når man møter en ny

[Gjest den nye dama]

det siste året har jeg møtt forskjellige menn, og hatt noe på gang med noen av de. alle har jo sin historie med ekser og andre gamle flammer, og i de fleste tilfellene har det vist seg at han ikke har vært helt færdig med eksen eller at han har blitt forelsket i en annen da det har begynt og dabbet av for hans del.

det har gjort at jeg blir veldig skeptisk til og møte en ny, og ihvertfall når det er en eks i bildet som ikke er helt ut av bildet.

i starten så sier han at han er over hun og ikke vil ha mer med hun og gjøre, så viser det seg at han egentli savner henne alikevell og ikke har glemt henne helt som han trodde først, dette er en gjenganger!

jeg føler meg så "ubetydelig" og "svak" nå når det er snakk om et nytt mannfolk som har en datter, og han har en eks (barnemor) som gjerne vil ha han tilbake, og har ved flere anledninger prøvd og få han tilbake (før jeg kom inn i bildet vell og nevne, hun vet ikke om meg enda!) og han har avvist henne flere ganger, for han vil ikke ha noe med hun og gjøre annet enn når det gjelder datteren. hun bruker også datteren i forsøk i å få informasjon om hva faren gjør, har i tilfeller trodd at han har hatt nytt kvinnfolk pga et eller annet datteren sa som ikke stemte selvsagt, men kjeftet han huden full ved flere anledninger og er veldig sjalu! denne dama vil bety bråk, bråk og bråk når hun får vite om oss!

jeg får bare smøre meg med en ny dose tålmodighet og tro og håp om at denne fyren ikke er som de andre jeg har vært borti.

er så lei av og bli såret, frustrert, usikker og ydmyket pga udugelige mannfolk som ikke vet hva de vil selv om de først sier de vet hva de vil!

jeg føler jeg ikke kan måle meg med eksen(e) på en måte, de startet en familie sammen og det ble slutt men de vil alltid være familie på en måte. jeg er "bare" den nye dama som aldri kan måle seg med det de hadde som familie og de årene de var sammen.

jeg håper ikke denne følelsen vil vare evig og at jeg en gang kan starte en familie med en selv om han har barn og en "gal" eks uten og føle at jeg er ubetydelig, og en "erstatter"

det føles ihvertfall ikke som når man møter en som har vært singel en stund, som ikke har en eks som ikke greier gi slipp og man føler man kan starte et liv sammen uten problemer fra den siden, og det er BARE oss to liksom.

ikke missforstå, har absolutt ingenting imot at han har en datter, jeg forguder barn og gleder meg til og bli kjent med hun (har ikke møtt henne enda) og etterhvert forhåpentligvis bli en del av hennes liv som stemamma

det er heller mammaen hennes jeg er mer bekymret for, at hun vil si masse stygt om meg, plante ting i hodet til datteren om meg som ikke stemmer osv...hun er kapabel til og gjøre det!!

vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med det her men godt og lette litt på frustrasjonen, og er også nysgjerrig om noen kjenner seg igjen?

[Gjest Gjest]

Tror nok at hun eks'en hans kan bli såret når hun finner ut om deg ja, og at det nok kan bety litt bråk hvis hun er av den sorten. Men det positive her må vel være at det er hun som vil ha han tilbake, og som har villet det lenge, men at han ikke vil. Ville han ikke før han traff deg, så er det vel ikke større grunn til å gå tilbake til henne etterpå.

Det enkleste ville nok selvsagt være at du finner deg en som er ferdig med fortiden, eller har litt mindre seriøse forhold bak seg. Om du ikke finner noen sånne, så må du nesten bare ta sjansen og håpe at det går bra. Å begrense følelsene sine er vel heller ikke så enkelt, hvis det er "ment to be"...