Når er man klar for barn?

[h/k]

Vi er ett par i midten av 20-årene som har vært sammen i noen år. Vi har snakket såvidt om å kanskje få en liten en, men aldri kommet "seriøst" inn på temaet, men tror ikke vi er helt klare på noen år enda. Vi har hus med extra soverom og greit med penger. Foreldre og besteforeldre står nesten i døra for å sitte barnevakt vil jeg tro hvis vi får en unge

Hvordan vil hverdagen/fritiden/forholdet forandres når vi bestemmer oss? Hvordan veit man at man er klar for en?

Skal innrømme at jeg tenker mye på å få en egen unge, men har ikke spesielt interesse for andres barn og graviditeter.

[Kayli]

Om dere er klare for barn eller ikke er det bare dere selv som kan svare på. Hvis dere tviler lønner det seg kanskje å vente?

Hva forandrer seg når man får barn? Svaret er like enkelt som komplisert: ALT. Fokuset må flyttes fra dere selv til barnet. Sovemønster, fritid og sexliv er bare noen av områdene som blir berørt. Selvfølgelig er det verdt det, men jeg synes du er fornuftig som tenker skikkelig gjennom saken.

[Snasen]

Dette er jo veldig individuelt, men en ting er sikkert. God økonomi er et must, og å ha et ekstra soverom har de aller fleste. De som sier noe annet, vil jeg påstå ikke vet hva de snakker om, OG har et rimelig kort forhold (les: de ender forholdet så fort ungen har plumpa ut).

Ellers svarer du på spørsmålet, ved å stille et spørsmål om dere er klare for det. Alt i livene deres forandrer seg, og har dere innpåslitne svigerforeldre, som ikke anser dere som voksne en gang tror jeg i hvertfall dere burde vente, og bli voksne først.

Endret 11. desember 2009 av Snasen

[Gjest Gjest]

Dette er jo veldig individuelt, men en ting er sikkert. God økonomi er et must, og å ha et ekstra soverom har de aller fleste. De som sier noe annet, vil jeg påstå ikke vet hva de snakker om, OG har et rimelig kort forhold (les: de ender forholdet så fort ungen har plumpa ut).

Det var da litt av en generalisering... jeg personlig kjenner veldig få i etableringsfasen som har god økonomi, men som likevel blir foreldre, og som likevel holder sammen.

Jeg fikk mitt første barn da jeg var student, og mannen var lærling... det var ikke planlagt, men vi tok ansvaret.

Barnet (og senere barna) har hatt alt de trenger, selv om økonomien til tider har vært dårlig, men de har ikke fått alt de ønsker seg.

"Barnet" blir 16 år om få dager, og barnefar og jeg er fremdeles sammen, økonomien er bedre nå, og det er jeg glad for, fordi det koster lite å ha barn i forhold til det det koster å ha ungdommer!

Til trådstarter:

Om dere er klare, er det bare dere selv som vet.

Hvis dere skal vente til alt er på plass kan dere vente lenge... det vil alltid komme noe som "må" prioriteres først.

Det viktigste er at dere ønsker et barn i livet deres, så ordner det praktiske seg underveis.

Husk, når du først blir gravid, har dere 9 mnd å forberede dere på før barnet kommer, og dere "vokser" som foreldre i takt med at barnet vokser.

[Gjest Gjest]

Når man er klar for barn er veldig individuelt.

Alt blir forandret når ett barn kommer inn i bildet, men hvordan man velger at det skal endres er jo også individuelt.

Selv fikk jeg barn da jeg var 20, vi hadde ikke god økonomi, bodde på en 1-roms leilighet uten soverom, ikke noe langt forhold.

Det er nå 10 år siden, vi har nå 2 barn, grei økonomi, eget hus og fortsatt i forholdet.

Det handler faktisk ikke om hva du har og ikke har, men å gjøre det beste ut av det du har.

Så jeg tror nok Snasen er den som ikke vet hva det snakkes om.

[Hedda-78]

Tja, jeg vil ikke si at ALT forrandrer seg når man får barn, men veldig mye i allefall. Det er jo litt hva man gjør det til også, og hva slags baby man får.

-Man får et nytt forhold til søvn, spesielt nattesøvn. Man tar det ikke lenger for gitt at man får sove hele natten, og man synes at å sove til kl 7 er luksus... Leggetid for de voksne her i huset endret seg fra ca midnatt til ca kl 22.

-Man får et nytt forhold til måltider. Man kan ikke lenger spise når man har lyst og når man har planlagt. Man må pent innordne seg etter babyens uberegnelige planer. Å spise kald middag en time etter at resten av familien er ferdige å spise, er helt normalt. Brødskiver spiser man stående ved benken, dytter innpå mens man har ti minutter ledig, uansett om man er sulten eller ikke.

-Forholdet til mannen endrer seg. Fra å være et kosete, flørtende par, blir man foreldre med felles arbeidsoppgaver. Man blir et arbeidsteam. Man må faktisk setta av tid til å kose og flørte.

-Sexlivet forrandrer seg. Fra heftige runder hvor som helst i huset flere ganger i uken, blir det korte, lydløse runder med lyset av annenhver måned, ofte avbrutt fordi babyen våkner.

-fritidsaktiviteter forrandrer seg. Har man ikke barnevakt, må man f.eks. gå på trening hver sin gang, hver sin gang å treffe venner, hver sin gang å gå på kino. Og to timer utenfor huset uten baby er ren luksus.

Dette var hentet fra spedbarnstiden, senere normaliserer vel ting seg (f.eks. nattesøvn er bedre nå som småen er 1,5 år, men jeg antar fortsatt ikke at jeg får sove hele natten), samtidig som man får andre utfordinger (f.eks. barn som kommer inn på soverommet på ugunstige tidspunkt...)

[tingeling]

jeg ville tro at man er klar for barn når man er i et stabilt forhold hvor man elsker og respekterer hverandre, deler på arbeidet og har et lavt konfliktnivå. At man dessuten har en grei økonomi hjelper selvsagt. Uansett: det er veldig lurt å ha snakket igjennom forventninger ift arbeidsfordeling før man blir gravid.

[I Grosny]

Vi er ett par i midten av 20-årene som har vært sammen i noen år. Vi har snakket såvidt om å kanskje få en liten en, men aldri kommet "seriøst" inn på temaet, men tror ikke vi er helt klare på noen år enda. Vi har hus med extra soverom og greit med penger. Foreldre og besteforeldre står nesten i døra for å sitte barnevakt vil jeg tro hvis vi får en unge

Hvordan vil hverdagen/fritiden/forholdet forandres når vi bestemmer oss? Hvordan veit man at man er klar for en?

Skal innrømme at jeg tenker mye på å få en egen unge, men har ikke spesielt interesse for andres barn og graviditeter.

Dere er klare med tanke på rammebetingelser, økonomi og alt slikt. Jeg vet ikke hva mer dere skal vente på. Er dere sikre på at dere vil være sammen i gode og onde dager? Kanskje dere trenger en skikkelig ferie først. Den ferien kan f.eks nytes uten kondom.

[Gjest Bianca26]

hmm man er vel klar når man føler man har funnet den rette og når man er skikkelig verpesjuk. Ikke vits å vente på at det og det og det skal klaffe først. Å f barn passer egentlig aldri, så har begge lyst på barn og føler at man har noe å gi et barn så er det bare å kjøre på

[asterix]

Dette er jo veldig individuelt, men en ting er sikkert. God økonomi er et must, og å ha et ekstra soverom har de aller fleste. De som sier noe annet, vil jeg påstå ikke vet hva de snakker om, OG har et rimelig kort forhold (les: de ender forholdet så fort ungen har plumpa ut).

Ellers svarer du på spørsmålet, ved å stille et spørsmål om dere er klare for det. Alt i livene deres forandrer seg, og har dere innpåslitne svigerforeldre, som ikke anser dere som voksne en gang tror jeg i hvertfall dere burde vente, og bli voksne først.

Tror nok det er flere her som ikke vet hva de snakker om.

Vi hadde langt fra god økonomi da vi bestemte oss for å få barn og ekstra soverom tok det flere år før vi hadde noe som helst behov for.

Og om den eneste løsningen i forhold til innpåslitne svigerforeldre hadde vært å vente med å få barn til de sluttet å være innpåslitne så hadde det vært adskillig færre barn i verden...

[Gjest Bianca26]

Tror nok det er flere her som ikke vet hva de snakker om.

Vi hadde langt fra god økonomi da vi bestemte oss for å få barn og ekstra soverom tok det flere år før vi hadde noe som helst behov for.

Og om den eneste løsningen i forhold til innpåslitne svigerforeldre hadde vært å vente med å få barn til de sluttet å være innpåslitne så hadde det vært adskillig færre barn i verden...

ja, enig. Tiden går. Man har ikke ubegrenset tid før man får barn.

[Duracella]

Om du ikke vil at livet skal snu helt etter du har fått barn, så prøv å være fleksible og ikke gnikk dere fast i å bare være foreldre. Dere er jo enda dem dere var før barnet kom;) Og det BØR en ta vare på.

Jeg kan ikke si meg enig i at ALT forandrer seg etter en får barn. Såklart er hverdagen forandret, men det spørst jo hvor mye en selv lar det 'gamle' livet fortsette å leve (både med fritiden og kjæresteforholdet), eller la det sive bort.

Endret 13. desember 2009 av Duracella

[Bernardette]

Jeg var ikke interessert i andres barn og graviditeter før vi selv bestemte oss for å få barn, så akkurat DET vil jeg ikke si betyr at dere "ikke er klare".

[Gjest Gjest]

Vi er ett par i midten av 20-årene som har vært sammen i noen år. Vi har snakket såvidt om å kanskje få en liten en, men aldri kommet "seriøst" inn på temaet, men tror ikke vi er helt klare på noen år enda. Vi har hus med extra soverom og greit med penger. Foreldre og besteforeldre står nesten i døra for å sitte barnevakt vil jeg tro hvis vi får en unge

Hvordan vil hverdagen/fritiden/forholdet forandres når vi bestemmer oss? Hvordan veit man at man er klar for en?

Skal innrømme at jeg tenker mye på å få en egen unge, men har ikke spesielt interesse for andres barn og graviditeter.

Hvis du virkelig føler at du er klar for å forplikte deg helt og fullt til omsorgsoppgaver resten av livet, så er du sikkert klar til å få barn.

Både du og kjæresten din må være innstilt på å sette ungen og forholdet over dere selv som personer. Det er ofte der det skjærer seg mellom par, fordi mannen ikke har sett alvoret i det å bli pappa og dama føler at hun blir sittende med hovedansvaret. Etter min erfaring er de forholdene som går godt de forholdene der mannen er mentalt voksen og helt naturlig tar sin del av ansvaret for ungen.

Noen mennesker takler bra å ha en unge, det virker som det meste går lett. Jeg tror det er avhengig av forventninger. Andre har bare ikke like lett for å omjustere seg, og det blir tunge tak. Man må forsake det meste av dagens par-liv når man blir foreldre. Grining, drittbleier, tidsklemme, sykdom, lite tid til sex og fritidsaktiviteter. Man forandrer seg som personer når man får barn, man er kanskje ikke like spennende for hverandre som man var før. Det er en utfordring som begge to må være like innstilt på å takle.

Er man usikker, kan det være en ide å sammen være barnevakt for noen venners barn et par ganger i uka i noen måneder, f.eks. hente i barnehagen, handle, lage mat, aktivere ungen og få den i seng. Da kan dere se hvordan samarbeidet mellom dere som par fungerer da, og det kan gi dere en liten pekepinn i hvert fall.

[Gjest Blush]

1. Ha lyst på barn, begge to. 2. Ha et stabilt forhold, ikke vær nyforelsket, og kjenn hverandre på godt og vondt. Ha god kommunikasjon! 3. Ha stabile inntekter, romslig økonomi er sikkert en fordel, men ikke viktig det første året iallfall. Vi kan fortsatt spare barnetrygden etter 2 år og vi har lav-middels inntekt og høyt lån.

Alt forandrer seg jo, men synes enkelte gjør det til en litt større sak å få barn enn det jeg føler det er. Altså, det er jo den viktigste oppgaven man noen gang kommer til å få, men vanlig oppegående folk som oppfyller lista ovenfor er klare for å få barn når de har lyst selv om de er yngre enn 25 og midt i en utdannelse. Man lærer etterhvert. Også går mange på en smell i permisjonstida fordi man reagerer på en helt annen måte enn normalt når man har søvnmangel over tid, huset flyter over og mannen legger seg rett på sofaen når han kommer hjem fra jobb fordi han er sliten, når en selv ikke har dusjet på to dager og er drittlei absolutt alt. Den perioden går over. Parforholdet vil også forandre seg. Men er man flink til å lytte til og se hverandre og ikke brenner inne med ting så vil det helst bli til det bedre. Man vil naturligvis ha mindre muligheter til å feste i helgene, og må kanskje legge litt om på fritidsvaner, men det er man jo klar over på forhånd. "Den store omveltningen" føler jeg ligger i omstillingen fra å være nr 1 til å bli nr 2 i sitt eget liv, det er tøffere enn man skulle tro på forhånd. Men det er nettopp bare en omstilling, når man får slått seg til ro i sin nye rolle som mor så blir livet nesten som vanlig igjen, bare litt rikere enn før