Får han ta seg en fest?

[Gjest Gjest]

Hva forventer dere av mannen deres når dere er gravid og/eller ammer?

Jeg blir like overrasket hver gang kompisene til samboeren min går ut og fester seg snydens når jeg vet damen er hjemme med barn i magen eller ammer.

Jeg lurer på om man har lov til å kreve av mannen at dersom jeg er gravid, og bærer frem vårt felles barn, så skal han holde seg unna alkohol, røyk og voldsom festing akkurat slik som jeg gjør. Han skal gjerne få være med venner, men da altså være så sympatisk at han dropper de tingene (alkohol og snus) han vet jeg dropper for barnet vårt.

Er jeg helt urimelig som må bite meg i leppen for å ikke si "kan ikke jeg så kan ikke du. Ofrer jeg mitt liv for barnet, kan du ofre dette for meg!"

Jeg hadde klikket i vinkel og vurdert å flytte ut mens jeg går gravid dersom han gikk på fyllakuler når jeg var gravid.

Nå må det sies at han ikke er typen som tar seg en øl eller to. Hvis han først drikker, drikker han til han er god og full og er dårlig hele dagen etterpå, og dette kan vel skje 1 gang annenhver måned. Jeg hadde vel ikke reagert så mye om det var snakk om en øl eller to til en fotballkamp om han kom hjem på et ok tidspunkt.

han vet jo at jeg mener det, men jeg tror også at han tenker jeg vil ombestemme meg når vi en dag skal ha barn. Vi er 25 og 29 nå så når vi evt skal få barn om 3-4 år så har jo situasjonen forandret seg for oss begge to, men jeg ville ikke godtatt en eneste fyllakule under denne perioden. Og man skal jo gjerne ha mer enn ett barn...

hvordan gjøre dere det?

[Gjest Iah]

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med at kjæresten drakk mens jeg var gravid, hvorfor skulle jeg det? Jeg unner da han en god fest med gode venner, selv om jeg ikke kan drikke.

[Gjest imli]

Nei, du kan ikke nekte mannen din alkohol og røyk under graviditeten. Naturen er nå en gang slik at det er kvinner som er gravide og ammer, så tåler du ikke at det ikke er full likestilling på dette området, bør du revurdere å få barn.

[Gjest Gjest]

Er jeg helt urimelig som må bite meg i leppen for å ikke si "kan ikke jeg så kan ikke du. Ofrer jeg mitt liv for barnet, kan du ofre dette for meg!"

Håper inderlig at du ikke mener dette den dagen du evt skal ha barn! Ofrer du ditt liv for barnet.... Dersom det er øl, og sprit, og røyk og snus som er "livet" ditt synes jeg oppriktig synd på deg!

Den som er gravid må holde seg unna rusmidler fordi det vil skade barnet. Men barnet blir ikke skadet av at far drikker. Hadde det vært hver helg ville jeg stilt spørsmålstegn ved livsstileen hans, og om han var moden for barn. Men én gang annenhver måned?

[The Kitten]

Jeg synes du overdriver veldig ts. Han tar seg en skikkelig fest en gang annenhver måned. Hva så? Det bør han få lov til. Faktisk er det ikke opp til deg å gi ham lov til noe som helst.

Fokuser heller på hvordan han er som far og partner utenom disse få festene.

[Gjest Gjest]

Jeg var med ut når jeg var gravid. Var litt rart å ikke kunne drikke, men gikk fint. Var jo alltid sammen med masse venner(aldri ut på byn) og koste meg. Magen var ofte et samtaleemnet:)

Nå som babyen er ute(blitt et halvt år, tiden går fort)så har vi hatt barnevakt den ene gangen vi har vært ute sammen. Samboer har drukket flere ganger, uten meg. Vi har gjort det sånn at vi har sett ann formen min, søvnen til vesla (går i perioder om hun sover mye/lite, grinete på natten osv)og hva slags begivenhet det har vært- f.eks bestekompisen sin bursdag. Neste helg skal jeg ut, og han skal være hjemme med baby. Pumper for harde livet:)

Syns jo også at det er litt deilig å ha en kveld for meg selv jeg da,(babyen sover jo som oftest sent på kvelden) så det har ikke gjort meg noe at han har drukket. Han vet at neste morgen er det han som skal opp med babyen, fordi da er det min tur til å sove lenge. (jeg tar "nattskiftet" og han tar "morgenskiftet" hehe)

[Gjest yojo]

Skjønner hvis det hadde skjedd hver gang, men hadde han vært ute på fest med kompiser kanskje 3 ganger i løpet av graviditeten hadde jeg ikke blitt sur for det..

Hadde ikke bedt han holde seg unna snus heller...

Litt ok er det lov å være da

[Gjest Gjest]

Det her må da være et troll. Hvorfor i alle dager skulle ikke han få lov til å ta en fest om du er gravid? Om han plutselig skulle bli syk og måtte gå på antiobiotika, og du egentlig hadde planlagt en tur med venninnene på byen, skulle du droppet den da, siden han ikke kan drikke? Selv om han ikke skulle vært med i utgangspunktet?

Ærlig talt, skjerp deg.

[Amalie_85]

Jeg hadde ikke noe imot at han var på fest når jeg gikk gravid. Nå var han ikke ofte ute i utgangspunktet, men han var da noen ganger i løpet av graviditeten. Unner han det. Selv om han blir kjempefull. Var og veldig greit fordi jeg kunne jo komme å hente. Nå er jeg jo hjemme med barn og han må jo da komme seg hjem på egenhånd.

Har jo fått tatt det igjen senere ved at han er hjemme med barnet når jeg er ute.

Hadde det vært snakk om hver helg, eller hvertfall ofte skjønner jeg at man blir irritert. Men å gå ut 5-7 ganger i løpet av et svangerskap skjønner jeg ikke at man ikke kan unne mannen

[Gjest XXena]

Dette er faktisk en reell problemstilling, for jeg har en venninne som har snakket mye om dette. For å si det sånn, den dagen jeg blir gravid, må han gjerne drikke/feste, om han ønsker det. Men, hvis han er av typen som fester flere ganger ukentlig etc., ville jeg krevd at han la om livsstilen. Altså, ok i ny og ne, men ikke flere ganger i løpet av en uke.

Argumentet om at han ikke kan drikke fordi du ikke kan det, synes jeg blir tåpelig. Venter man barn, er man vel så glad i det barnet at man ikke ser på det som noen "forsakelse?"

[Gjest ts]

Nei, jeg er ikke et troll. Jeg skjønner bare ikke at dere syns at dette er så ok. Men kanskje dere har drømt om å være gravide i all evighet og syns at det er toppen av lykke.

Jeg syns ikke det er ok at han skal gå ut og feste når jeg er gravid fordi det å bli gravid er noe jeg ikke VIL. Jeg vil ha barn, men det å bli gravid er noe jeg gjerne skulle droppet, desverre funker det ikke sånn.

Jeg ser også for meg at det å gå gravid kommer til å bli et rent og skjært helvete, avsluttet med sinnsyk smerte under fødselen, derfor syns jeg ikke det er ok at han skal gå ut og feste som at alt er fint og supert når jeg er hjemme og går igjennom noe jeg syns er ganske kjipt.

Og å sammenligne graviditet med antibiotika er ganske søkt. men dersom kjæresten min er kjempesyk og må ta antibiotika så går jeg selvfølgelig ikke ut med venninnene mine men blir igjen hjemme for å stelle med han.

[The Kitten]

Nei, jeg er ikke et troll. Jeg skjønner bare ikke at dere syns at dette er så ok. Men kanskje dere har drømt om å være gravide i all evighet og syns at det er toppen av lykke.

Jeg syns ikke det er ok at han skal gå ut og feste når jeg er gravid fordi det å bli gravid er noe jeg ikke VIL. Jeg vil ha barn, men det å bli gravid er noe jeg gjerne skulle droppet, desverre funker det ikke sånn.

Jeg ser også for meg at det å gå gravid kommer til å bli et rent og skjært helvete, avsluttet med sinnsyk smerte under fødselen, derfor syns jeg ikke det er ok at han skal gå ut og feste som at alt er fint og supert når jeg er hjemme og går igjennom noe jeg syns er ganske kjipt.

Og å sammenligne graviditet med antibiotika er ganske søkt. men dersom kjæresten min er kjempesyk og må ta antibiotika så går jeg selvfølgelig ikke ut med venninnene mine men blir igjen hjemme for å stelle med han.

Så fordi du lider, så skal han lide med deg?

[Gjest Gjest]

Venter man barn, er man vel så glad i det barnet at man ikke ser på det som noen "forsakelse?"

Det har ikke noe med å være glad i barnet å gjøre. Det er det å gå gravid som er problemet. Og det ER en forsakelse.

[Gjest yojo]

Nei, jeg er ikke et troll. Jeg skjønner bare ikke at dere syns at dette er så ok. Men kanskje dere har drømt om å være gravide i all evighet og syns at det er toppen av lykke.

Jeg syns ikke det er ok at han skal gå ut og feste når jeg er gravid fordi det å bli gravid er noe jeg ikke VIL. Jeg vil ha barn, men det å bli gravid er noe jeg gjerne skulle droppet, desverre funker det ikke sånn.

Jeg ser også for meg at det å gå gravid kommer til å bli et rent og skjært helvete, avsluttet med sinnsyk smerte under fødselen, derfor syns jeg ikke det er ok at han skal gå ut og feste som at alt er fint og supert når jeg er hjemme og går igjennom noe jeg syns er ganske kjipt.

Og å sammenligne graviditet med antibiotika er ganske søkt. men dersom kjæresten min er kjempesyk og må ta antibiotika så går jeg selvfølgelig ikke ut med venninnene mine men blir igjen hjemme for å stelle med han.

jeg synes ikke akkurat det var rosenrødt å gå gravid, det er jo ikke bestandig like deilig.. Men, alikevel nektet jeg ikke barnefaren og ta seg en fest, to eller tre mens jeg var gravid.. Da kunne jeg reise til noen venninner og spise god mat og skravle. Kanskje også hente han på fest.. Synes det blir sært jeg, men heldigvis er man forskjellige

[Gjest ts]

Så fordi du lider, så skal han lide med deg?

Han kan i hvertfall gjøre det mindre ille ved å ha såpass sympati med meg og ha det litt kjipt han også. Det er ikke greit at han bare skal ta del i godene ved det å få barn - hvorfor skal ikke han ta del i det værste også?

[Puserjenta]

Samboeren min skal på fest idag han, og jeg har tre uker til termin. Ser ikke problemet med det. Men heldigvis så drikker han seg aldri helt kanondritings eller kommer hjem på morgenkvisten. Og hvis det skjer noe mens han er borte har jeg familie i nærheten.

Dette blir nok siste fyllekulen hans på en stund, men unner han såpass. Jeg tok min siste fyllekule før vi ble prøvere, så har ikke gått glipp av noe.

[Myrthel]

Jeg syntes du bør kutte ut å få barn, eller å vente i så mange år - at du er mer moden. Måten du fremstiller hva du tror et sv. skap kan være, er utrolig negativt og naivt.

Vet du ikke at mange opplever sv. skap som sin beste periode i livet? Noen går gjennom hele sv. skapet uten noen som helst plager og de fleste er kjempestolte over magen som vokser.

Jeg har hatt tre tøffe sv. skap - men jeg har da hatt mange perioder i hvert av sv. skapene - som alt var bare fantastisk. Og uansett hvor dårlig jeg var - så var jeg utrolig lykkelig og ikke minst stolt...

Den dagen (hvis det skjer) du forstår at et sv. skap ofte er en meget lykkelig periode - vil du sikkert også endre holdning til å "straffe" mannen din... Er man lykkelig selv, vil man at andre også skal være lykkelige - og da unner man de som er rundt en å gjøre fine ting...

(Når det er sagt - hadde jeg ikke satt pris på å fått hjem en drita mann i tide og utide....Men det har ingenting med graviditet å gjøre. Jeg liker ikke fyll... Drikke seg i godt humør er kos, men fyll ser jeg på som veldig negativt)

[Gjest Gravid]

Helledussen.. nei.. Er det en ting jeg UNNER min kjære så er det å ta seg en fest. Selvsagt ville jeg ha blitt forbanna hvis min kjære hadde drukket hver bidige helg og ikke vært menneske dagen derpå. Men 1-2-3 skikkelig fester i svangerskapet skader verken meg eller babyen.

Det å bære frem et nytt menneske, er et mirakel. Og betyr det da at jeg må holde meg unna alkohol (røyker heldigvis ikke), så gjør jeg det for at babyen skal være frisk og rask. Og jeg gjør det med glede, for hvor ofte er du faktisk gravid? Noen få mnd i ditt liv greier du deg UTEN alkohol... hvis du ikke gjør det, har du et problem.

Hva mannen min gjør er hans valg, men jeg vil altså ikke tvinge ham til å være alkoholfri bare fordi jeg MÅ være det. Nå er jeg såpass heldig at min kjære faktisk tar hensyn, men det har mye med at han synes det også er kjedelig å ta et glass vin til maten når han må ta det alene. Regner med at det kanskje vil bli litt annerledes i jula, når det er andre tilstede som drikker... men hva så? Da får han kose seg litt for meg også da.

[Mohini]

Selvfølgelig fikk han ta seg en fest om han ville!

Nå er ikke sambo av typen som bruker å gå ut, men tilbudet var i allefall der.

Da jeg fikk positiv test, kuttet jeg snusen der og da, men han fikk selvfølgelig fortsette.

Det var ikke et problem for meg å kutte snusen mens han fortsatte, fordi jeg der og da fikk noen andre enn meg selv å tenke på.

Vi var på fest i fjor sommer mens jeg var gravid og sambo drakk seg god og full.

Gjett om jeg godta meg da vi kom hjem og han spydde som en gris, mens jeg var i fin form.

Men i allefall, mannfolk har nok godt av å få koble av på sin måte og tenke på noe annet enn baby hele tiden, det hadde i allefall min.

Jeg hadde ikke noe behov for at min skulle "lide" for at jeg måtte gjøre det, er da ikke noe vits i at vi begge "lider" når det ikke er nødvendig.

[Gjest Gjest]

bare la tråden droppe. Jeg skjønner jo at jeg taler til en forsamling som ikke forstår at det å gå gravid er en ting det går an grue seg til. De fleste her har vel livsløgner de må nære og si at det å gå gravid er bare fint og flott og helt fantastisk med kjærlighet og rosa blomster, eller så mener dere det faktisk. Og det er jo fint for dere.

Men for meg kommer graviditeten til å være et offer. Jeg elsker barn og kommer til å elske våre barn, men det er ikke dermed gitt at jeg må glede meg over å være gravid. Hvorfor skal jeg være så umoden på akkurat dette området? MÅ det være det som er grunnen, eller er det faktisk mulig å ikke se frem til graviditeten?

jeg får heller henvende meg til mennesker som skjønner at ikke alle syns at graviditet er en fin ting.