Forstår meg ikke på svigerforeldrene mine..

[Nadine]

Jeg har vært lykkelig gift i 3 år nå, og det eneste problemet vi har er foreldrene hans. Vet dette er typisk, men det er "heldigvis" ikke bare jeg som sliter med dem.

Det som er utfordrende, er at foreldrene er veldig annerledes enn veldig mange andre, når det kommer til omsorg og kjærlighet. Min mann og hans søster er nå 20-25 år - og har flyttet hjemmefra for en god del år siden. Foreldrene ringer sjeldent min mann og hans søster. De lurer aldri på hvordan de har det, selv om foreldrene vet at de har gått gjennom en tøff periode. De lurer aldri på hvordan det har gått på eksamen (begge to er studenter) osv.. Det er forsåvidt greit nok, men ingen av de to føler at foreldrene bryr seg om dem.

Han søster, er en stesøster, og har aldri følt at foreldrene bryr seg om henne. Hun har alltid gruet seg til å være på samvær hos dem og de har liksom aldri satt seg inn i livet hennes. Selv ikke når hun bodde der som liten..

Nå har både vi og hans søster fått barn, dermed er de blitt besteforeldre til 2 småtasser og en prinsesse. Selv om vi begge bare bor 20 minutter unna, så ser de barnebarna annenhver mnd toppen. De interesserer seg veldig lite for dem og spør bare hvordan det går med dem når vi ringer dem.

Nå kommer problemet; foreldrene tror at de er de beste foreldrene og besteforeldrene i verden. De tror at de har et kjempenært forhold til min mann, og deres barnebarn - mens sannheten er at min mann har et tusen ganger bedre forhold til mine foreldre. Barnebarnet deres, altså min sønn, aner såvidt hvem de er..

At min mann og hans søster velger å ikke ta dette opp med foreldrene sine, får være deres valg. Det er ikke akkurat noe jeg kan gjøre noe med.. Men det går meg sånn på nervene! Alt blir så veldig falskt..

Akkurat nå er de ganske sure på meg fordi at vi har spurt mine foreldre, som bor 4 timer unna, om å være barnevakt en uke i sommerferien. Mine foreldre ser ungen vår annenhver uke, og de har et ganske godt forhold til han.. Så det var naturlig å spørre dem. Det har de et kjempestort problem med, siden de kjenner han så mye bedre og bor nærmere.

De vil også at vi skal feire jul hos dem neste år, noe verken min mann eller jeg har noe særlig lyst til.. Mannen min, som en typisk sørlending, skyr konflikter og finner på grunner til at vi ikke kan.. Mens jeg skjønner at de tror det er jeg som sitter å drar i trådene.

De er så opptatte av hvordan ting ser ut for andre. Kan ikke fordra å være i denne situasjonen.. Jeg blir alltid syndebukken, uten å kunne gjøre noe med det. Om hans søster vil at jeg skal være barnevakt, så blir de furt (på meg selvsagt) for at hun ikke spurte dem. Blir så dårlig stemning, for meg. Siden min mann og hans søster bare later som at alt er så fint.

Æsj, trengte bare å klage litt. Litt stresset i førjulstiden, og ting renner over.

[Gjest salma]

Kjære vene, dette er virkelig ikke ditt problem og det er utrolig dårlig gjort av mannen din å ikke gå mellom når de furter på deg. Hvorfor vil ikke mannen din ta deg i forsvar når de furter på deg for noe du ikke kan noe for?

[onyx]

TS, hvis det er slik at du og dine foreldre treffes annenhver uke selv om de bor 4 timer unna, så faller vel de fleste igjennom ved en sammenligning? For helt ærlig, det er ofte... Kanskje du bør slippe svigers til innimellom?

[FangeLiv]

Helt enig med salma, om mannen din ikke selv ser at forholdene her sliter på deg, så fortell det til ham klart og tydelig.

Han må da ta hensyn til deg og barnet og få ryddet opp i disse greiene.

Skjønner deg godt, ikke ålreit å skulle leke familie med folk som er på forskjellig planet, og det er veldig vanskelig å si fra/ta opp ting når barna selv ikke gjør det.

[Nadine]

Kjære vene, dette er virkelig ikke ditt problem og det er utrolig dårlig gjort av mannen din å ikke gå mellom når de furter på deg. Hvorfor vil ikke mannen din ta deg i forsvar når de furter på deg for noe du ikke kan noe for?

Han forsvarer meg, men gjør det uten å lage problemer for seg selv. Sier alltid at det er han som vil til Oslo å feire jul, og at det er det samme for meg hvor vi er - men ser jo at foreldrene skylder på meg. Skulle gjerne likt at han tok det opp med dem, men han har ikke lyst til å lage problemer..

Så føler jeg meg litt sleip som håper på at han skal gjøre det. Er jo mye lettere for meg å bite i det sure eplet de få gangene vi ser dem.

[Nadine]

TS, hvis det er slik at du og dine foreldre treffes annenhver uke selv om de bor 4 timer unna, så faller vel de fleste igjennom ved en sammenligning? For helt ærlig, det er ofte... Kanskje du bør slippe svigers til innimellom?

Skjønner at det høres veldig mye ut, men det føles i grunn ikke slik. Er generelt annenhver uke, men kan gå lengre tid mellom. Grunnen er at en helg reiser de ned hit, så er vi alene en helg, før vi drar opp til dem i Oslo. Der har vi barnevakt om vi har lyst og kan gå på konserter og kose oss masse som kjærester - mens de får kose seg med barnebarnet. Blir som en liten ferie for oss. Så vi har egentlig barne ordnet det sånn, siden det passer for alle parter.

Er heller ingen sammenligning det er snakk om. Går ikke på at de skal gjøre det samme som mine, bare at de forhåpentligvis skal vise et lite engasjement..

[Nadine]

Helt enig med salma, om mannen din ikke selv ser at forholdene her sliter på deg, så fortell det til ham klart og tydelig.

Han må da ta hensyn til deg og barnet og få ryddet opp i disse greiene.

Skjønner deg godt, ikke ålreit å skulle leke familie med folk som er på forskjellig planet, og det er veldig vanskelig å si fra/ta opp ting når barna selv ikke gjør det.

Elsket at du klarte å oppsummere det i en setning!

Det er litt håpløst.. Men siden vi ikke har så mye kontakt med dem, og faktisk har prøvd å få det, så prøver jeg å ingnorere det.

Det ble bare litt mye i dag, når jeg hadde fått en melding på facebook fra svigermor, som forventet at vi var hos dem neste jul.. Hun sa det liksom til meg - og ikke mannen. Jeg hadde aldri hatt noe problem med å feire hos andre enn min familie, men når de liksom ikke er en del av livet vårt ellers, så blir det litt rart. Hvertfall når de har den familiesituasjonen de har nå.

[onyx]

Skjønner at det høres veldig mye ut, men det føles i grunn ikke slik. Er generelt annenhver uke, men kan gå lengre tid mellom. Grunnen er at en helg reiser de ned hit, så er vi alene en helg, før vi drar opp til dem i Oslo. Der har vi barnevakt om vi har lyst og kan gå på konserter og kose oss masse som kjærester - mens de får kose seg med barnebarnet. Blir som en liten ferie for oss. Så vi har egentlig barne ordnet det sånn, siden det passer for alle parter.

Er heller ingen sammenligning det er snakk om. Går ikke på at de skal gjøre det samme som mine, bare at de forhåpentligvis skal vise et lite engasjement..

Men det ER mye. 2 helger i måneden bruker du på dine foreldre, de andre bruker dere sikker på dere selv og venner? Hvor er det da plass til svigerforeldrene? Jeg kan godt se for meg at de ikke vil trenge seg på og at dere foretrekker andre, da er det ikke så lett å ta iniativ når man i utgangspunktet føler seg uønsket. Og når de endelig tar iniativ angående jul neste år, så var det jaggu feil det også!

[Nadine]

Men det ER mye. 2 helger i måneden bruker du på dine foreldre, de andre bruker dere sikker på dere selv og venner? Hvor er det da plass til svigerforeldrene? Jeg kan godt se for meg at de ikke vil trenge seg på og at dere foretrekker andre, da er det ikke så lett å ta iniativ når man i utgangspunktet føler seg uønsket. Og når de endelig tar iniativ angående jul neste år, så var det jaggu feil det også!

Kan skjønne at du ser det slik, men det er ikke to helger på dem. Jeg er fra Oslo, men bor i grimstad. Når vi drar opp til mine foreldre, så bruker vi helgen på å dra ut med venner, dra på konserter osv - mens mine foreldre er barnevakt. Det vil si at vi har en helg i mnd til å være kjærster og voksne. Alle koser seg med den ordningen. Det er ikke sånn at vi måopp til dem. De må heller ikke komme ned hit.

Foreldrene hans er ofte blitt invitert hit, og vi har spurt om de har lyst til å ha gutten vår noen timer flere ganger. De sier alltid at de har kjempelyst, men at det aldri passer. Hver gang vi har ringt har vi sagt at de bare må si ifra når det passer for dem - men så hører vi aldri noe tilbake.. Stefaren til mannen min jobber 5 minutter unna her, så han har aldri noe problemer med å komme innom når vi har kjøpt noe til dem i Oslo..

Har heller ikke sagt noe til svigermoren min om at det var feil, men det føles ut som om hun indirekte sier "det er du som holder sønnen og barnebarnet vårt unna! Neste jul vil vi ha han hjemme, og det bestemmer ikke du!".

Jeg kan heller ikke si at han ikke er så interessert i å feire jul hos dem, siden jeg føler det hadde blitt veldig frekt.

[Gjest Gjest]

Jeg opplever at dette er et problem i hodet ditt. Din manns foreldre er din manns problem. Ikke kan du endre dem, ikke har du noe med å snakke med dem. Når svigerdragen "spør deg" så bare henvis til mannen din! Si at "det har vi ikke snakket om enda, det er så lenge til". Eller "det må du spørre sønnen din om".

Hva hun måtte mene om hvem som "styrer" hjemme hos dere er det kun du på hele kloden som bryr deg om. Slipp det fra deg. Du har ikke noe ansvar for dem.

[Gjest annemor30]

Kan skjønne at du ser det slik, men det er ikke to helger på dem. Jeg er fra Oslo, men bor i grimstad. Når vi drar opp til mine foreldre, så bruker vi helgen på å dra ut med venner, dra på konserter osv - mens mine foreldre er barnevakt. Det vil si at vi har en helg i mnd til å være kjærster og voksne. Alle koser seg med den ordningen. Det er ikke sånn at vi måopp til dem. De må heller ikke komme ned hit.

Foreldrene hans er ofte blitt invitert hit, og vi har spurt om de har lyst til å ha gutten vår noen timer flere ganger. De sier alltid at de har kjempelyst, men at det aldri passer. Hver gang vi har ringt har vi sagt at de bare må si ifra når det passer for dem - men så hører vi aldri noe tilbake.. Stefaren til mannen min jobber 5 minutter unna her, så han har aldri noe problemer med å komme innom når vi har kjøpt noe til dem i Oslo..

Har heller ikke sagt noe til svigermoren min om at det var feil, men det føles ut som om hun indirekte sier "det er du som holder sønnen og barnebarnet vårt unna! Neste jul vil vi ha han hjemme, og det bestemmer ikke du!".

Jeg kan heller ikke si at han ikke er så interessert i å feire jul hos dem, siden jeg føler det hadde blitt veldig frekt.

Tilbring tid sammen med de dere trives med og som trives med dere:)

[Gjest Supermimz]

Åj åj jeg kjenner jeg blir fyrt opp nå..Fordi her er det OGSÅ slik at svigerfamilien tenker det er JEG som drar i tråder, mens det er faktisk mannen som tar valgene selv. Jeg megler og prøver å sette hans familie i positivt lys, mens mannen ser det negative ;D;D Vi ommøblerte en tid siden, og da la de opp til at det var jeg som stod bak utkastelsen av hans bord og stoler, mens det var han selv om tok den avgjørelsen! Det blir også feil om jeg er for vag når det kommer til felles avgjørelser, for kvinner "skal jo også sjefe litt"

Puh, det var godt å klage litt..

TS, jeg synest dine svigers burde respektere deres avgjørelse om å skape egne tradisjoner rundt juleferinger. Først og fremst tar man hensyn til barna for å skape en hyggelig feiring i trygge omgivelser. Om de ikke er sikkre rundt svigers, og om dere føler at det vil være vanskelig for dem å kose seg hos de tar dere jo den avgjørelsen med god samvittighet.

[Duracella]

Er i lignende situasjon selv, bare at her favoriserer svigers min samboers søster m/fam, mens vi blir dem de ikke viser stor interesse i.. Etter å ha levd slik en stund, bestemte vi oss for å prøve ordne det, med å be dem hit oftere, vise mer interesse- enn de egentlig 'fortjener' osv. Dette har ikke vist store forandringer ennå, men får vente å se.

Vi også har litt dilemma med hvem som skal passe ungen- svigerinnen min sier at jeg kan jo sende ungen til svigers, men det vil jeg ikke, ungen (9 mnd) kjenner dem ikke. Mine foreldre og mine søstre viser mye initiativ, og datra kjenner dem godt, så ingen tvil om at vi heller vil plassere henne der om det skulle være noe.

I alle fall- mitt tips er at dere gjør et lite forsøk på å se om ting kan bli bedre- invitere til besøk o.l., funker ikke dette, ja da vet dere i alle fall hva dere ikke skal legge krefter i... det er svigers sitt tap!

[:-) anna]

Men kanskje du skal svare dem på en måte som signaliserer at du faktisk gjerne skulle ha sett at de kjente sønnen din bedre.

Hva med å si at du synes det er flott at de kan tenke seg å være barnevakter, men at du ikke trodde det ville passe, for det har ikke passet så langt når dere har spurt. men at du veldig gjerne vil at de skal passe barnebarnet sitt av og til Ikke bare fordi det er fint med avlastning for dere, men også fordi du vil at de og barnet ditt skal knytte tette bånd.

Eller du kan si at selv om dine foreldre bor lengre unna så ser de sønnen din oftere, og du syntes at når det var snakk om såpass lang tid så ville du at det skulle være noen barnet ditt kjente godt og var vant til å være sammen med. Og at du gjerne skulle ha sett de oftere slik at sønnen din får et like nært forhold til de.

[Chakoya]

Er mulig jeg er litt trøtt nå og ikke greier helt å fatte det jeg leser.. Men forsøker for det.

Jeg ser du skriver:

Nå kommer problemet; foreldrene tror at de er de beste foreldrene og besteforeldrene i verden. De tror at de har et kjempenært forhold til min mann, og deres barnebarn - mens sannheten er at min mann har et tusen ganger bedre forhold til mine foreldre. Barnebarnet deres, altså min sønn, aner såvidt hvem de er..

Siden du skriver at de tror så er det kanskje den virkelighetsoppfattelsen dem har av hvordan dem er mot dere. Hva vet vel jeg. Mens dere eller du oppfatter denne virkeligheten som noe annet?

Bare tenkte at vi har forskjellige oppfattelser av hvor mye vi selv blander oss inn i noe, og alle har forskjellig oppfattelse av hvor mye vi observerer at andre blander seg inn i ting.

Er dette området blitt kommunisert på og gitt utrykk for i de former at du synes dem bryr seg alt for lite?

Hvis man aldri prater om det kan heller ikke svigerforeldrene vite hva du tenker om dem er av den oppfattelse av at dem tror dem selv har brydd seg nok. Det er mange foreldre og svigerforeldre osv som er blinde på slike områder. Mange mangler også den evne til å kunne se den siden noen trenger. Det betyr ikke at dem gjør det med vilje. Om dem gjør det med vilje vet jeg ikke. Håper ihvertfall ikke det!

Det var ihvertfall tankene mine som slo inn for kvelden. God natt fra meg

[Gjest Gjest_Karen_*]

Men det ER mye. 2 helger i måneden bruker du på dine foreldre, de andre bruker dere sikker på dere selv og venner? Hvor er det da plass til svigerforeldrene? Jeg kan godt se for meg at de ikke vil trenge seg på og at dere foretrekker andre, da er det ikke så lett å ta iniativ når man i utgangspunktet føler seg uønsket. Og når de endelig tar iniativ angående jul neste år, så var det jaggu feil det også!

Helt enig med deg. På meg virker TS som en sutrete mammadalt som ikke ønsker å slippe svigerfamilien inn på livet til familien sin.

Hvis du heller hadde oppmuntret din mann til å reise til hans foreldre til jul neste år så hadde han sikkert blitt kjempeglad. Han tør sikkert ikke si til deg at han har lyst til å feire jul med sin famile annet hver år.

Det er faktisk HELT vanlig at folk deler på hvilken familie de feirer jul med .. men her på KG ser jeg til min forskrekkelse at jentene har vanskelig for å slippe mammas skjørtekant når det gjelder julefeiring.

Håper for all del at jeg slipper å oppleve dette når mine sønner stifter egne familier.

Vær litt mer åpen og vennlig med svigerfamilien din .. Ta initiativ til å besøke dem, la de få ha barnebarnet, og vær sammen med dem annenhver jul .. noe annet virker rett og slett egoistisk og barnslig.

[Nadine]

Er mulig jeg er litt trøtt nå og ikke greier helt å fatte det jeg leser.. Men forsøker for det.

Jeg ser du skriver:

Siden du skriver at de tror så er det kanskje den virkelighetsoppfattelsen dem har av hvordan dem er mot dere. Hva vet vel jeg. Mens dere eller du oppfatter denne virkeligheten som noe annet?

Du tolker det helt rett. Foreldrene har den oppfattelsen av at de har det beste forholdet til barna og barnebarna sine, mens det i realiteten ikke er slik. Hver gang vi er sammen med søsteren og familien, blir det snakk mellom mannen min og søsteren om hvor lenge det er siden de har snakket med foreldrene sine og at de er glade de har sine svigerforeldre som stiller opp og bryr seg.

Problemet, er at de er for konfliktsky til å ta det opp og bare jatter med foreldrene. Skulle ønske de kunne ta det opp med dem, istedet for å klage bak ryggen på dem.

For å være ærlig vet jeg ikke om foreldrene hadde brydd seg noe særlig om det de eventuelt hadde sagt - men da hadde de hvertfall hatt en sjanse til å forandre seg.

[Nadine]

Helt enig med deg. På meg virker TS som en sutrete mammadalt som ikke ønsker å slippe svigerfamilien inn på livet til familien sin.

Hvis du heller hadde oppmuntret din mann til å reise til hans foreldre til jul neste år så hadde han sikkert blitt kjempeglad. Han tør sikkert ikke si til deg at han har lyst til å feire jul med sin famile annet hver år.

Det er faktisk HELT vanlig at folk deler på hvilken familie de feirer jul med .. men her på KG ser jeg til min forskrekkelse at jentene har vanskelig for å slippe mammas skjørtekant når det gjelder julefeiring.

Håper for all del at jeg slipper å oppleve dette når mine sønner stifter egne familier.

Vær litt mer åpen og vennlig med svigerfamilien din .. Ta initiativ til å besøke dem, la de få ha barnebarnet, og vær sammen med dem annenhver jul .. noe annet virker rett og slett egoistisk og barnslig.

Det er egentlig helt greit at du ser det slik, men da har du ikke helt fått med deg hva problemet er.

Problemet er at min mann ikke vil feire jul med dem, siden de ikke er noen han ser på som nærme. Jeg prøver å oppmuntre han til å forsøke å ha bedre kontakt, men det er begrenset hva jeg skal pushe en voksen mann til å gjøre. Skrev også at jeg ikke har noe problem med å feire jul vekk fra min familie.

Hver gang de blir invitert hit, så er det faktisk jeg som står bak det. Og hvem tror du det er som ordner middag og slikt? Hadde jeg overlatt alt det til mannen min, tror jeg at jeg måtte ventet noen år på å få besøk av svigers.

La de få ha barnebarnet? Jeg har jo sagt at jeg har ringt de flere ganger og spurt om de har lyst til å ha han noen timer.. Etter å ha fått nei mange ganger, har jeg bare sagt at de må ringe når de har lyst til å sitte barnevakt. Er ikke noe vanskelig på det området - for det går jo bare utover sønnen min.

[Gjest Gjest_Karen_*]

Det er egentlig helt greit at du ser det slik, men da har du ikke helt fått med deg hva problemet er.

Problemet er at min mann ikke vil feire jul med dem, siden de ikke er noen han ser på som nærme. Jeg prøver å oppmuntre han til å forsøke å ha bedre kontakt, men det er begrenset hva jeg skal pushe en voksen mann til å gjøre. Skrev også at jeg ikke har noe problem med å feire jul vekk fra min familie.

Hver gang de blir invitert hit, så er det faktisk jeg som står bak det. Og hvem tror du det er som ordner middag og slikt? Hadde jeg overlatt alt det til mannen min, tror jeg at jeg måtte ventet noen år på å få besøk av svigers.

La de få ha barnebarnet? Jeg har jo sagt at jeg har ringt de flere ganger og spurt om de har lyst til å ha han noen timer.. Etter å ha fått nei mange ganger, har jeg bare sagt at de må ringe når de har lyst til å sitte barnevakt. Er ikke noe vanskelig på det området - for det går jo bare utover sønnen min.

Jeg er ganske sikker på at din mann vil feire julen med sine foreldre hvis du tar initiativ til det.

Stikk innom dem like ofte som dere reiser til dine foreldre .. Ikke bare inviter dem hjem til dere - ta turen til dem også.

I mange år brukte vi hver søndag på å først besøke foreldrene hans så reiste vi til foreldrene mine .. Bare innom i døren for en kopp kaffe og å slå av et par ord. Men nok til at ungene våre fikk like godt forhold til besteforeldrene på begge sider.

[Nadine]

Til Karen:

Jeg har jo selvfølgelig snakket mye om hvor vi skal feire jul med min mann. Han svarte at enten vil han feire hos besteforeldrene sine (ikke foreldrene sine), med min familie - eller bare vår lille familie. Han har ikke noe godt forhold til foreldrene sine, det er moren og en ste-far han ikke kommer så veldig godt overens med. Forholdet mellom dem er veldig overfladisk og de har kontakt maks annenhver uke..

Jeg liker ikke å leke mamma for voksne menn, og vet at han har sin egen mobiltelefon og egen fritid - der han lett kunne dratt innom foreldrene sine. Grimstad er ingen storby. Har også foreslått å ta med oss småen og dra opp dit, men mannen er ikke så veldig interessert. Skal jeg tvinge han da?

Virker som mannen min og søsteren har lyst til å fortsette med et totalt overfladisk forhold med foreldrene sine.. Og bare gjøre det som akkurat forventes av dem. Syntes du at jeg kan si noe til mine svigerforeldre om at barna deres ikke egentlig har noe godt forhold til dem? Føler ikke det er min sak å si ifra om.. Jeg syntes det er helt galt, siden jeg er en person som vanligvis sier ting rett ut, men kan ikke akkurat tvinge dem til å ta et slikt valg.

Endret 12. desember 2009 av Nadine