Til deg jeg ønsker å nå

[Chakoya]

Forord:

Det er et menneske jeg gjerne ønsker å nå anonymt. Mennesket vet jeg egentlig kan være kjærlig av seg, men etter harde kår har dette mennesket forandret seg. For mange som opplever dette mennesket på nært hold ser dem på dette mennesket som meget trist at det har forandret seg og ønsker mer enn gjerne den gamle personen igjen.

Jeg tror det er mange som desverre opplever at fine mennesker en dag plutselig kan snu å bli til noe man ikke kjenner igjen. Og kampen for å prøve å få tilbake det mennesket man var så glad i kan bli en hard prøvelse for dem fleste.

Er det noen som har opplevd det samme med noen man brydde seg om må dere gjerne dele under her!

(Ps: For dere som opplever et par gramatikkfeil osv. Vennligst ikke bry dere om dette her )

Dette er hva jeg ønsker å si til dette mennesket:

Kjære deg....!

Jeg vet du er her ute et sted, og jeg vil nå deg anonymt. Hvorfor? Fordi jeg tror mine ord kan skape en bevegelse i deg. Og fordi jeg tror du ikke takler å få sannheten rett foran deg med ord som treffer ansiktet ditt. Mine intensjoner er gode, skal du vite. Jeg føler virkelig med deg, og skulle gjerne ønske å se den personen jeg har hørt så mye godt om som bodde i deg før. Jeg ser også at din familie har behov for dette! Men aller mest ønsker jeg dette for deg.

Vil fortelle deg at jeg ser deg og observerer deg. Du har druknet i noe du ikke vet helt hva er.

Jeg ser sårbarheten din gløde innerst inne i deg. Den du arbeider så hardt med å stenge inne så andre ikke skal kunne se den. Er alt dette verdt det for deg?

Nå er du i en ny tid hvor jeg er ny for deg. Du vet ikke hvor du har meg. Din sårbarhet er usikker og du jobber intenst med å styrke deg selv så jeg ikke skal finne deg. Måten du styrker deg selv på er med å teste meg på flere punkt med blant annet å røre det jeg holder kjært.

Det du skal vite er at den reaksjonen du prøver å få kommer ikke. Men inntrykket og bildet jeg får av deg blir mer og mer riktig, og jeg ser deg tydeligere og tydeligere.

Du ser ikke hvem jeg er og hva jeg kan bidra med enda, men jeg vet du er nysgjerrig på meg.

Du tør du ikke gi deg selv eller din tillit til meg. Du tror kanskje jeg skal bruke den som andre har brukt den før. Men du tar sånn feil. Hadde du bare turt å satse på meg skulle du fått sett et annet menneske som ikke bruker og tar.

Men jeg har noen verdier jeg står for som du må fylle opp for å få min omsorg og glede.

For deg blir disse kanskje vanskelige å følge opp når du er så sårbar inni deg som du er.

Jeg skal forsikre deg om at forholder du deg til grensen min så får du mye bra igjen.

Det eneste jeg krever fra deg nå er respekt og ærlighet. Med respekt mener å la være å teste ut ovenfor meg det jeg holder kjært. Spør deg selv: Hva har jeg gjort for å fortjene det? Ditt svar tror jeg er: Ingenting. Du har allerede gått over den for å teste meg. Du trodde du skulle få riktig reaksjon ut, men som den personen jeg er, får du ikke det. Jeg ble mer skuffet over deg. Andre mennesker ser det ikke lenger. Men jeg ser det hele. Får vondt av deg skal du vite.

Tilbake i tid var du et fint menneske helt til noe du ikke helt var klar til å ta tak i grep fatt i deg.

Fra den tid snudde det hele for deg, og det bar nedover.

Selv må jeg informere deg at alle har hatt det vanskelig og vi kan velge hva vi vil gjøre med våres framtid. Du har fremdeles et valg om å kunne snu. Og jeg ser vennene dine står klar til å ta imot den gamle personen som var der før. Jeg vet du og kan finne tilbake igjen. Du må bare tørre, og ikke la deg skremme når du ripper opp i sårene. Noen mener nok at skorpen bør man ikke rippe opp i. Men i noen tilfeller er det nødvendig. Du rippet opp i skorpen og utfallet ble feil. Feilen ble at du forandret deg til å bli et menneske som skal bestemme og styre over andre menneskers liv. Du ble usikker og redd. Du tok dem næreste verktøy du kunne finne for å holde deg på beina, og disse er blitt dine fiender på mange måter. Jeg tror det er på tid igjen å rippe opp skorpen din på ny. Ikke la deg rive ned, vær sterk og ha troen på at dette kan du greie. Er det vanskelig for deg så len deg på dem få du fortsatt har igjen. Har du ikke straffet deg selv og din familie hardt nok nå?

Aller mest deg selv… ?

Dine venner trekker seg vekk fra deg for dem orker deg ikke så nærme. Du lager mye problemer hver gang dem møtes, blåser ting opp og skal vise deg selv for dem alle. Du skal også bestemme å være sjef. Men det blir så feil… Det er det du ikke ser. Jeg tror du innerst inne ønsker mer ros og takknemmelighet for at du står på to bein fremdeles i dag, og den lille glede du greier å vise når du først gjør det. Dem rundt deg er kanskje ikke så flinke til akkurat den jobben. Det ser jeg. Men det hjelper ikke å jobbe enda hardere for det, for det blir feil. Dem ender opp med å få et annet inntrykk av deg. At du skal presse andre ned for å stå på toppen og skinne utover. Selv din familie presser du ned. Du sier du elsker dem. Din oppfattelse av hva elske er tror jeg er forskjellig ifra hva andre mener å elske noen er.

I andre menneskers nærvær med din familie til stede er det du som skal stå i hovedlyset mener du.

Og du mener at det er å elske noen og bestandig stå i hovedlyset. Den gangen vi roste din familie for noe dem hadde gjort, og ikke du, måtte du presse dem ned for å heve deg selv opp. Jeg tror dette sårer familien din. At dem ikke kan ta imot ros uten at du skal presse dem ned i gjørma for å suge energi av rosen vi har gitt dem andre.

Jeg vil fortelle deg et par ord om det jeg tror er sunn kjærlighet til sin familie.

Ros familien din for det bra dem gjør og prøv ikke å presse dem ut av det lyset dem får på seg noen ganger. Gi dem oppmerksomhet og frihet til å mestre ting på egenhånd og oppdage nye ting på egenhånd. Kom gjerne med råd og veileding som en mor, men ikke som en sjef.

Stol på at du også vil få ros, bli sett og hørt selv om andre får ros.

Rikdom finnes i flere former, ikke bare penger. Rikdom kan høstes på mange måter. Rikdom handler ikke nødvendigvis om hvor mange ting du har i hjemmet ditt eller hvor dyre ting du har.

Rikdom handler heller ikke om hvor mye makt du føler du har over andre.

Å være rik kan være å ha den evnen å spre glede til mange. Denne evnen finnes i deg, men du bruker den ikke så ofte.

Å være rik kan være å få til fine sammensetninger med andre mennesker. Denne evnen har du, men du velger å ødelegge sammenkomstene fremfor å få dem fine.

Å være rik kan være å yte kjærlighet til sin familie. Du velger å tråkke dem ned i gjørma, så dem skammer seg over deg, fremfor og virkelig vise at dere er likeverdig.

Å være rik kan være å vise følelser. Du sperrer dem inne, og lar ingen komme for nær. Kommer dem for nær sparker du dem vekk.

Rikdom kan være så mangt.

Bare husk at mine intensjoner er gode. Om du kunne stole på meg skal jeg være god mot deg.

Men om du tråkker på meg og det jeg holder kjært vil du oppleve noe annet som jeg tror du ikke trenger. Og hvorfor jeg sier det er fordi jeg trekker en klar grense over hvor mine grenser går.

Jeg tror du skjønner hva du mener

Og en siste bit til deg: Aldri prøv på et Judas kyss igjen. Det kler deg ikke.

Tenk litt på dette. Se om du kan åpne deg for meg. Ikke i dag, ikke imorgen, men med tiden. Jeg er ikke så vanskelig egentlig.

Klem fra meg.

[Gjest heiåhå]

ser ikke ut til at den nådde frem til noen gitt..

[Gjest Gjest_jente25_*]

Dette vil jeg gjerne låne og sende til en peron som jeg trenger å si det eksakt samme til og som trenger å høre det.

Er det greit for deg Chakoy?

[Chakoya]

heiåhå: Jeg vet personen det gjelder allerede har lest det Selv om personen ikke har svart.

Om personen svarer meg eller ikke er ikke så nøye. For slik jeg kjenner personen tar personen det inn i sitt hjerte allikevel, og det er det som er meningen.

Til jente25:

Hvis du ønsker å nå noen med dette så gjerne bruk det

Vær så god!

[Gjest haren]

hm....folk er jo ulike, og ts kjenner sikkert personen det gjelder og vet at dette er måten å nå frem på.

for meg hadde dette ikke hjulpet noe særlig, kanskje fordi det var endel "jeg vet at....." "du gjør slik og slik".....

men det hadde ikke skadet heller, da - og det viktigste er vel at noen bryr seg:)

har fått et sånt brev fra et religiøst familiemedlem en gang(ikke samme, men et forsøk på å nå ut eller noe) og jeg ble vel egentlig bare satt ut over naiviteten i det hele.....

men det var jo noe helt annet.

poenget var vel bare at den som skrev et lengre brev til meg nok misoppfattet mye av hva jeg stod for, og dermed forstod jeg jo at personen ikke kjente meg overhodet.

så vit hvem publikummet er:)

håper det nådde frem til denne personen da!