Hjelp til artikkel!

[May Brit]

Kjenner du noen, eller er du en av mange som ikke feirer en tradisjonell jul med familien?

Del din historie med våre magasinlesere, og fortell hvordan du tilbringer julen!

Er du alene, sammen med venner, på reise? Og hvorfor har du valgt en slik løsning?

[Gjest Gjest_Anna_*]

Jeg har valgt å avslå alle invitasjoner. Orker ikke styret med å komme seg hjem på kvelden eller å overnatte. At det blir jul alene har med liten familie og de fleste bor langt unna. Ikke foreldre i live og voksne barn som i år feirer med sine partnere og deres familie. Helt alene hele jula. Jeg kunne selvfølgelig ha invitert noen til meg, men så langt har jeg ikke kommet.

Jeg pynter som vanlig til jul. Juletre er pyntet. Bakt kaker og planlagt alle måltider. Jeg har sørget for noen nye filmer og bøker. Høytidsstemning får jeg når julen ringer inn og jeg setter meg til bords.

Tror det har mye med at man trives i eget selskap samt at man evner å lage det koselig for en selv.

[Wildy]

Annenhvert år har jeg tradisjonell familiejul; med middag, barn, gaver, engler daler ned i skjul og alt er fryd og gammen. Og annenhvert år er jeg uten barn. Første jul uten barn var grusom,og for å være helt ærlig; patetisk i min sorg over å ikke kunne feire "vanlig" jul. Men ettersom årene har gått har jeg etterhvert fått gode og spesielle julaftener også uten den tradisjonelle familierammen. Jeg har vært med som frivillig på arrangementer gjennom Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon;fantastisk hyggelig, rørende og også litt sårt. For det er mange triste skjebner der ute. Og man får et litt annet perspektiv på hva riktig og vanlig jul er.

I fjor var jeg uten barn, og hadde tatt på meg å jobbe kveld på julaften ( arbeider på et sykehjem). Dekket langbord, stettglass, beboerne pyntet i sine fineste klær. Ribbe fra produksjonskjøkkenet ( dog uten sprø svor...), og riskrem til dessert. Gaver som skal fordeles og pakkes opp, og ikke minst, holdes orden i og merkes slik at riktige gaver ender opp på riktig rom. Beboere som blir så slitne klokka seks at de må få legge seg; men som sovner med et smil, takknemlig for en hyggelig aften. Julesanger som synges med slik innlevelse og heder at tårene triller hos oss som er tilstede. Også en julaften verdt å minnes, og kanskje mer høytidelig enn familiejulen noensinne vil bli. For noen av de som var tilstede i fjor var det den siste jul i et langt liv.

I år blir det familiejul; med sine tradisjoner og rammer. Forventingsfulle barn om gleder seg til gaver, eldre foreldre som er bekymret om jeg virkelig har nok multebær til desserten, og englene har allerede begynt å innta stuen. Det blir jul i år også, som det blir hvert år. Og juaften er alltid noe for seg selv, uansett hvordan den tilbringes.