Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2009 #1 Skrevet 11. desember 2009 Hva skjer når forhold endrer seg og blir 'litt dårligere' enn før? Og når blir man klar over det? Finnes det enkeltfaktorer eller er det en langsom endring der mange forskjellige ting spiller inn? Man hører om 3års-krisa, og 7års-krisa, men er det så enkelt? Mange når jo ikke tre år en gang. Hva var 'bedre før'? *samle på tips*
Gjest Gjest_Jinx_* Skrevet 11. desember 2009 #2 Skrevet 11. desember 2009 Hva skjer når forhold endrer seg og blir 'litt dårligere' enn før? Og når blir man klar over det? Finnes det enkeltfaktorer eller er det en langsom endring der mange forskjellige ting spiller inn? Man hører om 3års-krisa, og 7års-krisa, men er det så enkelt? Mange når jo ikke tre år en gang. Hva var 'bedre før'? *samle på tips* Personene kan endre seg eller omstendighetene rundt forholdet, ytre omstendigheter som forandrer seg kan ofte virke inn på personene, eller personene kan ønske å endre omstendighetene rundt seg. Man utvikler/endrer seg ofte mye i ung alder der nye rundt forandrer seg, i faser der man går fra å bo hjemme til å flytte for seg selv, går fra videregående til høyere utdanning og derfra ut i arbeidslivet, eller når man får barn. Man kan da utvikle seg i ulike retninger eller ha forskjellige ønsker for fremtiden med tanke på bosted, yrke, barn/ikke barn o.s.v. Ulike verdier er som regel et dårlig utgangspunkt etter mitt syn, og jeg tror man må være innstilt på at et forhold ikke alltid vil være like bra, men at det har opp-og-ned-turer som alt annet i livet. Det bør være en balanse slik at begge er likeverdige, og at man tar hensyn til hverandre og respekterer og aksepterer at man er forskjellig og har ulike synspunkt på enkelte ting. Jeg tror man må være klar til å inngå kompromisser, for respekt for hverandres ulikheter betyr at man ikke alltid kan få viljen sin. Mange gir opp om ting rundt blir vanskelige, selv om det ikke egentlig er forholdet til partneren som er hovedproblemet. Husker ikke helt i farta men mener at på topp 10-lista over ting partnere oftest var uenige/kranglet om var økonomi, husarbeid, barneoppdragelse og sexlivet..
Gjest Emmanuelle Skrevet 11. desember 2009 #3 Skrevet 11. desember 2009 Jeg tror rett og slett at i mange tilfeller er folk for bortskjemte. Man tror gresset er grønnere, eller man gir opp for fort, man tror man skal være dødsforelska absolutt hele tiden, kjeder seg og tar hverandre for gitt. Selvfølgelig finnes det mange grunner, men jeg synes, alt i alt, at folk gir opp for fort. Jeg er ganske gammeldags og vil gjerne ordne opp så mye jeg overhodet kan, mens andre stikker med en gang det er noe som skurrer.
Samantha Skrevet 11. desember 2009 #4 Skrevet 11. desember 2009 Eg trur det er for mykje fokus på drømmemannen/kvinna, sjelevenn, "the one and only" og sjølvrealisering for tida. Folk gjer opp for fort, rett og slett. Eg syns sjølvsagt ikkje at folk skal nøye seg med det "nest beste" eller jobbe seg ihel for å få eit dårlig forhold til å fungere, men eg føler folk gløymer alt det positive så snart dei møter på ein fartsdump. Graset er oftast ikkje grønare på andre sida
Samantha Skrevet 11. desember 2009 #5 Skrevet 11. desember 2009 Jeg tror rett og slett at i mange tilfeller er folk for bortskjemte. Man tror gresset er grønnere, eller man gir opp for fort, man tror man skal være dødsforelska absolutt hele tiden, kjeder seg og tar hverandre for gitt. Selvfølgelig finnes det mange grunner, men jeg synes, alt i alt, at folk gir opp for fort. Jeg er ganske gammeldags og vil gjerne ordne opp så mye jeg overhodet kan, mens andre stikker med en gang det er noe som skurrer. Ser ut til at vi er grunnleggande enige. Synd du slo meg med eit minutt. No ser det ut som eg hermar etter deg.
Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2009 #6 Skrevet 11. desember 2009 Mange gir opp om ting rundt blir vanskelige, selv om det ikke egentlig er forholdet til partneren som er hovedproblemet. Husker ikke helt i farta men mener at på topp 10-lista over ting partnere oftest var uenige/kranglet om var økonomi, husarbeid, barneoppdragelse og sexlivet.. Jeg kjenner meg igjen på i alle fall to punkter på den lista
Gjest Emmanuelle Skrevet 11. desember 2009 #7 Skrevet 11. desember 2009 Ser ut til at vi er grunnleggande enige. Synd du slo meg med eit minutt. No ser det ut som eg hermar etter deg. Skal ikke si det til noen
Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2009 #8 Skrevet 11. desember 2009 Jeg tror rett og slett at i mange tilfeller er folk for bortskjemte. Man tror gresset er grønnere, eller man gir opp for fort, man tror man skal være dødsforelska absolutt hele tiden, kjeder seg og tar hverandre for gitt. Selvfølgelig finnes det mange grunner, men jeg synes, alt i alt, at folk gir opp for fort. Jeg er ganske gammeldags og vil gjerne ordne opp så mye jeg overhodet kan, mens andre stikker med en gang det er noe som skurrer. Ja, eller kanskje umodne i stedet for bortskjemte. Litt shoppingtendenser, man innleder forhold man ikke vet om fungerer. Det virker som om kvinner er flinkere til å kjempe for forholdet, men det kan jo rett og slett ha noe med at vi er her
Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2009 #9 Skrevet 11. desember 2009 *samle på tips* Livet. Livet gjør at folk endrer seg - og parforhold endres. Alt endres. Ikke noe er statisk.
Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2009 #10 Skrevet 11. desember 2009 Eg trur det er for mykje fokus på drømmemannen/kvinna, sjelevenn, "the one and only" og sjølvrealisering for tida. Folk gjer opp for fort, rett og slett. Eg syns sjølvsagt ikkje at folk skal nøye seg med det "nest beste" eller jobbe seg ihel for å få eit dårlig forhold til å fungere, men eg føler folk gløymer alt det positive så snart dei møter på ein fartsdump. Graset er oftast ikkje grønare på andre sida Sjelevenner er bra da. Men kanskje ikke så varige når hverdagen setter inn, klart.
Gjest Gjest Skrevet 11. desember 2009 #11 Skrevet 11. desember 2009 Livet. Livet gjør at folk endrer seg - og parforhold endres. Alt endres. Ikke noe er statisk. Bra låt
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2009 #12 Skrevet 12. desember 2009 Eksen min sa det var et par SMÅ ting som gjorde utslaget. Han hadde hintet mente han. Han gjorde det forøvrig slutt ved å bare bli fraværende og taus. Jeg måtte spørre. Skikkelig bra kommunikasjon (NEI!)
Gjest Gjest Skrevet 12. desember 2009 #13 Skrevet 12. desember 2009 Vil påstå at mangel på følelser eller dårlig kommunikasjon er årsaken til at forhold endrer seg.
I Grosny Skrevet 13. desember 2009 #14 Skrevet 13. desember 2009 Hva skjer når forhold endrer seg og blir 'litt dårligere' enn før? Og når blir man klar over det? Finnes det enkeltfaktorer eller er det en langsom endring der mange forskjellige ting spiller inn? Man hører om 3års-krisa, og 7års-krisa, men er det så enkelt? Mange når jo ikke tre år en gang. Hva var 'bedre før'? *samle på tips* Jo lenger man lever sammen, desto flere ubehageligheter oppstår. Noen kan huske dumme detaljer i årevis, eller for alltid. Kamp skader kjærlighet. Kamp om familielederskapet . Maktkamp. Kjefting. Utrygghet. Angst for å få kjeft eller bank. Jeg tror at smarbeid, kos og kommunikasjon kan forsterke kjærlighet. At man trenger å fylle på litt glede innimellom. Jeg må huske på å kjøpe blomster i morgen.
Gjest Gjest Skrevet 13. desember 2009 #15 Skrevet 13. desember 2009 Tror det er noe aldersbestemt dette. Har man vært alene en tid og har hatt fri "omgang", så blir det vanskelig å plutselig slippe noen for nært innpå seg og stå stand bay
Karry Skrevet 13. desember 2009 #16 Skrevet 13. desember 2009 Men kjære dere! Synes mange fremstiller dette litt for logisk og fornuftig og at man er utakknemlige og ikke jobber for ting osv... Livet er jo en lang læringsarena, jeg vet da mye mer om meg selv og hva som er viktig og riktig for meg i dag i en alder av 35 enn jeg visste da jeg var 21! Jeg var ikke i nærheten av å skjønne alarmlampene i det forholdet jeg gikk inn i da jeg? Idag etter to barn og en skilsmisse kjenner jeg meg selv og hva slags partner som passer for meg på en måte jeg overhodet ikke hadde forutsetninger for å skjønne den gangen. Ja kanskje hvis jeg hadde lyttet noe mer til magefølelsen. Men hadde jeg skrevet det innlegget den gangen på KG så hadde vel mange rådet meg til å bli "for han var jo så bra" eller "gresset er ikke grønnere". Det utrykket der er jeg utrolig lei, kjempelett å bare slenge ut på samme måte som man sier "hei" når man treffer noen kjente på gaten. Men til TS sitt innlegg- hva er det som gjør at forholdet endrer seg? Massevis. Men i mange tilfeller er det kanskje ingenting som endrer seg, men en selv som blir oppmerksom på ting som har vært der hele tiden, eller man blir eldre og mer moden og bevisst.
Karry Skrevet 13. desember 2009 #17 Skrevet 13. desember 2009 Eg trur det er for mykje fokus på drømmemannen/kvinna, sjelevenn, "the one and only" og sjølvrealisering for tida. Folk gjer opp for fort, rett og slett. Eg syns sjølvsagt ikkje at folk skal nøye seg med det "nest beste" eller jobbe seg ihel for å få eit dårlig forhold til å fungere, men eg føler folk gløymer alt det positive så snart dei møter på ein fartsdump. Graset er oftast ikkje grønare på andre sida Men man gjør jo også dumme valg fordi man ikke vet bedre! Ikke aller er egentlig en god match for det om man blir forelsket. Det er helt lov å finne ut av det! Selvsagt må et forhold ivaretas og tilføres energi, ellers dør det meste. Men endel forhold er vanskeligere å drifte enn andre rett og slett fordi motsetningene er store. Og at "folk gir opp for lett"- hvilket hold har du for å si det? Kan det ikke like ofte være motsatt?
Gjest MikeWaters Skrevet 13. desember 2009 #18 Skrevet 13. desember 2009 Dårlig kommunikasjon, stillstand og opplevelsen at ens partner ikke vil deg godt. Det er ofte ting som gjør at forholdet går ned en mørk, trang bakgate. Hvis man føler at man ikke har noe å hente hos hverandre så blir hverdagen tyngre og tyngre, tilslutt ser man ikke noe poeng lenger og drømmene og lengslene begynner å gro. Man slutter å vise at man har behov for kjærlighet, og man slutter å gi kjærlighet på en god og riktig måte.
Gjest Gjest Skrevet 13. desember 2009 #19 Skrevet 13. desember 2009 Jo lenger man lever sammen, desto flere ubehageligheter oppstår. Noen kan huske dumme detaljer i årevis, eller for alltid. Kamp skader kjærlighet. Kamp om familielederskapet . Maktkamp. Kjefting. Utrygghet. Angst for å få kjeft eller bank. Jeg tror at smarbeid, kos og kommunikasjon kan forsterke kjærlighet. At man trenger å fylle på litt glede innimellom. Jeg må huske på å kjøpe blomster i morgen. Bra påfyllingstiltak Ja, det er en kamp, spesielt om forholdet er litt assymetrisk hva angår følelser, eller behov for nærhet. Mennesker endrer seg mye over tid slik at forhold som i utgangspunktet var symmetriske kan bli skjeve fordi den ene parten trenger mer oppmerksomhet enn den andre i en periode, dette kan skyldes at man mister jobben, blir syk eller bare har et 'low' i livet sitt. Føler seg gammel? Har en maktsyk sjef, blir mobbet på jobb/skole eller i fritidsaktivitet? Det er mange faktorer som kan spille inn når et menneske blir _mer_ ulykkelig enn før. Dette kommer jo på toppen av at forhold vanligvis ikke holder seg like heite hele veien, noe må kunne sees som en normal ting. Om man tenker seg et forhold som to sirkler som overlapper hverandre, vil den ene parten da forsøke å dra til seg mer av den andre når slike forhold oppstår, og over tid kan dette føre til at den sterke part føler seg fanget.
Gjest ts Skrevet 13. desember 2009 #20 Skrevet 13. desember 2009 Eksen min sa det var et par SMÅ ting som gjorde utslaget. Han hadde hintet mente han. Han gjorde det forøvrig slutt ved å bare bli fraværende og taus. Jeg måtte spørre. Skikkelig bra kommunikasjon (NEI!) Vi menn reagerer dessverre slik litt for ofte Det store samtalene uteblir, det er jeg også kjent med fra egne forhold Hvis det kun var små ting som fikk ham til å gjøre det slutt var han neppe verdt deg uansett.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå