Vi skal flytte med tre barn! Hvordan skal dette gå? Tips og råd mottas med takk!

[Gjest Gjest_Sala_*]

Da er endelig avgjørelsen tatt. Vi har veid mye for og imot, men har nå tatt avgjørelsen om å flytte fra hjemmet vårt de siste 6 årene, til et nybygd hus. Ungene var 1 og 3 år (minstemann var ikke født) da vi flyttet her vi bor nå. Det vil si at vi på sett og vis "river dem opp" fra de omgivelsene de kjenner aller best. De to eldste må bytte skole, minstemann må bytte barnehage.

En av grunnene til at vi flytter er eldstemanns klasse. Han går i en MEGET spesiell klasse. Det er få elever i klassen, men nærmer halvparten har alt fra adferdsvansker til tunge diagnoser. Det er til stadighet foreldremøter ol, fordi klassemiljøet er så hardt. Eldstemanns dag består i mye irettesetting dagen lang. Han er en rolig og veloppdratt gutt og vi har merket det siste året at han blir mer og mer utenfor sosialt. Han blir på sett og vis stengt litt utenfor, fordi han ikke vil være med på ugang, han banner heller ikke (noe flertallet av de andre elevene gjør i STOR grad!!)Han virker smånervøs i samspill med andre barn. Han foretrekker voksenkontakt. Dette velger vi å tro at kommer av den spesielle klassen han går i, og det er ingen mulighet for han å bytte klasse internt på skolen.

Det jeg lurer på er om noen av dere har flyttet i 7-9 års alderen? Hvordan opplevde dere det? Hvordan var det å få nye venner (dette er jeg veldig nervøs for, hva om det ikke blir bedre for gutten vår...)? Hva ville dere gjort for å hjelpe ungene å integreres i det nye miljøet? Vi skal på besøk på den nye skolen en dag til våren, de begynner i august. Alle erfaringer og tips mottas med stor takk!!

Mvh desperat mor...

[Gjest Gjest]

Det som er vanskelig i slike situasjon er som med så mye annet i livet; det kan slå begge veier. Slik er det med flytting, bytte av jobb, skole osv... Man vet hva man har, men ikke hva man får. Men noen ganger må man bare ta en sjangse her i livet. Ingenting blir bedre eller forandrer seg om man fortsetter å stå stand-by i livet.

Jeg forstår valget deres veldig godt!! Vi flyttet da barna var litt yngre enn dine 5 og 7. Mest pga at vi ønsket friere økonomi som skulle gi oss mer tid med barna. Opplevelsen ble todelt. 5 åringen hadde ingen gode lekekamerater og opplevde et ikke fullt så godt miljø på våre gamle adresse. Han fant seg bra til rette og hadde flere lekekamerater innen noen måneder. Eldstemann var begynte på skole og hadde en god del venner på vårt gamle bosted. Han måtte ikke bytte skole, noe som hjalp oss litt, men for ham var det knallhardt å flytte. Han har ingen på sin alder her nå (1 år yngre eller 2-3 år eldre) og fant det vanskelig å tilpasse seg. Litt småmobbing det første året, de andre barna er opptatt av andre ting som han ikke er vant til i fra andre miljøer osv (Han er en helt normal gutt med interesser som fotball, speider, skating, lego, data, osv. Her blir det mye dødtid blandt ungene som igjen fører til en del rampestreker han ikke har interesse av å delta på) Harn har heldigvis mange venner fra "gamlestedet" ennå som besøker ham + at vi kjører ham frem og tilbake en god del slik at han får ta del i et annet miljø. Så for ham har ikke flyttingen vært av det beste, men etter to år har det nå begynt å gå litt lettere. Men jeg må si at pga av at han har det vanskelig her, er bostedet vårt stadig oppe til vurdering. Hele familien skal trives, ikke bare mor og far, eller bare lillebror. Men slikt er vanskelig...

Jeg vil alikevel si at jeg tror dere gjør et godt valg med å flytte mtp skolehverdagen til sønnen deres. Det er bare å ta sjangsen og håper forandringen blir til det bedre. For som regel blir den jo det.

[Gjest Dulcis]

Familien min flyttet fra barndomshjemmet til søsteren min og meg da vi var 8 og 4 år. Det som hjalp søsteren min mye var at søskenbarnet vårt gikk i klassen hun skulle begynne i. Hun har fortalt til meg i etterkant at det var ganske tøft å flytte med tanke på det å få seg nye venner, men at det gikk seg til etter noen måneder.

Etter min erfaring som å flytte som 4-åring må jeg si at det faktisk var ganske vanskelig å få nye venner også som et lite barn. Det kom nok av at barna i nabolaget allerede var godt kjent med hverandre og hadde "vokst opp" i hverandres hjem.

Det både jeg og søsteren min har snakket om i etterkant, er at det ville ha vært en del enklere hvis foreldrene våre hadde blitt kjent med flere foreldrepar i området. Da hadde det blitt mer naturlig for oss også å ha nye venner inn i livet vårt da også våre foreldre hadde hatt et venneforhold.

Så det jeg ville ha gjort er å sørge for å bli kjent med andre par med barn i samme aldersgruppe som dere. For meg så har det ville vært en god hjelp med tanke på å få seg nye lekekamerater. (Å få barnet med på aktiviteter utenom skolen er også et tips, da de kanskje kan oppdage felles interesser fortere enn ellers.)

[Gjest Simbelmynë]

Jeg flyttet da jeg var 7 år gammel, og det gikk veldig fint. Fikk raskt nye venner og trivdes i min nye klasse. Som regel går nok dette helt fint. Barn på den alderen har gjerne ganske lett for å bli venn med andre barn. For å hjelpe litt på det kan du jo forsøke å finne noen aktiviteter andre i den nye klassen går på som barna dine kan trives med å drive med. Og det kan også være en god idé å finne noen foreldre i den nye klassen å alliere seg litt med og bli enige om at barna skal være sammen etter skolen (dette da helst med et barn som sønnen din har fått litt kontakt med).

Lykke til!

[MissStiles]

Familien min flyttet til et annet land når jeg var 9 år og søsteren min var 4 år. Vi flytta først til et land i 2 år også et annet land i 3 år etter det. Aldri tenkt på den opplevelsen som noe annet enn positiv. Både jeg og søsteren min fant fort nye venner og trives på den nye skolen. Vi har vel heller hatt godt av det enn vondt av den opplevelsen. Vi lærte flere språk og fikk oppleve å bo i et annet land. Mye av det var annerledes fra Norge, spesielt skolesystemet husker jeg. Når vi skulle flytte hjem til Norge igjen, så ville jeg helst bli igjen. I hvert fall gjøre med ferdig med ungdomsskolen. Men i etterkant så er jeg glad vi flytta hjem til Norge. Jeg fikk begynne i samme klasse som jeg begynte i på barneskolen (barne- og ungdomsskole var samme skole). Det var nok på tide å flytte hjem igjen.

[Gina_]

Jeg flyttet først når jeg var 4-5, og senere når jeg var ca 7. Begge gangene gikk det greit, fikk nye venner etter en liten stund