Om det å ha dårlige familiemedlemmer

[Gjest Gjest]

Dette var noe jeg skrev i en annen tråd, noe jeg har hatt lyst til å skrive lenge men som det aldri har blitt noe av, derfor poster jeg det og i forumet der det faktisk hører hjemme.

Personlig kjenner jeg gråten komme bare ved å bli mint på hvor jævlige enkelte personer kan være. Alle sier at en dårlig mor eller far fremdeles er moren eller faren din, men jeg sitter faen i meg oppe kl.3 om natta fordi jeg ikke får sove. Grunn, jeg begynte å tenke på hva moren min sa sist gang jeg var hjemme. Det var første gangen jeg så henne på ett halvt år, jeg gjorde ikke noe som helst galt, prøvde å gjøre ting hyggelig men fremdeles så klarte hun å få meg til å gråte i tilegg til å kritisere meg time etter time for så og gi meg en klem og si "at hun er glad i meg"... Å si noe tilbake går ikke, enten bryter hun helt i sammen eller så begynner hun bare å kjefte mer.

Hvorfor har hun bestemt seg for å kjefte, fordi det er søndags morgen og jeg brukte en halv liter melk sånn at jeg kunne lage pannekaker til hele familien. En halv liter melk hun ikke hadde noen som helst planer for i det hele tatt men som hun fant ut at onkelen min og tanten min KANSJE skulle bruke til å ha i kaffien. Noe hun finner ut etter at jeg er halvferdig med å blande deigen. Haha, lage kos for hele familien og dette er det du får igjen! For så og være deppa i 2 uker etterpå og deretter finne ut at jeg skal feire jul med dama uten at "storfamilien" er tilstede for å holde henne i sjakk. Men jeg kan ikke unnlate å komme heller, da blir det kun broren min og henne og det unner jeg ingen, men jeg vurderer det likevel! Hvorfor? Fordi jeg tror det er godt mulig jeg kommer til å grine meg i søvn i en ukes tid etter at jeg kommer hjem igjen og.

Når du har slike familiemedlemmer så skjønner du godt hvorfor andre ikke vil invitere en bestemor i bryllupet. Men når jeg tenker på resten av familien min, som bestemoren min, tantene mine og onklene mine, da skjønner jeg godt hvorfor enkelte her ikke skjønner hvordan det går an å ville utelukke ett familiemedlem. For veit du hva, om hele familien min hadde vert like greie som dem så hadde jeg aldri kunne relatert til hvordan det var og ha ett helt jævlig familiemedlem selv. Det er ikke sånn som å ha en dårlig venn, noen som mobber deg\plager deg eller noen på jobben som er drittsekk mot deg hver eneste dag. Det er utrolig mye værre, når du bestemmer deg for å kutte ett familiemedlem så kutter du noen som har gjort sitt aller beste for å ødelegge livet ditt i flerfoldige år, du gjør det ikke over en liten eller for den saks stor krangel. Du gjør det på grunn av psyokologisk eller fysisk terror over flerfoldige år før du endelig innser at det å kutte dette familiemedlemmet er det eneste riktige å gjøre!

G. Gutt 21 år gammel

Det er ingenting jeg gruer meg mer til enn den dagen en kjæreste spør meg om foreldrene mine! Jeg vet ikke hva jeg skal si

[leirbål]

Aller først så vi jeg gi deg en stor

Det høres ille ut det du opplever nå.

Det hun gjør mot deg er velig fælt å lese om. Og jeg synes du er tøff som har skåret så kraftin ned på kontakten med henne.

Når det gjelder jula kan du jo vurdere å invitere broren din til deg? Jeg tipper moren din vil lage bråk av det, men da har dere jo mulighet til å få en fin jul sammen begge to.

Når kjæresten din spør om foreldrene dine, så si litt av sannheten. Ikke lyv, men hold tilbake det du ikke ønsker å si.

Du kan jo si f.eks. at: hun er ganske hissig og kan være usaklig og sårende. Derfor har vi lite kontakt. Jeg har ikke lyst til å snakke om henne, la oss heller... (sett inn noe som passer.)

Siden broren din fremdeles bor hjemme kan du jo vurdere å kontakte barnevernet. De kan nok hjelpe ham på en eller annen måte.

[Gjest løvetannsbarn]

Jeg kjenner så godt følelsene dine, det er veldig vanskelig å kutte kontakten med et familiemedlem og især et nært familiemedlem. Og enda vanskeligere er det hvis det familiemedlemmet viser et helt annet bilde av seg selv utad.

Min far er verdens mest fantastiske person, utad. Blid omgjengelig, utrolig omsorgsfull og forståelsesfull overfor andre barn. Utad, den perfekte mann. Flere skjønner derfor ikke hvorfor jeg ikke vil ha kontakt med han og "anklager" da meg og min bror for å være de vanskelige. For hvordan kan vi la være å ha kontakt med en så fantastisk mann. Nå har jeg begynt å si når de lovpriser min far at den mannen bodde ikke hjemme hos oss og at det hadde vært veldig hyggelig å bli kjent med denne hyggelige mannen. Da blir det som regel stille, men det er sannheten, den mannen så vi ikke noe til verken min mor eller vi ungene.

Ja, det er rett som du sier, de som ikke har opplevd problemer i familien kan ikke forstå hva det er som gjør at noen av oss går til det drastiske skrittet å velge bort familiemedlemmer. Skulle ønske det var annerledes men må bare forholde meg til virkeligheten.

[Gjest Gjest]

Kjære TS,

Jeg vet hvordan du har det. Jeg er selv i samme situasjon, og skal faktisk ikke hjem til jul i år. Jeg har sagt at jeg ikke ønsker meg julegaver fra de, og at jeg bare kommer til å sende gaver til barna i familien.

Når det gjelder det å ta litt avstand..det er helt lov. Du bestemmer selv hvor mye kontakt du vil ha med din mor, og du bestemmer selv om du vil dra hjem, det har du rett til fordi du er en selvstendig tenkende person. Dine følelser er viktigst for deg, og du må ta ansvar for egen lykke fordi om du er ulykkelig, så blir de som er glad i deg rundt deg også ulykkelige (kansje alle utenom din mor, som forøvrig hørest ut som en kynisk person)

Du kommer ikke til å feire julen hjemme for alltid. Husk at når folk blir voksne så lager de egne tradisjoner. Det er lov det

Det er ikke sikkert at ditt søsken blir behandlet på samme måte som du blir, eller kansje søskenet tar lettere på din mors personlighet.

[Gjest Gjest]

Nei, han blir behandlet bedre. Jeg har vert skyteskiven hennes siden jeg var 4-5 år gammel men legger merke til at han og begynner å trekke seg unna på familiesammenkomster ved feks og sette seg i kjellerstuen eller nummer2 stuen. Samt at han har flyttet ut og nå bor sammen med noen kamerater

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg veldig godt, gutt 21 år! Jeg skal selv ikke feire jul sammen med moren min i år. Hvem du vil feire jul sammen med, bestemmer du selv! Kanskje du kan feire med bestemoren din eller andre hyggelige familiemedlemmer?

Jeg har selv opplevd mye vondt fra moren min, som utad fremstår som den mest sjarmerende person. Det har vært vanskelig for meg å fortelle andre hvordan jeg har det, jeg har ofte vært redd for ikke å bli trodd. Moren min har ofte fått meg til å tro at det var meg det var noe galt med, jeg har hatt forferdelig skyldfølelse.

Husk: Det er ikke deg det er noe galt med! Det du forteller om kjeftingen pga pannekakerøren, er ikke normalt - så respektløst skal man ikke behandle andre mennesker, og minst av alt sine barn.

Stor, varm klem til deg, gutt 21 år. Ta vare på deg selv!

[leirbål]

Hvis broren din har flyttet ut har han valget om han vil feire med moren din eller ei. Da ville jeg ikke vurdert å feire sammen med dem. Spesielt når det er deg hun spesielt hakker på.

For det hun gjør er veldig ille. Du har ingen grunn til å finne deg i det.

Så selv om det kanskje er en vanskelig avgjørelse å ta, så feire med kjæresten din.

Jeg håper du får en nydelig jul.

[Chakoya]

Ville bare svare denne og før kvelden tar meg

Du skriver at alle sier:

Alle sier at en dårlig mor eller far fremdeles er moren eller faren din

I min mening er jeg helt uenig i denne. Den kan ikke brukes ved alle sider. For noen sider i familien kan være ekstremt grove.

Av min oppfattelse er familien når alt kommer til alt mennesker dem og som kan gjøre stygge ting. Det at man har samme blod i seg og litt gener synes jeg ikke er god nok grunn til og eventuelt skulle måtte holde kontakt eller bry seg om sin familie. Det er en ting her i verden man garantert ikke velger selv ved førstevalg, og det er din familie.

I senere tid når man blir mer bevisst og får retten og muligheten til å velge selv, kan man etterhvert eventuelt velge bort sin familie. Og den retten skal bestå!

Det er fint om man har en familie man kan bry seg om, og få noe godt ut av.. Men dem familiene som bare lager bråk og ugang er det dessverre trist med.

Min situasjon kan jeg jo alltids dele! Jeg synes ikke det er trist... Er lettet over valget jeg har tatt. Føler meg 10 kg lettere, og slipper å bære på noen i min familie sine vanskelige problemer.

Har selv kutta kontakt totalt med familiemedlemmer. Jeg gjorde det på 1.2.3 da jeg forstod at noen av familiemedlemmene betydde trøbbel ovenfor meg, og at jeg ikke ønsker å være noen psykolog, eller støtte for noen som ikke gidder og ta vare på seg selv.

Etter da kom det ingen bursdagsgaver eller noen ting. Ikke det at det betydde noe for meg, men det var slik dem viste seg frem på at dem tydeligvis var sinte på meg for at jeg tok dette valget. Andre i familien min får flommevis med penger og goder. Men jeg er selv skuffet over dem andre som lar seg ¨kjøpe¨ for en sum mot litt kontakt, samt at familiemedlemmet for den forståelse at han/hun er verdifull fordi han/hun har penger, og dem andre familiemedlemmene ønsker gjerne at det skal dryppe litt på dem i dårlige tider. Det og forteller meg at dem som jeg fortsatt har litt kontakt med også er vanskelige folk å forholde seg til som lar seg kjøpe av løgneriske, manipulative og slue mennesker.

Jeg valgte å kutte kontakten ut ifra at dem strider imot det jeg står for av verdier, normer osv. (Hvordan man oppfører seg mot hverandre, måter og vise kjærlighet på osv.)

Jeg lar meg heller ikke kjøpe for penger.

Det er enkelte mennesker som man bare ikke kan godta er som dem er etter min mening, for det i hvert fall for meg passer ikke mitt liv. For eksempel mennesker som er slu og vil vinne på egen vinning, ha makt, manipulere, lyve og holde i trådene.

Ønsket om en kjærlig familie med gode normer og verdier er ikke å få på ene siden i familien min. Den siden som ikke kan gi meg det kan jeg bare ikke ha. Det er en for tung byrde å bære etter det dem påførte meg i liten alder da jeg bare var et lite uskyldig forsvarsløs barn... Sårene har grodd, arrene sitter her...

Det er fint at arrene gror og at man til slutt kan forsvare seg selv med å sette grenser for seg selv. Slik tar man også vare på sitt ve og vel. Og det har jeg ansvar for å gjøre når jeg har muligheten til det.

Good night!

Og lykke til på din vei med å finne ut av din situasjon!

[Gjest Gjest]

Alle sier at en dårlig mor eller far fremdeles er moren eller faren din,

Det er ingenting jeg gruer meg mer til enn den dagen en kjæreste spør meg om foreldrene mine! Jeg vet ikke hva jeg skal si

Du har min dypeste sympati. Du har ikke spurt mange nok..."Alle" mener nok ikke det.

Når en person får deg til å føle deg dårlig hver gang dere møtes, så er det ikke bra for deg. Da hjelper det ikke at det er et familiemedlem (Mor/far/annet). Ingen har rett til å behandle deg dårlig, uansett hvem de er.