Får han ta seg en fest?

[-Englefjes-]

Jeg går ganske mye ut selv om jeg er gravid. Nattklubber og slikt sluttet jeg stort sett å gå på for flere år siden, men jeg går gjerne på en pub, kafé eller annet "sitteutested". Jeg synes det er hyggelig, og det har aldri falt meg inn at noen kan finne på si noe på at gravide er ute. Helt latterlig, og jeg hadde nok sannsynligvis gitt blaffen i folkesnakket, og gått ut likevel om jeg hadde lyst til det. Så skulle de umodne og latterlige løgnhalsene fått holde på, og fått seg noen kraftige overhøvlinger om jeg hørte noen kom med usanne fyllehistorier om meg eller andre.

Endret 19. desember 2009 av -Englefjes-

[Gjest Snutebille]

Verken jeg eller han drikker, så akkurat DET er ikke et problem, men vi er i den situasjonen at det er en del hobbyer vi deler som jeg ikke kan være med på når jeg er gravid. Og et par ganger i måneden så innebærer det at man er borte en helg, noen uker så blir det til at det blir sent hjem, slike ting.

Jeg hater å være gravid. Virkelig. Jeg vet at jeg skal være takknemlig for at jeg kan bli gravid, og det er jeg - jeg er veldig takknemlig, men jeg avskyr å gå gravid. Jeg blir dårlig, får problemer med rygg og bekken, får ikke sove, ikke klarer jeg å knytte meg til barnet i magen (det går over det sekundet det er ute heldigvis), og ting er generelt ikke noe gøy.

Og jeg HATER at jeg ikke kan drive med hobbyene mine, det gjør ventetiden enda lengre. Det føles virkelig ut som et offer.

For meg er det faktisk enda viktigere at mannen min får vært ute, vært sosial, drevet med det han syns er gøy, når jeg er gravid. Jeg er ikke akkurat noe rosebusk mens det pågår, jeg er sjeldent bitchy eller kjeftete, men jeg har det ikke noe bra, og det går utover han også. Han går rundt og er bekymret for meg uten å kunne gjøre noe som helst annet enn å bare vente. Det er stress for han også.

[Gjest Taff]

Ehm... Jeg har en innstilling som tilsier at jeg ikke skal kreve noe som helst fra den jeg er sammen med jeg. Man er to ulike mennesker der den ene ikke kan velge for den andre. Jeg kjenner jeg grøsser litt når du bruker ordet "kreve". Man kan og bør imidlertid komme med sine ønsker. Etterhvert som man har vært sammen en stund lærer man jo hverandre og kjenne også slik at man vet hva som trigger/ hvor skoen trykker, eller hva som ikke er ok.

Dersom jeg til stadighet måtte fortelle typen min hva han skulle gjøre eller ikke hadde nok ikke jeg blitt lenge i det forholdet. Dette vil da komme naturlig, tenker jeg.

Jeg reagerer også på at setningen om at "når jeg ofrer meg for ungen så kan du ofre deg for meg"..

Hva hjelper det deg at din kjære sitter hjemme under hele svangerskapet og holder deg i hånden? Handler dette mer om sjalusi i forhold til andre kvinner, enn ditt eget alkohol-sug? :gjeiper:

Det blir selvfølgelig noe annet etterhvert som man nærmer seg tiden for termin, hvor det er ok at barnefaren er nykter under evt fødsel.

Og forresten; de fleste vokser seg vel av "stikke ut på byen og drikke seg dritings hver helg" på et eller annet tidspunkt. Skal han liksom fortsette med dette resten av livet??

Høres boooring ut i lengden og jeg skjønner ikke hva som er så spennende med det. Litt off the reccord men...

Vil bare få kommentere på det med å kunne "kreve noe" fra partneren sin. Forhåpentligvis er man i et forhold som to likestilte individer, men samtidig vil det være naturlig å ha visse forventninger og ønsker fra en som en skal ha barn med, og som en evt. har lovet livslang trofasthet, støtte i god og onde dager, og kjærlighet. " det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likgyldighet".

[IrmaAdele]

Det er en selvfølge at han får ta seg en fest og drikke alkohol selv om jeg er gravid. Noe annet ville det så klart vært om han drakk seg full opptil flere ganger i uken. Men da hadde ikke dette vært noe å satse på uavhengig av eventuelle barn. Sambo er ikke ute så veldig ofte, kanskje max to ganger i måneder, men han liker å ta seg noen glass her hjemme av og til og det får han lov til (ikke at jeg bestemmer det uansett). Selv savner jeg rett og slett ikke alkoholen i det hele tatt. Og blir gjerne med han når han går ut.

Noe annet blir det selvfølgelig også med hardfylla tett opptil termin, men det regner jeg med han forstår selv at er uaktuelt.

[helenaa]

Mannen min levde som vanlig da jeg var gravid, og jeg kjenner meg igjen i TS sin problemstilling. Jeg måtte ofte være hjemme fordi jeg var for trøtt til å gå ut, men han kunne leve akkurat som før.

Jeg enig i at man kan ikke kan kreve noe av partneren sin, men det hadde jo vært fint hvis partneren (nå og da) av egen fri vilje bestemte seg for å være hjemme med sin likeverdige partner som ikke orket å gå ut fordi han og hun skulle ha barn? Hvis man ikke opplever dette fra sin partner forstår jeg godt at man kan ønske å kreve litt.

[Renesmee]

Her har jeg forstått at det er snakk om en gang annenhver mnd, og da innbiller jeg meg at partneren til TS tilbringer resten av helgene sammen med henne. Synes ikke det er for mye av TS sin mann å forlange at han skal kunne ta seg en tur ut så sjelden.

Jeg kan dog ha forståelse for at man som gravid ligger hjemme og bekymrer seg for mannen sin dersom han har for vane å drikke seg så full at han omtrent ikke klarer å komme seg hjem igjen.

[Ches]

Kjæresten min og kommende far er ute i dag også. Jeg er 7,5 måned gravid og nekter han ikke å dra ut å feste. Men jeg kjenner at jeg absolutt ikke liker det. Han har vært ute/ med venner/bursdagsfest osv rundt 16 ganger, hittil. (Ja jeg teller). Jeg har henta han og ligget våken og bekymret meg, fordi han har en stygg vane med å drikke for mye og bli sørpe full. Jeg får meg ikke til å nekte han å dra ut, han burde ønske å komme hjem når andre drar på byen osv. Eller bli hjemme hos meg en kveld å se en film osv. Jeg kjenner jeg føler meg alene om denne graviditeten. Vi ble jo enige om dette og har vært sammen i snart ni år. Jeg kunne ønske han kunne tenkt litt på meg og mine behov... Situasjonen blir vel en annen når en liten baby kommer og han får kjent det litt på kroppen han også.

[AnonymBruker]

Hva forventer dere av mannen deres når dere er gravid og/eller ammer?

Jeg blir like overrasket hver gang kompisene til samboeren min går ut og fester seg snydens når jeg vet damen er hjemme med barn i magen eller ammer.

Jeg lurer på om man har lov til å kreve av mannen at dersom jeg er gravid, og bærer frem vårt felles barn, så skal han holde seg unna alkohol, røyk og voldsom festing akkurat slik som jeg gjør. Han skal gjerne få være med venner, men da altså være så sympatisk at han dropper de tingene (alkohol og snus) han vet jeg dropper for barnet vårt.

Er jeg helt urimelig som må bite meg i leppen for å ikke si "kan ikke jeg så kan ikke du. Ofrer jeg mitt liv for barnet, kan du ofre dette for meg!"

Jeg hadde klikket i vinkel og vurdert å flytte ut mens jeg går gravid dersom han gikk på fyllakuler når jeg var gravid.

Nå må det sies at han ikke er typen som tar seg en øl eller to. Hvis han først drikker, drikker han til han er god og full og er dårlig hele dagen etterpå, og dette kan vel skje 1 gang annenhver måned. Jeg hadde vel ikke reagert så mye om det var snakk om en øl eller to til en fotballkamp om han kom hjem på et ok tidspunkt.

han vet jo at jeg mener det, men jeg tror også at han tenker jeg vil ombestemme meg når vi en dag skal ha barn. Vi er 25 og 29 nå så når vi evt skal få barn om 3-4 år så har jo situasjonen forandret seg for oss begge to, men jeg ville ikke godtatt en eneste fyllakule under denne perioden. Og man skal jo gjerne ha mer enn ett barn...

hvordan gjøre dere det?

skal du drive fengsel? Hvor lenge tror du forholdet varer?

Anonymous poster hash: 93e20...0fc

[Arabella]

Dypdykk etter gamle tråder?