en mors evige dårlige samvittighet...

[Gjest *mor*]

Jeg har akkurat begynt å jobbe fullt etter halvannet år hjemme. Ungen er i barnehage, og jeg merker veldig godt den berømte tidsklemma. Jeg sliter med dårlig samvittighet - hele tiden - og det begynner å slite veldig på kreftene mine.

Jeg henter og bringer hver dag, mannen har ikke tid for han jobber mye. Resultatet er at jeg leverer gutten halv åtte og henter mellom fire og halv fem. Middag blir sjelden før halv seks. Disse to tingene er det som gnager mest på samvittigheten.

Er det fælt å la guttungen være i barnehagen opp mot 9 timer hver dag? Gjør dere andre det?

Og når det gjelder mat, hvordan i alle dager klarer dere å diske opp med ordentlig middag etter å ha vært på jobb, hentet i barnehage, handlet osv.? Og når skal jeg få gjort husarbeidet? Her går det altfor mye i ferdigmat, sauser fra pose, avogtil boksemat (lapskaus ol). Jeg vil gjerne lage alt fra grunnen av, men da hadde det ikke blitt middag før etter småens leggetid og da er litt av poenget borte...

Gode råd mottas!

[Mathias]

Råd? : Del arbeidet med mannen!...

[:-) anna]

Vet akkurat hvordan du har det. Mitt råd til deg (og meg!) er å legge lista lavere enn man vanligvis gjør. Det er snakk om en periode.

Enkel og grei middagsmat blir det hos oss. Stekt fiskepudding, pølse og stappe, pannekaker o.s.v. I helgene lager jeg ofte dobbel porsjon av ting og hiver i frysern. Greit å ha en ferdig middag til en dag i uka. Og vi greier å leve med å spise samme mddagen to dager i løpet av ei uke.

Det gjør jeg også om jeg lager lasagne/fiskegrateng/pølsegrateng.

Og av og til så får sønnen vår et middagsglass og så spiser vi noe godt etter at han har lagt seg.

Vi deler på henting og levering (den som leverer henter ikke) og jeg er heldig som jobber skift for da må livet vårt legges opp etter min jobb. :blunke:

Ni timer går bra om det er det dere må og barnet deres trives i barnehagen. Synes du det er for mye så kan du kanskje få noen til å hente tidligere en dag i uken. (Mormordag på torsdag for eksempel... så henter dere hos mormor i stedet) Vi har desverre ikke så mye avlastning i nærheten så vi kan ikke gjøre det sånn. Men vi prøver å korte dagene når vi kan det.

Nå vet ikke jeg hvorfor det er du som har så mye av arbeidsbyrden hos dere... og skal ikke si noe om det. Men jeg må få si at jeg har krevd at mannen min skal jobbe mindre. (Og det gjør han også) Min jobb er like viktig som hans, og vi har begge valgt å bli foreldre.

[Gjest Starya]

I tider med ekstra stramt skjema spiste/spiser vi kjapp brødmat når vi kommer hjem, også et "ordentlig" måltid senere, tidlig på kvelden. Sånn som fint folk, vet du.

[Gjest Malena]

Jeg synes det er altfor lenge for et barn å være i barnehagen fra 7:30 til 16:30. Det er jo lenger enn vi andre er på jobb. Det er ikke meningen å gi deg mer dårlig samvittighet, men jeg tror nok jeg hadde sett på muligheten til at enten du eller din mann kunne jobbe litt kortere dager. Det er ingen som er tjent med at en har et sånn et kjør - husk at om en tjener litt mindre i en periode, så går skatten ned ytterligere, så netto blir det ikke så forferdelig mye mindre utbetalt.

Min erfaring er ihvertfall at det er vel verdt det. I småbarnsperioden så gikk min mann og jeg hjemme hver vår lange periode, vi hadde ikke akkurat overflod med penger, men vi hadde ihvertfall tid... Jeg ser tilbake på den tiden med glede og det gjør barna også.

[Gjest gjesta]

Jepp, jeg syntes 7:30-16:00/16:30 er lenge for barn å være i barnehagen, ihvertfall hvis det er hver eneste dag. Vi, mannen og jeg, deler på å hente/levere. Når vi så at det ble mange lange dager etter hverandre, fikk vi besteforeldre/naboer til å hente inn i mellom.

Vi har også valgt å jobbe mindre i en periode. Mannen har sagt nei til all overtid utenom den han må ta, og jeg har jobbet litt redusert stilling.(veeeeldig tradisjonell fordeling :-? ) Har vi jobbet overtid har vi begge forsøkt å ta dette ut i avspasering og når jeg jobbet redusert, prioriterte jeg kortere dager fremfor hele fridager.

Men det blir et slags jag av dette også, den dårlige samvittigheten kommer snikende uansett, det beste er nok å finne en gyllen middelvei.

[Gjest Kajsa-krabat]

Ja, dårlig samvittighet ja..... Kjenner den følelsen!!!! Jeg er student, jenta blir snart to, jeg er 22, samboern er 26, for at alt skal gå rundt jobber jeg mye ekstra, og da oftest hele helgen. Starter på jobb alt fra 12 til 15, og jobber da til kveld så gulljenta er lagt seg når jeg kommer hjem. I ukene har jeg skole eller jobb, og da er snuppa i barnehagen....ikke fult så lange dager som ditt lille gull, men nok lenge til at jeg ikke klarer tenke noe annet enn at nå har hun vært så så lenge i barnehagen osv... Men en dag så sa det pang for meg! Om 12 år er det for seint å angre på at en ikke var mer sammen med våre barn, jeg begynte å prioritere. I stede for tur på byen en helg, en stille hjemmekveld slik at søndagsformidag er hellig og kun for oss tre(riktignok tiden før jeg starter på jobb!) Istede for romantisk middag ute bare jeg og forloveden, en middag for oss tre litt tidligere på kvelden. Istede for kafe med venninnen, hentes snuppa tidligere i barnehagen. Jeg klarte ikke å gå rundt med den forferdelige følelsen av å ikke strekke til som mor, det er vi som har satt henne til verden og det er vårt ansvar å ta vare på henne, derfor skulker jeg nok undervisning halve dagen litt for ofte bare for å få et par timer ekstra med gulljenta....men det er verdt mer enn alt annet i hele verden!!!

Forresten, vil bare fortelle om en kusine som bor i frankrike, hun er 4 år og har skoledag fra 08.55 til 16.35 hver dag, etter det er det "nanny", lillesøstras barnehage stenger ikke før 20.00!!!! Det er lange dager det!!! Og det er ikke uvanlig at tante jobber fra 8.00 til 18.30, det er stort sett hverdagskost for ungene... KJIPT!

[majan]

Hei hei jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, for hvis du er nødt til og jobbe er det bare slik! Hvorfor ikke ta seg en dag fri i uka kanskje som du kan være sammen med barnet ditt?

Jeg og samboeren min har valgt og heller leve litt trangt nå de første årene, vi har en sønn på snart tre år og en som er nesten fem måneder. Jeg jobbet i helger og på kvelder før jeg gikk ut i permisjon, dette har jeg også tenkt til og fortsette med da jeg skal tilbake i arbeidslivet.

Så da er jeg sammen med barna mine om dagen og samboeren min er sammen med de om eftan/kvelden.

Det skal sies at samboeren min har et yrke som gjør at han er hjemme i to tiden om dagen.

[majan]

Hei hei jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, for hvis du er nødt til og jobbe er det bare slik! Hvorfor ikke ta seg en dag fri i uka kanskje som du kan være sammen med barnet ditt?

Jeg og samboeren min har valgt og heller leve litt trangt nå de første årene, vi har en sønn på snart tre år og en som er nesten fem måneder. Jeg jobbet i helger og på kvelder før jeg gikk ut i permisjon, dette har jeg også tenkt til og fortsette med da jeg skal tilbake i arbeidslivet.

Så da er jeg sammen med barna mine om dagen og samboeren min er sammen med de om eftan/kvelden.

Det skal sies at samboeren min har et yrke som gjør at han er hjemme i to tiden om dagen.

[Twigi]

Det er ikke alltid man kan innrette livet sitt etter idealene - noen ganger må man bare forholde seg til virkeligheten. Må/vil man jobbe, så må noen passe barna.

Min yngste sønn gikk i barnehage fra han var 3 til 6 år: alle de årene ble han levert kl. 7.00 (helst to minutterpå, slik at jeg kunne rekke toget) og hentet igjen som sistemann kl. 17.00.

Det var en fryktelig slitsom tid, det ble veldig tøft for familielivet. MEN - gutten selv hadde det aldeles strålende, og hans utvikling senere tyder bare på at han hadde godt av å være i barnehagen.

Husker at moren min hentet ham en gang, hun syntes egentlig veldig synd på ham som måtte være så lenge i bhg. Etterpå var hun helt overrasket over hvor rolig, fredelig og fint det var der. .Tror mange har et bilde av bhg som et hylende, skrikende masested - men det er faktisk mye ro, hygge og soving for ungene også. Det kan jo ikke helt sammenlignes med en vanlig 8-timers jobb, da

Unger tilpasser seg. Ikke vær bekymret - om ikke for din egen del. Hvis du har dårlig samvittighet blir du bare mer sliten. Slapp av, lag mat i store porsjoner, kos dere på ettermiddagen og la hybelkaninene være i fred. Det er ingen som stjeler oppvasken din, heller!

Gjør det du må nå - livet går inn i andre faser, da kan du få tid til gourmetmat, rutiner, strøkent hus og tid til syklubb.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Enig med Twigi!

I tillegg: om det plager deg så mye at ungen har så lange dager, så må du sette deg ned med barnets FARog diskutere hvordan dere best kan legge opp hverdagen. Jeg stiller meg sterkt tvilende til at han MÅ jobbe så lange dager hver dag at det er HELT UMULIG for han noensinne å hente/bringe. Så vidt jeg vet trengs det to for å lage barnet - og da er man vel to om ansvaret etterpå også??? Det er nemlig ikke sånn at det bare er du som skal omprioritere i den fasen dere er i nå, dere må det begge to.