Når stefar kalles pappa...

[Gjest TS]

Jeg har en flott stesønn på 10 år. Han er her ca 35%, og vi bor i nærheten av mor og stefar. Foreldrene skilte lag da han var 5.

Nå har han fått en stefar. Gutten er glad i han, og det er vel og bra. Men moren kaller altså stefar for far/pappa - selv når vi hører på. Guttungen kaller han "Geir" konsekvent når vi hører han. Jeg skjønner bare ikke hvorfor hun gjør det?

Vi samarbeider helt greit, og det er ingen konflikter for tiden.

Jeg vet at mannen min misliker det, men som han sier - det er sikkert en forsnakkelse... Men stefar er jo ikke noens far, så hvordan kan det bli en forsnakkelse da?

[Gjest Gjest]

Syns det er idiotisk av henne, ungen har allerede en pappa. Da får det bli stefar/geir.

[Shade]

Jeg har en flott stesønn på 10 år. Han er her ca 35%, og vi bor i nærheten av mor og stefar. Foreldrene skilte lag da han var 5.

Nå har han fått en stefar. Gutten er glad i han, og det er vel og bra. Men moren kaller altså stefar for far/pappa - selv når vi hører på. Guttungen kaller han "Geir" konsekvent når vi hører han. Jeg skjønner bare ikke hvorfor hun gjør det?

Vi samarbeider helt greit, og det er ingen konflikter for tiden.

Jeg vet at mannen min misliker det, men som han sier - det er sikkert en forsnakkelse... Men stefar er jo ikke noens far, så hvordan kan det bli en forsnakkelse da?

Det virker veeldig tankeløst av henne. Det er jo mulig hun gjør det for å få "geir" til å føle seg involvert, men det er ikke det minste rart at det plager far og hvis jeg hadde vært han ville jeg nok snakket med mor (på en forsiktig "ikke anklagende" måte)

[Gjest Gjest]

La barnet bestemme. Prat omdet. Barnet vet hvem som er egentlig pappa. Men en stefar er også far. Hvis det er vanskelig for pappa at han kaller begge for det bør alle prate sammen om det.

[Gjest Gjest]

La barnet bestemme. Prat omdet. Barnet vet hvem som er egentlig pappa. Men en stefar er også far. Hvis det er vanskelig for pappa at han kaller begge for det bør alle prate sammen om det.

Jeg er helt uenig! Stefar er ingen far. Han er en omsorgsperson, men han er ingen far. Slik som jeg ikke er noen mor.

Guttungen kaller han aldri pappa sånn at vi hører det, og det er jo rart dersom han gjør det hjemme hos mor, og aldri forsnakker seg hjemme hos oss? Derfor tror jeg han kaller sine foreldre for mamma og pappa og oss steforeldre med navn.

[Gjest megvel]

Dette synes jeg er merkelig gjort av mor. Stefar er IKKE pappa. Ikke når gutten har en far som han har kontakt med, og stefar ikke har vært i bildet siden gutten var veldig liten. Synes dette er respektløst overfor guttens far.

TS, du er stemoren til gutten. Hadde jeg vært deg ville jeg spurt moren om du kan kalles mamma du også, hvis stefar skal kalles pappa.

[kamela]

Synes ikke det er riktig av mor, og jeg kan tenke meg at gutten ikke liker det!

[Phaedra]

Hvis hun gjør det når dere hører på så kan du jo spørre hvilken pappa hun mener, ettersom gutten bare har en far, og om det er han hun sikter til?

Jaggumeg, folk gjør så mye rart.

[FireFairy]

Stefar er ikke far, og bør heller ikke kalles pappa. Det er veldig bra at ungen er glad i han, men han vil aldri bli pappa. Hvis det plager mannen/kjæresten din, synes jeg han skal ta det opp med eksen. Mulig det blir bråk, men det er bedre å si fra. Kanskje de tror at dere synes det er greit siden dere ikke sa noe sist når mora sa pappa/far om Geir.

[Gjest Gjest]

I starten av min mann og mitt forhold kalde våre yngste barn som var jamn gamle 6-7 år oss for mamma og pappa. Eg følte at dette var litt rart at barn som har mamma og pappaer kaller andre for mamma og pappa. Dett gikk over etter en stund så nå kaller dem oss for mamma og NN , pappa og NN.Vi kom frem til at dette var en lek som barna hadde.

[Gjest Marlo]

Syns barnet skal få bestemme hva han/hun vil kalle stefaren sin.

Jeg kaller enda min stefar for pappa. Han har vært i livet mitt siden jeg var liten, og det er helt naturlig for meg. Jeg vet jo at han ikke er min pappa, og har hatt god kontakt med min biologiske pappa hele livet, det ble bare naturlig at jeg kaller min stefar for pappa også.

[LukaFrost]

En stefar vil jo være fungerende far i det daglige nå barnet er hos mor. Han tar jo også avgjørelser som angår gutten og er en farsfigur. Gutten ser antagelig på han som en far, så jeg synes ikke det er rart at stefar blir kalt far. Dog, jeg kan skjønne at biologisk far ikke liker dette.

En gutt jeg vet om kalte biologisk far pappa Ole og stefar pappa Per.

[Raven Emerald]

En stefar vil jo være fungerende far i det daglige nå barnet er hos mor. Han tar jo også avgjørelser som angår gutten og er en farsfigur. Gutten ser antagelig på han som en far, så jeg synes ikke det er rart at stefar blir kalt far. Dog, jeg kan skjønne at biologisk far ikke liker dette.

En gutt jeg vet om kalte biologisk far pappa Ole og stefar pappa Per.

En ting er når barnet selv velger å kalle stefar for pappa. En annen ting er at mor PRØVER å få barnet til å kalle stefar for pappa. Da blir det fryktelig feil. Hadde stefar vært inne i bildet siden barnet var bitteliten, og pappa'n ikke hadde brydd seg stort, hadde situasjonen stilt seg noe annerledes.

Men her er det snakk om en ny stefar, en ti-åring, og en pappa som alltid har vært tilstede. Hvorfor skal da mor drive å si "pappa" om stefar?

[Gjest Marlo]

Helt enig med deg Raven.

Når mor påtvinger barnet å kalle stefaren for pappa, så kan dette skape mye frustrasjon for barnet - barnet kan få veldig dårlig samvittighet ovenfor sin biologiske far etc

Om barnet selv vil kalle stefaren for pappa er noe helt annet såklart

[Gjest TS]

En stefar vil jo være fungerende far i det daglige nå barnet er hos mor. Han tar jo også avgjørelser som angår gutten og er en farsfigur. Gutten ser antagelig på han som en far, så jeg synes ikke det er rart at stefar blir kalt far. Dog, jeg kan skjønne at biologisk far ikke liker dette.

En gutt jeg vet om kalte biologisk far pappa Ole og stefar pappa Per.

jeg skjønner at det kan være naturlig at barnet kaller stefar for far der stefar er en stor del av barnets liv eller har kommet veldig tidlig på banen. Her kom stefar på banen da gutten var 8, vi har han som sagt rundt 35% av tiden her - og selv om jeg tar mye ansvar og gir mye omsorg - så kunne det ikke falle meg inn å kalle meg mamma.

Forøvrig er det IKKE gutten som sier pappa/far til stefar, men mor...! Og hvorfor skulle gutten se på stefar som far? Blir det naturlig å kalle stemor for mamma dersom barnet er for eks 50% hos far?

Men dersom det skjer flere ganger når vi hører på, så får vi vel bare si fra da...

[Gjest Gjest]

Synes det er helt uakseptabelt. Og uansett om barnet selv hadde ønsket å si pappa, så hadde jeg (som mor) rettet på han/henne. Far er far, og stefar er stefar. Så lenge far har vært og er i livet til barnet, ser jeg INGEN situasjoner der det kunne være aktuelt å kalle stefar for pappa/far.

Dette synes jeg far bør ta opp med mor, og jeg mener man bør forvente at hun er enig. Hvis ikke ville jeg faktisk laget "en sak" ut av det. Dette er absolutt ikke akseptabelt!

Kanskje dere burde begynne å kalle deg mor/mamma til barnet mens mor hører på. Tipper dere ville fått en reaksjon ja...

[leirbål]

Be mannen din si ifra til moren en gang ikke gutten er til stede.

Hvis hun ikke forstår problemet, så spør om det er greit at dere kaller deg for mamma.

Jeg hadde reagert sterkt om noen andre fikk tittelen mamma/ mor for min sønn. Han har bare en mamma og det er meg.

[Gjest Gjest]

Må jo være litt forvirrende for gutten hvem hun snakker om - pappa eller Geir? Og ikke minst ubehagelig for alle, inklusiv gutten - og Geir, ville jeg tro. Godt å høre at dere ellers har et bra forhold, men dette synes jeg var merkelig oppførsel.