Ordner det seg for de fleste når det kommer til kjærlighet?

[Gjest trille]

Selv er jeg i begynnelsen av 30 årene,og enda ikke vært samboer..kun korte forhold....Begynner å tenke at det er slettes ikke alle det ordner seg for..er jo ingen garanti for at man møter noen og får en familie...

hva tror du om de som enda ikke har funnet kjærligheten i den alderen samfunnet tenker at man burde ha slått seg til ro..Er de bare dømt til å ikke få det til?

[Gjest Gjest]

Selv er jeg i begynnelsen av 30 årene,og enda ikke vært samboer..kun korte forhold....Begynner å tenke at det er slettes ikke alle det ordner seg for..er jo ingen garanti for at man møter noen og får en familie...

hva tror du om de som enda ikke har funnet kjærligheten i den alderen samfunnet tenker at man burde ha slått seg til ro..Er de bare dømt til å ikke få det til?

Der lurer jeg også på. Det er merkelig at man selv bare blir gående fra forhold til forhold, ingen som tar deg seriøst eller vil ha noe langvarig. Selv de mest håpløse er jo gifte. Med hvem??

[Nuith]

Tror ikke det finnes noe slik som "håpløse" mennesker, kun mennesker som er annerledes enn deg. Alle liker forskjellige ting i en partner.

Selvfølgelig er det håp for alle, men det kan kanskje være en idè om man er 30+ og ikke har klart å ha langvarige forhold, å gå litt i seg selv og se om det er noen fellestrekk på hva som har gått galt tidligere.

Jeg er i mitt andre langvarige forhold, og ser selv at jeg gjorde mye "galt" i det forrige som jeg jobber med å ikke gjenta. Vil jo at dette forholdet skal være enda bedre og mer langvarig.

[Gjest gjestdeluxe]

Selv er jeg i begynnelsen av 30 årene,og enda ikke vært samboer..kun korte forhold....Begynner å tenke at det er slettes ikke alle det ordner seg for..er jo ingen garanti for at man møter noen og får en familie...

hva tror du om de som enda ikke har funnet kjærligheten i den alderen samfunnet tenker at man burde ha slått seg til ro..Er de bare dømt til å ikke få det til?

Nja...det kan være at det du tenker er det du utstråler. Da kommer det tilbake på deg, tror jeg.

Jeg tror at de som tror at de er dømt til å ikke få det til, får det ikke til, selv om de er aldri aå vellykket ellers.

[Gjest Gjest]

Nja...det kan være at det du tenker er det du utstråler. Da kommer det tilbake på deg, tror jeg.

Jeg tror at de som tror at de er dømt til å ikke få det til, får det ikke til, selv om de er aldri aå vellykket ellers.

Jeg vet med meg selv at jeg er alt for utålmodig. Ofte foregriper jeg situasjonen og dumme (!) menn ser ikke at jeg reagerer fordi jeg er redd, men svarer tilbake i samme mynt. Slik går det hver gang....

[Cata]

Det ordner seg beviselig for de fleste, vel. Er ikke over halvparten av Norges befolkning i parforhold, eller enker/enkemenn etter å ha vært i et langvarig ekteskap?

Men tror nok det er noen som det aldri kommer til å ordne seg for (for eksempel meg selv). Aner ikke hvorfor, -i mitt tilfelle er jeg muligens for sær, selv om jeg ikke er i stand til å se meg selv som det heller. :klø:

Kanskje rett og slett bare.....uflaks?

[Gjest Purple Haze]

En bekjent av meg hadde aldri, og jeg mener aldri, hatt et forhold til noen dame i en alder av 38 år. Han er en skikkelig sær og spesiell type, men mer stødig mann finner man ikke. Han fikset alt fra matlaging/baking, til husbygging og alt i mellom. Flink med barn og målrettet i alt han gjorde. Full av gode egenskaper, men som sagt, en spesiell type.

Nå har han funnet sitt livs kjærlighet, har kjøpt hus og skal bli samboer. Så jeg tror at det ordner seg for de fleste. En må bare vite hva slags partner en vil ha, og hva en trenger i livet.

[sebra]

jeg håper virkelig det...

[vidvandre]

Selv er jeg i begynnelsen av 30 årene,og enda ikke vært samboer..kun korte forhold....Begynner å tenke at det er slettes ikke alle det ordner seg for..er jo ingen garanti for at man møter noen og får en familie...

hva tror du om de som enda ikke har funnet kjærligheten i den alderen samfunnet tenker at man burde ha slått seg til ro..Er de bare dømt til å ikke få det til?

Det ordner seg nok for deg også

Er du kresen, da?

[I Grosny]

Ikke vær sjenert. Jeg tror du må være en del rundt om kring for å finne den rette. Hvis du snakker eller skriver med 100, så finner du 10 med riktige verdier for deg, av disse er det mellom 2 og 8, feks 4 som har lyst på deg, og av disse er det 2 som du har lyst på. Så er det opp til deg om du klarer å velge den rette av disse to. Ta han som er så forelska at han mister selvsikkerheten. Han andre er rundbrenner og dobbeldater.

[Gjest Gjest]

Hei TS,

30 er da ingen alder å få panikk av.

Noen får seg samboere tidlig i livet, noen senere.

Det viktigste er at DU jobber med selvinnsikten. At du stadig utfordrer deg selv,møter nye mennesker,bevenner mennesker og at du koser deg i livet. Er det et kurs eller lignende du har lyst å prøvde deg på? Ta sjangsen, møt nye mennesker med et smil så skal du se at du finner noen etterhvert

[Snasen]

Det finnes et fåtall av de som er "dømt" til å ikke få det til.

Jeg har nemlig sett de ekleste, styggeste og mest psykopatiske få seg mann/kvinnefolk.

De håpløse er gift med de håpeløse, osv.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke alle får det til nei. Noen blir gående alene, og for meg kan det se ut som om hovedgrunnen er at de sikter for høyt. I forhold til hva de selv kan tilby.

[~white lady~]

Jeg tror mange av de som er "evig single" jakter på det perfekte, og med en gang noe skjærer seg i et forhold så går de videre til nestemann. Og nestemann...og nestemann.

Alle forhold må jobbes med, det vil alltid være noe man ikke er heeelt fornøyd med, men det gjelder å være realistisk

[Hamster]

Tror det ordner seg for de fleste, men ikke alle. Tror heller ikke man kan sette en spesiell aldersgrense og si at "etter det blir det håpløst."

Men som William Blake sa: "Some are born to endless night." Man får vel bare prøve å holde trua på at man ikke er en av disse.

[Gjest Gjest]

Det ordner seg iallfall ikke hvis man ikke prøver..

Har en søster som er alene, har vært alenemor med sitt barn i alle år og ikke engang forsøkt å finne seg en partner. Går aldri ut på byen eller prøver seg på nettet eller noe. Alltid sammen med venninnene enten hjemme eller med de ut på noe. Aldri antennene ute. Da tror jeg dessverre heller ikke at hun finner noen. Og det er delvis hennes egen feil. At hun ikke prøver (og evt feiler).

Hva det kommer av? Mye, dårlig selvtillit, tiltaksløshet, fantasiløs når det kommer til å gjøre noe mer utav livet etc. Uansett hvor mye jeg oppmuntrer, kommer med forslag etc blir det ikke gjor noe. Så da sitter man der og føler at alt blir mer og mer håpløst/meningsløst og at alle andre har det så bra og fikser alt. Men å gå inn i seg selv og prøve å gjøre en innsats - nei..

Det er sånn jeg ser på det dessverre, hun finner ingen fordi hun ikke prøver selv i det hele tatt. Og det må du.

[stjernekyss]

Selv er jeg i begynnelsen av 30 årene,og enda ikke vært samboer..kun korte forhold....Begynner å tenke at det er slettes ikke alle det ordner seg for..er jo ingen garanti for at man møter noen og får en familie...

hva tror du om de som enda ikke har funnet kjærligheten i den alderen samfunnet tenker at man burde ha slått seg til ro..Er de bare dømt til å ikke få det til?

Du minner meg om søsteren min Jeg skulle ønske at hun kunne se at hun var verdt å elske, akkurat sånn som hun er.

Skulle jeg sagt noe annet til henne, ville det vært at hun må sette seg i situasjoner hvor hun potensielt kan treffe kjæresteemner.

Jeg tror ikke hverken du eller henne er dømt. Stol på at livet har det beste i tankene for dere

[Karry]

Det ordner seg nok for deg også

Er du kresen, da?

Men kresen skal man jo være tenker jeg da! Kresen er egentlig feil ord, det høres så krevende ut. Det det dreier seg om er jo å finne en god match. Og" second best" er ikke noe godt alternativ og må ikke forveksles med å være fornuftig eller ikke kresen.

[Gjest XXena]

Ja, det tror jeg faktisk.

Men jeg tror (dessverre) også at mange av de det "ordner" seg for, firer på krava, og ender opp med et menneske de egentlig ikke passer sammen med. Som en annen sa; det er forskjell på å ha høye krav, og å finne noe som er "second best". Altså, noen man aldri får de helt store følelsene for, og lever sammen med, bare for å gjøre det. Jeg tror sånne forhold går lettere i vasken enn de som føler "true love", og at de har "the one and only". Føler man det, innfinner man seg med tilværelsen på en helt annen måte, det er iallfall mitt personlige inntrykk.

[Gjest Gjest]

For de fleste tror jeg det ordner seg ja, eller at det KAN ordne seg. Men endel av de som aldri finner noe forhold trenger å jobbe med seg selv FØR de leter etter en partner. For eksempel kjente jeg en skikkelig nevrotisk fyr (lurer på om han hadde en tvangslidelse) som var helt opphengt i at han ikke hadde hatt kjæreste da han var 24, 25 osv til det begynner å bli mer påfallende ijo eldre man blir, og som desperat prøvde å sjekke opp de peneste jentene ved enhver anledning. Når han var ute med venner/venninner viet han ikke dem noe normal oppmerksomhet, han bare kikket etter pene damer... De fleste vil jo reagere negativt på slik oppførsel, og de sjansene han faktisk hadde hatt om han var oppmerksom på folk han ble kjent med, mistet han hele tiden. Utseendemessig hadde han ikke noe dårlig utgangspunkt...

Jeg har også en tante som har vært singel siden hun var 30-og noe, som dyrker sin egen bitterhet og særhet og kommer på kant med det meste av både venner og familie. Hun var faktisk i utgangspunktet ganske attraktiv og eksene hennes har på flere måter vært "kupp" (bortsett fra at de har vært egoistiske), men hun stiller etter hvert helt sprø krav til omgivelsene sine. Hadde hun prøvd å runde av kantene sine og jobbet med sin egen hårsårhet, ville hun kanskje funnet en kjæreste, men slik det er pr i dag ser det ikke ut til å være mye håp.

Men jeg mener for all del ikke at alle som går og er single over lengre tid er så sære som disse prakteksemplarene. Jeg var også singel i mange år før jeg møtte samboern min. Jeg tror at en må prøve å oppsøke steder (nett, aktiviteter, singelklubber osv) dersom en treffer få nye potensielle partnere i hverdagen. Det er jo ikke alle som har sjans til å treffe drømmemannen på arbeidsplassen eller via venner og kollegaer.

Uansett er det viktig å trives så godt en kan i sitt eget selskap, uten å dyrke de særeste huleboersidene ved seg selv. Og det er jo litt gøy å være singel også, å kunne flørte og få oppmerksomhet uten at det nødvendigvis fører til et forhold.