Gå til innhold

Noe for alle kresne kvinner og menn å reflektere over


Steinar40

Anbefalte innlegg

Sommerfuglen ville ha seg en kjæreste; naturligvis ville han ha seg en søt liten en av blomstene. Han så på dem; hver satt så stille og besindig på sin stilk, som en jomfru skal sitte når hun ikke er forlovet. Men her var så mange å velge mellom, det ble besværlig, det gadd ikke sommerfuglen være med på, og så fløy han til prestekraven. Henne kaller de franske Margrethe, de vet at hun kan spå, og det gjør hun idet kjærestefolk plukker blad for blad av henne, og ved hvert blad gjør de et spørsmål om kjæresten: "Av hjerte? - Med smerte? - Elsker meget? – Bitte litt? - Ikke det aller minste?" eller noe sånt. Enhver spør på sitt språk. Sommerfuglen kom også for å spørre; han nippet ikke bladene av, men kysset på hvert ett, i den mening at man kommer lengst med det gode.

Innlegget er redigert iht reglene ang kopirett.

Yvonne (mod)

Endret av Yvonne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sommerfuglen ville ha seg en kjæreste; naturligvis ville han ha seg en søt liten en av blomstene. Han så på dem; hver satt så stille og besindig på sin stilk, som en jomfru skal sitte når hun ikke er forlovet. Men her var så mange å velge mellom, det ble besværlig, det gadd ikke sommerfuglen være med på, og så fløy han til prestekraven. Henne kaller de franske Margrethe, de vet at hun kan spå, og det gjør hun idet kjærestefolk plukker blad for blad av henne, og ved hvert blad gjør de et spørsmål om kjæresten: "Av hjerte? - Med smerte? - Elsker meget? – Bitte litt? - Ikke det aller minste?" eller noe sånt. Enhver spør på sitt språk. Sommerfuglen kom også for å spørre; han nippet ikke bladene av, men kysset på hvert ett, i den mening at man kommer lengst med det gode.

Bravo Steinar! Mye visdom å hente hos H.C. Andersen. ;)

Innlegget er redigert iht reglene ang kopirett.

Yvonne (mod)

Endret av Yvonne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bravo Steinar! Mye visdom å hente hos H.C. Andersen. ;)

Ja, det hadde vært flott om en spåkone kunne fortelle hvem den rette er. Men når det ikke skjer i eventyret engang, så viser jo det hvor vanskelig det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rar dame fortalte meg om en mann med krøllete hår,et pent smil, og ringer på fingre som jeg skulle møte i julen. Jeg lo, det hele hørtest jo helt sprøtt ut.

Nå sitter vi her, samboere fortsatt etter et år. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rar dame fortalte meg om en mann med krøllete hår,et pent smil, og ringer på fingre som jeg skulle møte i julen. Jeg lo, det hele hørtest jo helt sprøtt ut.

Nå sitter vi her, samboere fortsatt etter et år. ;)

Har du telefonnummeret til den rare dama? ;) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjestdeluxe
"Nå sitter jeg også på stilk liksom blomstene!" sa sommerfuglen. "Ganske behagelig er det dog ikke! Det er nok som å være gift, man sitter fast!" Og så trøstet han seg med det.

"Det er en dårlig trøst!" sa potteblomstene i stuen.

"Men potteblomster kan man ikke tro på," mente sommerfuglen, "de omgås for meget med mennesker!"

Jeg synes faktisk det handler om hva man skal tro på for seg. Vi har alle ulike måter å vurdere og å oppfatte verden rundt oss på. Potteblomster har ikke nødvendigvis rett. Ikke sommerfuglen heller, men den fulgte jo sin intuisjon.

Spørsmålet slik det ser ut for meg er: skal man bare nøye seg med det man egentlig ikke ser for seg blir liv laga for å slippe å være alene - eller skal man være alene, fordi man ikke finner det man føler matcher bra?

Jeg kan ikke se at jeg skal bosette meg sammen med en som jeg ikke blir inspirert av eller gleder meg til å våkne opp med og tilbringe dager med, for å slippe å være alene.

Mennesket er riktignok et sosialt vesen, og det beste ville være om alle kunne finne noen som de jublet for å være sammen med - men slik er det ikke.

Vi er mange som kommer til å ende opp alene, fordi vi ikke fant noen vi syntes passet til oss. Om så er tilfelle, får man nyte ferden alene, sier nå jeg!

Det var en fin historie du linket til her :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes faktisk det handler om hva man skal tro på for seg. Vi har alle ulike måter å vurdere og å oppfatte verden rundt oss på. Potteblomster har ikke nødvendigvis rett. Ikke sommerfuglen heller, men den fulgte jo sin intuisjon.

Spørsmålet slik det ser ut for meg er: skal man bare nøye seg med det man egentlig ikke ser for seg blir liv laga for å slippe å være alene - eller skal man være alene, fordi man ikke finner det man føler matcher bra?

Jeg kan ikke se at jeg skal bosette meg sammen med en som jeg ikke blir inspirert av eller gleder meg til å våkne opp med og tilbringe dager med, for å slippe å være alene.

Mennesket er riktignok et sosialt vesen, og det beste ville være om alle kunne finne noen som de jublet for å være sammen med - men slik er det ikke.

Vi er mange som kommer til å ende opp alene, fordi vi ikke fant noen vi syntes passet til oss. Om så er tilfelle, får man nyte ferden alene, sier nå jeg!

Det var en fin historie du linket til her :- )

Ja, jeg tror heller ikke at det er noe fornuftig å gjøre noe man ikke har tro på og ikke er motivert for.

Men ingen vet hva fremtiden bringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja absolutt noe å dvele over......MEN, det er vel ikke dermed sagt at spåkona (eller potteblomstene) har det rette svaret heller ??? Man bør vel rette seg etter sin egen hellige overbevisning dersom man har selvtillitt til det ! Egoets selvbevissthet vil føre deg til egen realisering og da tar man egne valg om det så er rett eller galt. Det er sågar ikke styrt av andre, men du lærer selv på livets landevei.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjestdeluxe
Egoets selvbevissthet vil føre deg til egen realisering og da tar man egne valg om det så er rett eller galt. Det er sågar ikke styrt av andre, men du lærer selv på livets landevei.....

Det tror jeg også. Hver og en bør bare kjøre på etter den overbevisning h*n har, så får en heller ta feil. Det er bedre å følge sin intuisjon - så får en heller gjøre feil. Da har en i det minste fulgt sin magefølelse, selv når andre råder en til noe annet, og det er viktig, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja absolutt noe å dvele over......MEN, det er vel ikke dermed sagt at spåkona (eller potteblomstene) har det rette svaret heller ??? Man bør vel rette seg etter sin egen hellige overbevisning dersom man har selvtillitt til det ! Egoets selvbevissthet vil føre deg til egen realisering og da tar man egne valg om det så er rett eller galt. Det er sågar ikke styrt av andre, men du lærer selv på livets landevei.....

Ja, det er veldig viktig å (våge) gjøre sine egne valg her i livet.

Men den store risikoen er altså at man gjør feil valg - samme hva man velger.

Magefølelsen er muligens den sterkeste (eneste) indikatoren man har i livet.

Men det hadde vært utrolig behagelig å hatt en spåkone som kunne fortelle meg hvem den rette er - slik sommerfuglen ønsket seg i eventyret. Problemet er bare at ingen kan vite det med sikkerhet.

Jeg har ingen kontroll over et annet individs ego og vilje og derfor kan det alltid gå til helvete samme hva jeg vil selv.

Dette bekymrer meg mye mer enn det å sitte fast i et forhold. Men det å sitte fast bekymrer sikkert mange andre tenker jeg.

Endret av Steinar40
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egoets selvbevissthet vil føre deg til egen realisering og da tar man egne valg om det så er rett eller galt. Det er sågar ikke styrt av andre, men du lærer selv på livets landevei.....

Det tror jeg også. Hver og en bør bare kjøre på etter den overbevisning h*n har, så får en heller ta feil. Det er bedre å følge sin intuisjon - så får en heller gjøre feil. Da har en i det minste fulgt sin magefølelse, selv når andre råder en til noe annet, og det er viktig, synes jeg.

Men her snakker vi vel om vår mindre rasjonelle side, og jeg tror vi kan påvirkes av mye vi ikke er oss bevisst.

Det er en grunn til at jeg ikke ville gått til spåkone selv om jeg ikke tror noen kan se inn i fremtiden. Jeg tror nemlig at deler av meg (underbevisstheten) er vesentlig mindre rasjonell, og derfor kan jeg ikke være trygg på at ikke denne vil ta det spåkonen sier for god fisk. Selv om jeg på det bevisste plan bare trekker på skuldrene og tar det som en selskapslek. Hvis jeg har rett i dette kan man ubevisst sette seg i situasjoner der spådommene har større sannsynlighet for å gå i oppfyllelse. Greit nok hvis dette er spådommer som samsvarer med mine egne ønsker og mål, men det kan man jo aldri vite når man går til spåkoner. :gjeiper:

På samme måte tror jeg intuisjonen vår lett vil være preget av det vi har lest og hørt og sett på film, myter om hvordan kjærligheten dukker opp når man minst venter det og overvinner alt. Selv om man på det rasjonelle plan kan avvise dette, kan intuisjon og følelser være styrt av slike underliggende forestillinger som man knapt er seg bevisst. Vi er ikke så rasjonelle som vi tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg vet hva jeg har opplevd og gjort, og bygger forventninger på erfaringer, og samtidig ønsker jeg ikke å svartmale framtiden basert på tidligere "svarte øyeblikk".

Jeg er optimist, tror at livet vil gi meg roser, og da får jeg jammen meg roser også. Sånn er det.

Det er min spådom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Hm, jeg vet hva jeg har opplevd og gjort, og bygger forventninger på erfaringer, og samtidig ønsker jeg ikke å svartmale framtiden basert på tidligere "svarte øyeblikk".

Jeg er optimist, tror at livet vil gi meg roser, og da får jeg jammen meg roser også. Sånn er det.

Det er min spådom.

Det å være optimist er positivt - til en viss grense. Blir man for optimistisk så gjør man feil valg i livet bare av dette.

Det er viktig å lære av tidligere erfaringer så man ikke gjør de samme feilene gang-på-gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_super_*

Ja, det er veldig viktig å (våge) gjøre sine egne valg her i livet.

Men den store risikoen er altså at man gjør feil valg - samme hva man velger.

Man lærer kansje mest av sine feil, eller ?

Magefølelsen er muligens den sterkeste (eneste) indikatoren man har i livet.

Men det hadde vært utrolig behagelig å hatt en spåkone som kunne fortelle meg hvem den rette er - slik sommerfuglen ønsket seg i eventyret. Problemet er bare at ingen kan vite det med sikkerhet.

Nei, man kan ikke vite noe med sikkerhet, men man gjør det ikke om til et problem alikevel. Det gjør godt å tenke positivt.

Jeg har ingen kontroll over et annet individs ego og vilje og derfor kan det alltid gå til helvete samme hva jeg vil selv.

Hadde du blitt lykkelig med kontroll over et annet individ, og hadde det andre individet blitt lykkelig med din kontroll? Nei, det tror jeg ikke, så da har du ikke tapt noe heller.

Dette bekymrer meg mye mer enn det å sitte fast i et forhold. Men det å sitte fast bekymrer sikkert mange andre tenker jeg.

Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva som plager deg. Er du bekymret over å finne kjærligheten for så å miste den igjen? Men ser du ikke da at kjærligheten uansett ikke var god? Om du mister dårlig kjærlighet så har du ikke mista noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man lærer kansje mest av sine feil, eller ?

Man lærer i hvert fall ingenting av andres feil - dessverre.

Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva som plager deg. Er du bekymret over å finne kjærligheten for så å miste den igjen? Men ser du ikke da at kjærligheten uansett ikke var god? Om du mister dårlig kjærlighet så har du ikke mista noe.

Jeg er bekymret over å måtte kaste bort min tid og ressurser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...