Mistet interessen for menn...

[Gjest Gjest]

Hva har dette med saken å gjøre? Pene mennesker kan ha problemer med å innlede forhold til andre mennesker de også.

Ble bare så oppgitt over en slik negativ holdning...til alt og alle.

[Gjest Gjest]

Ble bare så oppgitt over en slik negativ holdning...til alt og alle.

Har du noe annet å komme med kanskje?

[Gjest Gjest]

Har du noe annet å komme med kanskje?

Nei, ikke til deg.

Tror ikke det kan bli verre for deg. Så trist og fullstendig håpløst.

Jaja...

[Gjest Gjest]

Nei, ikke til deg.

Tror ikke det kan bli verre for deg. Så trist og fullstendig håpløst.

Jaja...

Så hvorfor gidder du å skrive i denne tråden da? Bare for å lage litt kvalme? Jaja det sier jo litt om deg også.

[Gjest Gjest]

Så hvorfor gidder du å skrive i denne tråden da? Bare for å lage litt kvalme? Jaja det sier jo litt om deg også.

Ja, det er jo en grunn til at jeg er singel. Men jeg vet om det. Har heller ikke mistet interessen for menn. Treffer mange. En ny hver helg. Haha. Er ikke preget av tungsinn. Hva forventer du at folk skal bidra med? Kontakt ei spåkone!

[Gjest Gjest]

Ja, det er jo en grunn til at jeg er singel. Men jeg vet om det. Har heller ikke mistet interessen for menn. Treffer mange. En ny hver helg. Haha. Er ikke preget av tungsinn. Hva forventer du at folk skal bidra med? Kontakt ei spåkone!

Hehe en spåkone ville nok gjort susen ja. Jeg har ikke så høye forventninger jeg, men alt annet enn drittslenging er supert

[Gjest Gjest]

Haha, veit ikke hvorfor du siterte min melding akkurat Men jeg har planer i 7 tiden i kveld! (Med ett kvinnfolk som smiler!)

Hehe, en liten miss. Var seff til ts

[Gjest Gjest]

Og nå mener jeg heller ikke at alle pene er sære og vanskelige.

Men det er de jo

[Cuckold]

Jeg har tidligere vært interessert i et par menn som ikke var interessert tilbake. Etter dette har jeg mistet interessen for menn generelt. Føler ikke at jeg har noe å tilby eller at noen interessante menn kan bli interessert i meg. Men jeg legger også sjelden merke til det hvis det er noen flotte menn. Temaet menn angår meg liksom ikke lenger. Om en kjekk fyr ser på meg på trikken blir jeg overrasket, men så har jeg glemt det igjen etterpå. Det er veldig lett å visne bort og bare gå for seg selv, synes jeg. Har vært singel i mange år og levd i uplanlagt sølibat i flere år. Er dette livet, liksom...?

Jeg er jo for at vi skal ha det som i dag, at menn og kvinner er frie til selv å velge hvem vi skal dele livet med. Om noen. Men jeg tror dessverre at det er en del kvinner som kjører seg inn i et blindspor som følge av overdrevne forventninger om at lynet skal slå ned, solen stoppe i sin gang over himmelen, alt, hele universet skal falle på plass idet man står overfor DEN RETTE. Og jo lenger man har ventet jo større blir kravene. I tillegg til at man som du sier blir mindre og mindre åpen og fleksibel.

Her er et innlegg jeg skrev til Datingmagasinet (Sukker.no) om samme tema for en tid tilbake:

Kvinnesannheter?

Livet er kort, ungdommen kommer aldri tilbake, det er forståelig at vi mennesker tyr til benektelse eller ulike livsløgner for å glemme de harde realiteter. Inntil en viss grense er dette en styrke og bidrar til at vi mestrer livet bedre. Men det kan også vippe over og bli ødeleggende, og dersom vi luller oss inn i troen på vår egen ubegrensede holdbarhet og evige ungdom kan vi gå glipp av de muligheter livet byr på. Rett og slett fordi vi ikke forholder oss til livets begrensning. Siden jeg er mann er det uheldige trekk ved kvinnekulturen jeg er mest opptatt av. Det er som kjent lettere å se splinten i sin søsters øye enn bjelken i sitt eget. Jeg lyst til å pirke borti et par vedtatte kvinnelige sannheter.

Sannhet 1:

Om du så må vente til du er 40 før du finner den rette, er dette bedre enn å ta til takke med en av dem du har truffet så langt i livet.

Til dette tillater jeg meg å si:

Selv om det selvsagt er ønskelig at det skal føles rett for deg når du går inn i et forhold, er det kanskje noe med deg dersom du går år etter år uten at en eneste av de menn du treffer føles rett? Eller er det kanskje slik at slike menn finnes, men at du sjelden har sjans på dem for annet enn sex? Hvor stor er i så fall sannsynligheten for at en av disse skal falle for deg etter at du har passert 40? Som kvinne har du opplevd noen fantastiske år tidlig i livet og hatt mange flere å velge blant enn jevngamle, tilsvarende attraktive menn. Hvis du ikke har greid å finne en mann som var deg verdig i denne gylne tiden, er vel ikke sannsynligheten så stor for at du skal finne ham senere, når dine beste år er tilbakelagt.

Men om vi så for argumentets skyld skulle tenke oss at det usannsynlige skjedde og du faktisk endelig fikk sjans på drømmemannen, er du nå så sikker på at han er verd å ha ventet bort den beste delen av livet på? Det er ikke bare at de årene dere får sammen er færre, dere er heller ikke helt unge lenger, det kroppslige forfallet har begynt, og selv om dere vel ikke kan kalles gamle ennå, er det ingen vei tilbake til ungdommens sult, livslyst og overskudd. 40-årene kan være en fin alder, men helst sammen med den man har opplevd gjennom 20- og 30-årene. Slik at man ikke har gått glipp av de beste år i den andres liv. 40-årene kan bli plagsomme dersom man liksom krampaktig skal være som 20-åringer igjen og prøve å oppleve hverandre på den måten.

Sannhet 2:

De beste mennene er alltid opptatt.

Min innvending: Gresset er alltid grønnere på den andre siden. Hvis du lider av den holdningen. Det er ingen grunn til å tro at det er færre flotte single menn enn flotte single kvinner. Men det kan vel være at en del av disse flotte single mennene er like kresne som en del av de flotte single kvinnene, og da sitter vi der på hver vår tue og skuer utover og finner ingen som er oss verdig.

Sannhet 3:

Menn kan deles inn i to grupper.

A. Nice guys som er greie å ha som venner, men som mangler det som gjør dem spennende som elskere.

B. Bad boys, som er spennende gutter, men vanskelig for ikke å si umulig å få som kjærester.

Til dette har jeg lyst til å si:

Det finnes selvsagt enkelte menn som bare er tvers igjennom snille og ufarlige, men de fleste menn har i seg begge disse mulighetene. Man spiller dem bare ut i ulike settinger. “Bad boy” er ikke en type menn, men en innstilling, nemlig den innstilling en mann har idet han står overfor en kvinne han vet med sikkerhet at han ikke ønsker mer enn sex med. I møte med en slik kvinne er han sterk og usårbar og har dette lille fandenivoldske som mange kvinner faller for. Der ulykksalige er at den samme mannen kan oppfattes som en nice guy (og ergo diskvalifisert som kjæresteemne) når han står overfor en jente han virkelig er forelsket i. Dette er en av livets små ironiske finurligheter, lagt ut som en av mange snubletråder for å gjøre lykken enda litt vanskeligere å finne.

[JollyJolly]

Alvorlig talt Cuckold, det er vel neppe kresenhet som er ts sitt problem.

Ts ber om råd fordi hun føler seg isolert og fanget i sin egen ensomhet, hun har mistet evnen og lysten til å utfordre seg selv og til å skape sterke og varige realasjoner til andre mennesker.

Det virker på meg som at ts er deprimert. Å helt miste interessen for det annet kjønn er et symptom, ikke problemet i seg selv.

Ts, jeg ville kanskje bekymret meg mindre for det med at du har mistet interessen for menn, enn at du nærmest har mistet interessen for å leve. En forelskelse ville kanskje hjulpet deg til å rykke ut av den kokongen du befinner deg i, men dette er mye å håpe på. Når man befinner seg i en depressiv tilstand er det vanskeligere å se andre mennesker og være nysgjerrig og sårbar.

Jeg tror fremdeles ts bør gjøre andre ting for å hjelpe seg selv ut av dette først, bli glad i seg selv og interessert i å leve. Vanskelig, men ikke umulig. Og hun må ville det selv, være villig til å ofre noe.

[Gjest Gjest]

Alvorlig talt Cuckold, det er vel neppe kresenhet som er ts sitt problem.

Ts ber om råd fordi hun føler seg isolert og fanget i sin egen ensomhet, hun har mistet evnen og lysten til å utfordre seg selv og til å skape sterke og varige realasjoner til andre mennesker.

Det virker på meg som at ts er deprimert. Å helt miste interessen for det annet kjønn er et symptom, ikke problemet i seg selv.

Ts, jeg ville kanskje bekymret meg mindre for det med at du har mistet interessen for menn, enn at du nærmest har mistet interessen for å leve. En forelskelse ville kanskje hjulpet deg til å rykke ut av den kokongen du befinner deg i, men dette er mye å håpe på. Når man befinner seg i en depressiv tilstand er det vanskeligere å se andre mennesker og være nysgjerrig og sårbar.

Jeg tror fremdeles ts bør gjøre andre ting for å hjelpe seg selv ut av dette først, bli glad i seg selv og interessert i å leve. Vanskelig, men ikke umulig. Og hun må ville det selv, være villig til å ofre noe.

Takk for innlegget ditt JollyJolly. Du virker som en reflektert person med en evne til å tenke litt lengre enn andre personer her. Jeg har nok en del utfordringer foran meg ja, og det er jeg fullstendig klar over. Jeg føler meg veldig truffet av det du skriver. Spesielt det at man må bli glad i seg selv, før man kan bli glad i en annen. Jeg har dårlig selvtillit og veldig kritisk til meg selv. Å gå inn i et forhold med de problemene jeg har ville nok neppe vært en suksess. Jeg vil jo, men får det ikke til.

[Cuckold]

Alvorlig talt Cuckold, det er vel neppe kresenhet som er ts sitt problem.

Ts ber om råd fordi hun føler seg isolert og fanget i sin egen ensomhet, hun har mistet evnen og lysten til å utfordre seg selv og til å skape sterke og varige realasjoner til andre mennesker.

Det virker på meg som at ts er deprimert. Å helt miste interessen for det annet kjønn er et symptom, ikke problemet i seg selv.

Ts, jeg ville kanskje bekymret meg mindre for det med at du har mistet interessen for menn, enn at du nærmest har mistet interessen for å leve. En forelskelse ville kanskje hjulpet deg til å rykke ut av den kokongen du befinner deg i, men dette er mye å håpe på. Når man befinner seg i en depressiv tilstand er det vanskeligere å se andre mennesker og være nysgjerrig og sårbar.

Jeg tror fremdeles ts bør gjøre andre ting for å hjelpe seg selv ut av dette først, bli glad i seg selv og interessert i å leve. Vanskelig, men ikke umulig. Og hun må ville det selv, være villig til å ofre noe.

Det er mye mulig du har rett i at det her bare er snakk om en depresjon, men jeg synes symptomene også kan passe på den kresenhet man utvikler over tid, ikke minst når man har passert tretti. Grunnen til at jeg tenker i den retning er jo faktisk at dette ikke er et rent kvinnefenomen, det er bare at kvinnene er det ledende kjønn på området. Som mann kjenner jeg meg nemlig også litt igjen i dette.

Når man var i tenårene var det lettere å forelske seg, etter hvert blir det verre, og etter at man har vært singel en stund blir det behagelig å være singel, man utvikler en egen kresenhet, den delen av personligheten som søker en motpart å leve med blir svakere. Man blir mindre fleksibel, og etter hver nye mulighet man legger bak seg trekker man liksom et lettelsens sukk når man skjønner at dette heller ikke blir noe.

[JollyJolly]

Når man var i tenårene var det lettere å forelske seg, etter hvert blir det verre, og etter at man har vært singel en stund blir det behagelig å være singel, man utvikler en egen kresenhet, den delen av personligheten som søker en motpart å leve med blir svakere. Man blir mindre fleksibel, og etter hver nye mulighet man legger bak seg trekker man liksom et lettelsens sukk når man skjønner at dette heller ikke blir noe.

Enig i dette

[Gjest Eurodice]

Tror nok det er smart å prøve å ikke ta alle bekymringer på forhånd.

/quote]

Dette er liksom du den rette til å si? Hva er det du selv gjør i alle dine innlegg? Tar alle mulige forbehold, dersom, hvis, såfremt, ifall ...

Endret 13. desember 2009 av Belladonna

[JollyJolly]

Kjære ts, jeg håper virkelig det ordner seg for deg. Jeg er nesten sikker på at jeg har vært litt der du er nå. Iallefall føltes det omtrent som du beskriver. Og jeg vet at det går an å komme seg ut av det. Det var kanskje litt flaks og tilfeldigheter, men jeg ville det, og sånn ble det.

Det er lett for andre å si at du må slutte å beskytte seg selv og at du må bli glad i deg selv, bryte barrierer osv. Det er veldig vanskelig. Jeg kunne kommet med forslag til ting du kunne gjort, men det vil være ting det blir lett å avvise.

Jeg håper du finner det som er riktig for deg og at du enten med små skritt eller med et stort smell kommer deg ut av kokongen din.

Lykke til!!!

[Gjest Gjest]

Jeg kunne kommet med forslag til ting du kunne gjort, men det vil være ting det blir lett å avvise.

Ja, ikke sant... .

[Gjest Gjest]

Ts her. Jeg har ikke lest i denne tråden siden jeg skrev startinnlegget i går. Takk for alle konstruktive innlegg. Ser at det er en gjest som feilaktig har utgitt seg for å være meg, så det vil jeg gjerne oppklare at det ikke var.

Alvorlig talt Cuckold, det er vel neppe kresenhet som er ts sitt problem.

Ts ber om råd fordi hun føler seg isolert og fanget i sin egen ensomhet, hun har mistet evnen og lysten til å utfordre seg selv og til å skape sterke og varige realasjoner til andre mennesker.

Det virker på meg som at ts er deprimert. Å helt miste interessen for det annet kjønn er et symptom, ikke problemet i seg selv.

Ts, jeg ville kanskje bekymret meg mindre for det med at du har mistet interessen for menn, enn at du nærmest har mistet interessen for å leve. En forelskelse ville kanskje hjulpet deg til å rykke ut av den kokongen du befinner deg i, men dette er mye å håpe på. Når man befinner seg i en depressiv tilstand er det vanskeligere å se andre mennesker og være nysgjerrig og sårbar.

Jeg tror fremdeles ts bør gjøre andre ting for å hjelpe seg selv ut av dette først, bli glad i seg selv og interessert i å leve. Vanskelig, men ikke umulig. Og hun må ville det selv, være villig til å ofre noe.

Takk for dette svaret. Det stemmer nok at jeg kanskje har vært litt deprimert de siste månedene. Skjønner at jeg selv må ta noen skritt for å komme ut av dette og begynne å trives med meg selv. Føler meg ikke helt klar for å møte menn ennå. Men stusset bare over dette at interessen for menn nesten er borte. Men den kommer nok tilbake etter hvert som livsgnisten kommer tilbake. Går til psykolog nå, så får jeg håpe det ordner seg etter hvert.

[Steinar40]

Dette er liksom du den rette til å si? Hva er det du selv gjør i alle dine innlegg? Tar alle mulige forbehold, dersom, hvis, såfremt, ifall ...

Jeg mener at det er fornuftig å ta problemene ett-og-ett i sekvens. Derimot er det ikke fornuftig å ikke (ville) se mulige problemer fremover.

Endret 13. desember 2009 av Steinar40

[Gjest Gjest]

Ts her. Jeg har ikke lest i denne tråden siden jeg skrev startinnlegget i går. Takk for alle konstruktive innlegg. Ser at det er en gjest som feilaktig har utgitt seg for å være meg, så det vil jeg gjerne oppklare at det ikke var.

Takk for dette svaret. Det stemmer nok at jeg kanskje har vært litt deprimert de siste månedene. Skjønner at jeg selv må ta noen skritt for å komme ut av dette og begynne å trives med meg selv. Føler meg ikke helt klar for å møte menn ennå. Men stusset bare over dette at interessen for menn nesten er borte. Men den kommer nok tilbake etter hvert som livsgnisten kommer tilbake. Går til psykolog nå, så får jeg håpe det ordner seg etter hvert.

Jeg har ikke gitt meg ut for å være deg, selv om jeg skriver som gjest. Synes de andre gjestene har vært mistenkelig lik deg jeg da...Ikke rart det er som det er kanskje.

[Gjest ts]

TS, kanskje det kan være en god idé for deg å ta deg en weekend i London, Berlin, Paris, etc? Med en venninne eller alene? Kom deg litt mer ut?

Har du lest alle innleggene i denne tråden? Tror du det virkelig hjelper å reise litt mer? Problemene mine vil nok fortsatt ligge og vente på meg til jeg kommer hjem igjen.

Hei på deg, du, eh, ja jeg har lest alle innleggene.

Ja, mitt råd er at folk reiser mer for å skaffe seg et annet perspektiv.

Du spurte om råd, så jeg svarte. Men skal huske på å ikke svare en annen gang!

Det var ikke jeg som svarte som gjest her. Jeg synes derimot det å reise bort en helg høres ut som en god idé. Så dersom det blir mulig i praksis vil jeg gjerne forsøke det.