Nettflørter, er det ok...eller er det nok til å gå fra?

[Gjest gjestedama]

Leser et innlegg her nå om en dame som oppdager at mannen har en nettflørt som har foregått lenge, altså over et år.

Hvordan ville dere andre reagert? Ville dere greid å gå videre i forholdet med viten om at mannen styrte på med en annen på nettet i 1-2 år? Hvordan ville det evt virket inn på forholdet hvis dere ville fortsette med han?

Hvordan hadde det vært med tilliten? kunne den etableres igjen, etter løgner om nettforholdet, og at man bare var venner?

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er vanskelig. Men lever med det. Har en samboer som sitter mye på nett, både spiller og chatter. Han har møtt en jente fra Storbritannia en plass, som han har blitt god venn med. Det er ikke noe flørte-forhold og snuskeri, men de holder kontakten hver dag og chatter mye. Han er åpen om det, og har ingen panikk for å skjule chattingen (for det er jo trossalt uskyldig prat), men jeg synes det er ekkelt og vanskelig å takle. Hva er poenget med å være sååå god venn med ei kjerring fra europa som han aldri har sett, når han har dame liksom Så om han hadde hatt noe flørte-forhold, der han hadde flørtet og "kost" seg med en annen jente på nett....det hadde iallfall ikke jeg klart å takle! Jeg synes det er respektløst. Rett og slett.

[Gjest Gjest]

Jeg har kontakt med en jeg traff på nettet før jeg traff kjæresten min. Dette er en jeg aldri har truffet, og aldri hatt planer om å treffe. Bare vennskapelig, iallefall fra min side. Kjæresten min vet jeg har kontakt med noen på nettet, men har aldri spurt om hvem, ei heller om vi fortsatt har kontakt. Jeg vet jo at det er helt uskyldig, men ville nok ikke likt at kjæresten min hadde gjort det samme. Likevel synes jeg det er dumt å avslutte vennskapet bare fordi man har fått seg kjæreste.

[Gjest MikeWaters]

Hva som er flørt varierer jo fra person til person, det er viktig å sette grenser som begge er komfortbale med.

At det skal være noen forskjell på nettvenn og venn i det "virkelige" liv skjønner jeg ikke. Jeg mener vi mennesker har veldig godt av å treffe og kommuniserer med andre mennesker av begge kjønn. Vi kan lære noe av alle mennesker, og følgelig også lære noe om oss selv.

[Fluffe]

hadde typen min sittet på nette å flørta med andre hadde jeg blitt mildt sakt rasende. aner ikke om jeg hadde gått fra han for jeg er ikke i sitvasjonen selv. leser flere temar der man mener man bare skal finne seg i sånt, noe jeg er totalt uenig i. skal han snakke med noen får han snakke med venna sine osv. ser ikke noe poeng i at han skal sitte på nette å flørte med andre

[Gjest ?]

Jeg syns ikke det er noe å henge seg opp i at mannen snakker med damer på nett.

Det er en virkelighetsflukt, en fantasi. For meg er tanken fri, så hvis det stopper der og de ikke møtes i virkeligheten så bryr jeg meg ikke.

Da er det mer skummelt med IRL-venner av det andre kjønn, kolleger osv. Der kan det være kort vei mellom en lett tone og et raskt sidesprang på julebordet. Han man en nettvenn på andre siden av kloden skal det vel mye til før det blir fysisk. Min grense er altså på fysisk kontakt, mens prat er lovlig.

skal han snakke med noen får han snakke med venna sine osv.

Det er vel en grunn til at vi sitter her på nettet og diskuterer med ukjente, heller enn å lufte alt for vennene våre, er det ikke? Man risikerer ikke noe når man blottlegger seg for en ukjent, mens de fleste av oss holder tilbake noe for dem hvis dom er viktig for oss.

Trådstarter spør:

Hvordan hadde det vært med tilliten? kunne den etableres igjen, etter løgner om nettforholdet, og at man bare var venner?

Akkurat det at han lyver er det jeg hadde reagert på.