Når bør man oppsøke et krisesenter?

[Kjetil S.]

Hva bør til før man oppsøker krisesenteret?

Endret 3. januar 2010 av Skya

[The Kitten]

At du føler du er i fare og trenger hjelp.

[Gjest Gjest]

Man kan også komme dit for en times samtale, for å få råd og veiledning uten å flytte inn. Der jobber det dyktige folk med masse kunnskap om det å leve i et voldelig forhold.

[Gjest Gjest_Buster_*]

Bekreftelseskode: "farge" -denne gangen er fargen isblå...

At du føler du er i fare og trenger hjelp.

Når føler du at du er i fare? -Når mannen slår igjen ytterdøra i det han forlater huset, etter at du har oppført deg som ei manipulativ hurpe i 10 år?

[Gjest Gjest_Buster_*]

bekreftelseskode: "farge" --- litt av et utvalg her inne på kvinneguiden.no... er det for å gjøre det letter for jentene her inne?

Man kan også komme dit for en times samtale, for å få råd og veiledning uten å flytte inn. Der jobber det dyktige folk med masse kunnskap om det å leve i et voldelig forhold.

Det jobber ikke dyktige folk med masse kunnskap der, det er kun mannehatere som elsker å hive bensin på bålet som jobber der inne. Ja en av de store kvinnekrisehjelpsentrene her til lands har blitt avslørt i sitt mannehat. Jeg anbefaler at du tar kontakt med venner og familie framfor disse tullingene!

[waco]

I norge finnes det åtti døgnåpne krisesentere for kvinner og null for menn.

Er du mann har du ingen sted å henvende deg dersom du er i familiekrise.

[Gjest NewMonkey]

I norge finnes det åtti døgnåpne krisesentere for kvinner og null for menn.

Det er jo fordi damer som regel prater om problemene istedenfor å slå partneren sin

Er du mann har du ingen sted å henvende deg dersom du er i familiekrise.

Man drar ikke til krisesenter når man har en familiekrise som du kaller det. Men drar dit når man har en psykopat av en mann som denger deg helseløst...

[Gjest NewMonkey]

...som ei manipulativ hurpe i 10 år?

Hvorfor er du sammen med en hurpe i 10 år? Tør du ikke være alene? :klø:

[waco]

Flerparten av kvinner som bor på krisesentere er enslige.

[Gjest NewMonkey]

Det er jo fordi de ikke er sammen med den voldelig eksen lenger

[Gjest Gjest_Buster_*]

Bekreftelseskode: "farge" -min andre farge i dag....

Hvorfor er du sammen med en hurpe i 10 år? Tør du ikke være alene? :klø:

Jeg er ikke sammen med ei manipulativ hurpe, jeg er sammen med ei av de få.... 10% oppegående kvinner.... resten bruker horoskoper til daglige avgjørelser.....

hilsen mannen i gata....

[Gjest Gjest_Buster_*]

Bekreftelse: "fisk" -steinbit

Det er jo fordi de ikke er sammen med den voldelig eksen lenger

Hvordan kan det ha seg at de fleste kvinner som har problemer med mannfolk ofte har hatt problemer i de fleste forhold... er det da mannen i det siste forholdet som er synderen? Eller kan det tenkes at det er et MØNSTER her? Som at det kanskje er DAMA som er problemet?

Men som vi alle vet, kvinner er alltid så nusselige, de gjør aldri noe galt.

Hva sier dere kvinner? Hva sier dere kvinner om deres medsøstre? Synes dere de er uskyldige, hva har dere erfart fra deres medsøstre? Hva med årelange utfrysninger, baksnakking og andre former for manipulativ faenskap.

Jeg tror det er på tide at bortskjemte Jenter under 30 år snart begynner å lære seg folkeskikk.

[Gjest NewMonkey]

Selvfølgelig har de som finner seg sånne menn gang på gang problemer, og mange går til psykolog. Men det er fortsatt ikke deres skyld at de blir slått. Man skal ikke slå når noen ikke gjør akkurat det du vil. Det er disse mennene som burde få tvangs-psykolog.

Endret 3. januar 2010 av NewMonkey

[Gjest Gjest_stine_*]

fikk bare lyst til å lage et lite innlegg her...

jeg har tidligere vært sammen med en mann som utøvde vold mot meg. ha innrømmet å ha et problem med å kontrollere sinnet sitt, sa det svartnet for han, prøvde til og med terapi en periode, men var ikke innstilt på å ta opp kampen og endre sitt eget mønster.

Volden i forholdet økte stadig på. Litt etter litt ble det verre, men pga denne gradvise opptrappingen vennet jeg meg til å ha det sånn. fikk høre at jeg var dum, selvopptatt osv og trengte å bli satt på plass, av mannen. merkelig nok, forstår det ikke selv nå som jeg ikke er det, så tok jeg det innover meg og trodde nesten selv at det var meg det var noe galt med.

etter år valgte jeg å ta opp kampen. flyttet fra han, ble forfulgt, truet og følte meg faktisk truet på livet fler ganger. oppsøkte blant annet krisesenteret for råd noe som for meg var utrolig godt. de lyttet, dømte meg ikke og ga meg råd til hvordan handle videre for å klare megpå egenhånd og komme ut av det jerngrepet eksen fremdeles hadde på meg.

jeg er nå sammen med en MANN. En skikkelig mann, snill og omtenksom og jeg føler meg for første gang i livet mitt ivaretatt og ikke dum lenger. for jeg ER ikke dum

Vi skal være forsiktige med å trekke konklusjoner i alle tilfeller. Både om krisesenteret, om voldelige menn/kvinner og om de som 'velger' å være i forhold preget av vold. Ingen vet hva det er snakk om før en selv står der! Da er det kanskje ikke så lett lenger.

Og der finnes ingen grunn for å slå. Hverken for menn eller kvinner for den sags skyld. Jeg fortjente aldri å bli slått, er heller ikke dum, likevel var slag,spark og nedlatende kommentarer dagligdags for meg tidligere (innimellom gode perioder - berg og dalbane).

Jeg blir litt frustrert av slike innlegg som dette merker jeg..

ikke sikket jeg får fram budskapet mitt som jeg tenkte men godt for meg å få uttalt meg litt...

[vidvandre]

fikk bare lyst til å lage et lite innlegg her...

jeg har tidligere vært sammen med en mann som utøvde vold mot meg. ha innrømmet å ha et problem med å kontrollere sinnet sitt, sa det svartnet for han, prøvde til og med terapi en periode, men var ikke innstilt på å ta opp kampen og endre sitt eget mønster.

Volden i forholdet økte stadig på. Litt etter litt ble det verre, men pga denne gradvise opptrappingen vennet jeg meg til å ha det sånn. fikk høre at jeg var dum, selvopptatt osv og trengte å bli satt på plass, av mannen. merkelig nok, forstår det ikke selv nå som jeg ikke er det, så tok jeg det innover meg og trodde nesten selv at det var meg det var noe galt med.

etter år valgte jeg å ta opp kampen. flyttet fra han, ble forfulgt, truet og følte meg faktisk truet på livet fler ganger. oppsøkte blant annet krisesenteret for råd noe som for meg var utrolig godt. de lyttet, dømte meg ikke og ga meg råd til hvordan handle videre for å klare megpå egenhånd og komme ut av det jerngrepet eksen fremdeles hadde på meg.

jeg er nå sammen med en MANN. En skikkelig mann, snill og omtenksom og jeg føler meg for første gang i livet mitt ivaretatt og ikke dum lenger. for jeg ER ikke dum

Vi skal være forsiktige med å trekke konklusjoner i alle tilfeller. Både om krisesenteret, om voldelige menn/kvinner og om de som 'velger' å være i forhold preget av vold. Ingen vet hva det er snakk om før en selv står der! Da er det kanskje ikke så lett lenger.

Og der finnes ingen grunn for å slå. Hverken for menn eller kvinner for den sags skyld. Jeg fortjente aldri å bli slått, er heller ikke dum, likevel var slag,spark og nedlatende kommentarer dagligdags for meg tidligere (innimellom gode perioder - berg og dalbane).

Jeg blir litt frustrert av slike innlegg som dette merker jeg..

ikke sikket jeg får fram budskapet mitt som jeg tenkte men godt for meg å få uttalt meg litt...

Jeg synes det var et bra innlegg

Har ingen erfaring med slike forhold men den berg- og dalbanen tror jeg det er vanskelig å takle. Om det bare var jævlig ville det vært lettere å bryte tidligere? Bra du fant deg en som er annerledes og som tar vare på deg i stedet for å bruke deg for å bygge sitt ego.

[Gjest haren]

jeg trodde det da det fantes et krisesentertilbud for menn her i landet? eller var det kanksje en hjelpetelefon?

grunnen til at det er såpass få er at det i all hovedsak er menn som utøve fysisk og psykisk vold.

i tillegg er ofte menn i disse forholdne økonomisk kapable til å skaffe seg ny bolig på kort varsel etc i langt større grad enn kvinnene - det forklarer også hvorfor det ikke har vært store behov for krisesentre for menn.

i tillegg virker det som om menn ikke ønsker å oppsøke denne type hjelp - ergo behovet fremkommer ikke tydelig.

mange kvinner flykter også fra sin familie - voldelig far/bror/fetter/sønn og så videre.

husk at ikke alle krisesentre er kommunale, så det er fritt frem for å starte en privat stiftelse som ivaretar behovet til menn.

[Gjest Blondie65]

Når det gjelder krisesenter for menn og hvorfor det ikke eksisterer så bør man kanskje se på hvem det var som startet krisesenter for kvinner?

Det var kvinner som selv hadde flyktet for mishandlendene menn. Kanskje menn som føler behovet etterhvert skulle startet slike sentre?

Det er ikke dermed sagt at jeg latterliggjør forslaget for jeg er helt fullstendig klarer over at det finnes gale kvinnfolk der ute som også er både psykopater og mishandlere. Og at de mishandlede mennene ikke har noe sted å gå samt føler at det er vanskelig å bli trodd. Hvordan hjelpe dem? Er krisesenter løsningen? Ville de oppsøkt det?

Når det gjelder trådstartes spørsmål så sitter jeg igjen og lurer på hva som er meningen med spørsmålet. Ut fra de utallige trådene fra samme person her inne kan jeg ikke noe for at jeg etterhvert ser en form for latterliggjøring av mennesker i en annen situasjon enn vedkommende selv. Denne tråden er også et eksempel.

Jeg har aldri vært på krisesenter så jeg kan vel umulig svare på hvem som oppsøker stedet. Jeg kjenner imidlertid en som fikk hjelp.

Så hva skal til for å oppsøke stedet? Hva mener du trådstarter? Bør man kunne ringe dit når man ikke aner en eneste utvei for seg selv og sine barn eller bør man vente til man er slått gul og blå og har flyktet i pysjen?

Vi har noen tjenester i dette landet som er nødt til å forholde seg til lovverk. Det er sosialkontor, politi, NAV - osv. Hva gjør man når man faller utenfor disse institusjonene av en eller annen grunn?

F.eks. får man ikke mer sosialtrygd denne måneden på tross av at den spillegale psykopatiske kjerringen har spilt bort hele julebudsjettet på hest. Jo da kan man tusle av sted til Frelsesarmeen og få en matpakke eller man kan varme seg hos Bymisjonen.

Hva gjør man dersom mannen driver psykisk terror, men er snill som et lam når politiet kommer? Og hva kan egentlig politiet gjøre? Kan de garantert fjerne han fra situasjonen slik at jeg får fred? Hvis de ikke kan det - hvor skal jeg da ringe? Kan det være at det er DA jeg skal ringe krisesenteret?

[Gjest Gjest_stine_*]

Bra innlegg fra Blondie65 over her.

Er meg som skrev her litt tidlgere i dag.

Jeg er en av de som etter lang tid kontaktet krisesenteret for råd og hjelp.

Mange ganger før dette flyktet jeg hjemmefra i pysjen til venninner for å overnatta. Satt meg i bilen og kjørte avgårde.. Til og med etter vi hadde fått barn. Husker hvor forvirret frustrert og langt nede jeg var. Livredd og fortvilet. Tok altfor lang tid før jeg våget kontakte krisesenteret. Terskelen min var høy for å gå dit, kanskje for høy..

Kall meg gjerne korttenkt som fikk barn med denne mannen, det er langt i fra det smarteste jeg har gjort. Men vi hadde det, tro det den som kan, bra innimellom, somregel.Jeg ga det sjans på sjans, jobbet med meg selv for at det skulle gå seg til.. men hva hjelper det når hans mønster ikke kan endres..

for meg var krisesenteret og samtaler der, redningen.

men jeg har virkelig stått på etter at jeg gikk fra han, Bygget opp selvtillitt og klart skape en trygg ramme for min datter. For jeg er ikke dum

Forstår ikke helt poenget med tråden.. .

[Gjest Gjest_stine_*]

Bra innlegg fra Blondie65 over her.

Er meg som skrev her litt tidlgere i dag.

Jeg er en av de som etter lang tid kontaktet krisesenteret for råd og hjelp.

Mange ganger før dette flyktet jeg hjemmefra i pysjen til venninner for å overnatta. Satt meg i bilen og kjørte avgårde.. Til og med etter vi hadde fått barn. Husker hvor forvirret frustrert og langt nede jeg var. Livredd og fortvilet. Tok altfor lang tid før jeg våget kontakte krisesenteret. Terskelen min var høy for å gå dit, kanskje for høy..

Kall meg gjerne korttenkt som fikk barn med denne mannen, det er langt i fra det smarteste jeg har gjort. Men vi hadde det, tro det den som kan, bra innimellom, somregel.Jeg ga det sjans på sjans, jobbet med meg selv for at det skulle gå seg til.. men hva hjelper det når hans mønster ikke kan endres..

for meg var krisesenteret og samtaler der, redningen.

men jeg har virkelig stått på etter at jeg gikk fra han, Bygget opp selvtillitt og klart skape en trygg ramme for min datter. For jeg er ikke dum

Forstår ikke helt poenget med tråden.. .

[Gjest Skya]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Skya (mod)