjøre mer skade enn nødvendig for å beskytte deg. Nødverge er kun lovlig hvis du avverger et ulovlig angrep, og ikke går ut over hva som er forsvarlig utifra situasjonen.

[Gjest Gjest]

Nettopp. En kan ikke vite om gjerningspersonen vil drepe deg eller bare gi deg livsvarige skader.

Det var ikke poenget mitt. Poenget er at man kan finne på tusenvis av scenarioer for hvordan en mulig drapsmann oppfører seg.

Spørsmålet om hvordan du kan vite gjerningsmannens intensjon er derfor et ubrukelig spørsmål, fordi det er umulig å svare på når du sitter bak en dataskjerm og poster på kvinneguiden. Det vet du først når du er ute i den virkelige verden.

Selvfølgelig kan man dra fram tonnevis av situasjoner hvor folk hadde en synlig intensjon om å drepe før de faktisk gjennomførte det, eller ble stoppet.

[Question]

Det er nok liten aksept for raseri-drap. Det viser jo bare en ekstrem mangel på disiplin og selvkontroll. Å drepe noen er det verste du kan gjøre, og da nytter det bare ikke å forsvare seg med at man "var så forbanna og så svartnet det" og alt det tullet mordere forteller seg selv for å skrive bort ansvar.

Å si at et drap "bare skjedde" er også i samme gate, det vil nok bli sett på som mye verre enn tyvlån av bil f. eks.

Hvem vil vel tilbringe tid med noen som drepte noen fordi "det bare skjedde"?

Selvforsvar hvor angriperen hadde intensjoner om å drepe er den eneste aksepterte drepingen man kan slippe unna med.

Merker at jeg er mye enig med dette. Likevel vil jeg si at det er flere situasjoner hvor det kan være rimelig. Et godt eksempel er den saken i Sverige der en hel familie ble mobbet så heftig over så lang tid at faren til slutt, i en ekstrem situasjon, klikket fullstendig og skjøt mot de ansvarlige slik at en 15-åring ble drept og en annen skadet. Merket at jeg hadde store vanskeligheter med å bygge opp noen sympati med de som ble skutt når jeg leste historien.

[Lisama]

Det var ikke poenget mitt. Poenget er at man kan finne på tusenvis av scenarioer for hvordan en mulig drapsmann oppfører seg.

Spørsmålet om hvordan du kan vite gjerningsmannens intensjon er derfor et ubrukelig spørsmål, fordi det er umulig å svare på når du sitter bak en dataskjerm og poster på kvinneguiden. Det vet du først når du er ute i den virkelige verden.

Selvfølgelig kan man dra fram tonnevis av situasjoner hvor folk hadde en synlig intensjon om å drepe før de faktisk gjennomførte det, eller ble stoppet.

Merker at du ikke ser hvor jeg vil hen. Jeg svarte på beatme sitt innlegg hvor h*n sier at nødverge er ok hvis gjerningspersonen har som intensjon å bare gi deg livsvarige skader. Dette er selvsagt riktig, men i mange situasjoner er det vanskelig å vite hva gjerningspersonen vil; drepe eller påføre alvorlige og livstruende skader. Hvordan kan jeg vite om gjerningspersonen bare vil lamme meg istedetfor å drepe meg? Uansett vil jeg gjøre det som kreves for å unngå at skaden skjer.

[Lisama]

Merker at jeg er mye enig med dette. Likevel vil jeg si at det er flere situasjoner hvor det kan være rimelig. Et godt eksempel er den saken i Sverige der en hel familie ble mobbet så heftig over så lang tid at faren til slutt, i en ekstrem situasjon, klikket fullstendig og skjøt mot de ansvarlige slik at en 15-åring ble drept og en annen skadet. Merket at jeg hadde store vanskeligheter med å bygge opp noen sympati med de som ble skutt når jeg leste historien.

Fra et menneskelig synspunkt er jeg helt enig med deg, Hadde nok selv blitt ganske så rasende og kunne tydd til lignende midler hvis det samme hadde skjedd meg og min famiie. Men ser vi på loven så er denne handlingen uakseptabel, på grunn av at faren reagerer langt over hva som er forsvarlig i situasjonen.