Hvordan unngå å invitere farmor i bryllupet?

[MarilynM]

Hva sier det om en selv når en har en liten familie men likevel ønsker å fryse ut EN person mot sin fars vilje?

Hun er overhodet ikke en del av min familie, hvilken del av brudt fullstendig er det du ikke skjønner? Hvis du hadde visst halvparten av tingene hun hadde gjort, tror jeg pipa hadde fått en annen låt.. Eller er du av dem som mener at familie kun går på blodsbånd? Og at f.eks en kvinne som har blitt misbrukt av onkelen sin hele barndommen bør invitere ham i bryllupet sitt, ellers så "sier det noe om henne"?? (for å sette ting litt på spissen..

Jeg ville hatt bryllupet mitt som planlagt, men ikke invitert henne. Om min far nektet å forstå hvorfor farmor ikke var invitert hadde jeg sagt at det ikke var mitt problem, og at uansett hva følgene ble var hun ikke invitert.

Jeg ville forresten også gjort det klart for resten av familien også at farmor ikke var invitert.

Men du må kanskje være forberedt på at i verste fall kommer ikke din far heller...?

Min far ville kommet uansett. Jeg vil bare ikke såre ham.

[toth]

Om barna er så små at de ikke kan hevde seg over voksne som dummer seg ut, så brude de kanskje vente med å gifte seg til de ble voksne nok selv.

Det og ikke invitere noen i bryllupet er i de fleste tilfeller ett veldig voksent og gjennomtenkt valg

[Lykkelitenen]

Det og ikke invitere noen i bryllupet er i de fleste tilfeller ett veldig voksent og gjennomtenkt valg

Veldig enig. Blir rent sjokkert over noen av svarene her. Å be en kvinne om å sette egne følelser til side, bare fordi det er "familie" og fordi familien vistnok er "selvsagt" i et bryllup blir for dumt. Det sier ikke noe om trådstarter, men det sier mye om dere! Glad jeg (forhåpentligvis) ikke har noen av dere i min familie....

[Endelig]

Dagens beste!

Dette er vel kanskje et av de mest idiotiske svarene jeg har sett her på KG..

Helt enig

[toth]

Veldig enig. Blir rent sjokkert over noen av svarene her. Å be en kvinne om å sette egne følelser til side, bare fordi det er "familie" og fordi familien vistnok er "selvsagt" i et bryllup blir for dumt. Det sier ikke noe om trådstarter, men det sier mye om dere! Glad jeg (forhåpentligvis) ikke har noen av dere i min familie....

Nja, det sier vel i grunn mer om familien deres. De har aldri opplevd å ha ett familiemedlem ille nok til å brytes med

[Gjest Gjest]

Har vært i et bryllup der bestemoren ikke ble invitert fordi hun ikke skulle være en byrde for mor, tanter og onkler til bruden under bryllupsfesten slik at de også kunne kose seg. Denne bestemoren har da blitt veldig sullete i det sise, og trenger hjelp til det meste egentlig.

Kan du ikke gi beskjed til faren din at du ønsker at han skal kunne kose seg i bryllupet ditt og ikke tenke på moren? (Hørers ut som bestemoren din er oppegående da hun har ansvar for din onkel, men om hun ikke kan oppføre seg i festlig lag vil jeg tro at det kan være en byrde for din far (og deg) å må passe på at bestemoren din oppfører seg hele tiden)

[Gjest strykebrett]

Innerst inne ett sted så vet faren din godt hvordan hun er og askjønner nok hvorfor hun ikke er velkommen. Jeg syns du skal invitere nøyaktig de du vil i bryllupet ditt!

Din fars dårlige samvittighet ovenfor noen som har oppført seg dårlig er et probem han må ta tak i selv (og det sier jeg ikke for å være slem). Jeg syns ikke det er riktig at en person skal få gjøre livet surt for deg i uendelighet are fordi du er så uheldig å være i slekt. Man skal ikke finne seg i hva som helst heller, og som jeg forstår det på deg så er det ganske drøye ting det er sankk om her.

Nei, man gifter seg forhåpentligvis bare en gang, det er DIN dag!

[lilleGrethe]

Ja, her var det mange forskjellige svar, og ikke alle logiske.

Jeg støtter deg fullt i å ha bryllup uten farmoren din, problemet ditt er jo som du sier hvordan din far takler det, siden du ikke bryr deg om hva hun synes.

Jeg tror det er bra at du allerede har nevnt det for ham, og så får vi håpe han etterhvert forstår at det faktisk er din og din kjæres dag, ikke hans mors!

Hvor mye vet han om forholdet mellom deg og farmor? Skjønner han følelsene dine? Hvis ikke, er det kanskje lurt å beskrive det for ham? Snakk med han, eller skriv et brev hvis det føles lettere å sette ord på ting ved å skrive det ned. Eller skriv notater over hva du vil si til ham.

Jeg tror det å rasjonalisere valget om å ikke ha farmor der er den beste løsningen - da kan det kanskje hjelpe ham med forståelsen - kanskje ikke umiddelbart, men på sikt.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Forundere meg ikke at det er så mange her inne på KG som synes bryllupet er brudens dag!? Er vel er heller snevert utvalg som bruker tiden sin på et bryllupsforum.

For de som har litt mer gangsyn så vet at dette er en dag for begge familier.

Dersom bryllupet kun hadde handlet om bruden og kanskje til nød brudgommen, så hadde vel de fleste reist bort for å gifte seg.

Personlig hadde jeg reagert kraftig på at et brudepar hadde utelatt nær familie. Dette skjedde i et bryllup i min familie, i ettertid er det er de som ikke inviterte bestemoren som en ser ned på.

[Gjest Gjest]

Dagens beste!

Dette er vel kanskje et av de mest idiotiske svarene jeg har sett her på KG..

Synes du virkelig det når du til og med nevner at dine søsken ikke har slått hånden av farmor?

Eller traff innlegget litt for godt kanskje?

[MarilynM]

Synes du virkelig det når du til og med nevner at dine søsken ikke har slått hånden av farmor?

Eller traff innlegget litt for godt kanskje?

Mine søsken har ikke OFFISIELT brudt med henne, simpelthen fordi de er mer konfliktsky enn meg. Sitat min søster; "hun er bare ikke verdt det.." De unngår henne som pesten altså, de har bare ikke sagt direkte til henne at de ikke finner seg i oppførselen hennes og helst skulle sett at hun dro til h"#¤%..

For å si det rett ut så driter jeg i alle dere som mener at "familien kommer først og at jeg burde slutte og tenke på meg selv og blablabla!!"

ALLE i min familie får en mindre hyggelig dag når hun er der, INKL min far, som riktignok slipper x antall bebreidende skyllebøtter i ettertid. Dette handler om en person som ved sitt blotte nærvær vil formørke hele begivenheten, og selv om jeg ikke vil ha henne der, har jeg andre familiemedlemmer jeg er veldig glad i og som jeg gjerne vil ha på en så viktig dag.

Til dere andre (lillegrete, strykebrett, toth, lykkeliten bl.a.) vil jeg si tusentusen takk for forståelse og tips og råd, så får vi se om ideen modner hos pappa og om bryllupet vårt kan bli en så vidunderlig dag som jeg ønsker.

Endret 10. desember 2009 av MarilynM

[Lykkelitenen]

Forundere meg ikke at det er så mange her inne på KG som synes bryllupet er brudens dag!? Er vel er heller snevert utvalg som bruker tiden sin på et bryllupsforum.

For de som har litt mer gangsyn så vet at dette er en dag for begge familier.

Dersom bryllupet kun hadde handlet om bruden og kanskje til nød brudgommen, så hadde vel de fleste reist bort for å gifte seg.

Personlig hadde jeg reagert kraftig på at et brudepar hadde utelatt nær familie. Dette skjedde i et bryllup i min familie, i ettertid er det er de som ikke inviterte bestemoren som en ser ned på.

Nå er det jo snakk om at det er brudeparets dag, og i dette tilfeller er jo brudgommen enig og støttende ovenfor brudens valg med henhold til sin familie, så ser ikke problemet med det... Det er tross alt brudeparet som skal kunne se tilbake på denne dagen som den viktigste i deres liv, og om de må kutte et familemedlem av listen for å kunne oppleve denne dagen som et fantastisk dag, så er det helt greit. Å invitere alle bare så omverden skal ha det bra, når det vil påvirke hovedpersonene negativt er bare tåpelig. Hvorfor skal brudeparet sette sine følelser til side i sitt eget brullyp?!

Synes det står respekt av de som tørr å ta egne valg, uten å undertrykke seg selv og sine følelser for å ivareta et "rykte"...

Og nå nevnes det jo ingen grunner her, men jeg vil da tro at når hun har gått så langt som å kutte all kontakt og ikke lenger anser personen som familie, så ligger det mye til grunne for problemet. Det må respekteres. hadde hun droppet å invitere personen fordi hun var irriterende, alkoholisert, hadde annen religion osv osv, SÅ hadde jeg skjønt at folk reagerte, men når grunnene tydeligvis er så mange og så store som de er, så burde det respekteres...

[Ebano]

Personlig ville ikke jeg strøket søsken, foreldre eller besteforeldre av gjestelisten, uansett hvor høyt konfliktnivået er. Da hadde jeg heller hatt en alternativ vri.

De fleste familier har vel sine konflikter. Også hos oss er det noen av de nærmeste som sikkert kommer til å lage dårlig stemning. Velger å hevde meg over det, det for være deres problem.

[Gjest Gjest_marie_*]

Jeg ville latt være å invitert henne, og om det var meg: forklart faren min at han har gjort så godt han kan for å overbevise meg om at farmor og skal få komme, men at dette er brudeparets valg, og det er slik det blir. Så kan han far få slappe av med at det ikke er hans avgjørelse, og evt. "skylde på dere" om han velger å fortelle om bryllupet, eller at hun finner ut av det på annet vis.

Rar digresjon, her går jeg og håper at farmor venter* til vårt bryllup er overstått...

[Gjest Eurodice]

Til alle dere her som mener at brudeparet må heve seg over konflikter og invitere alle i familien, skal jeg gi et eksempel på hvor pinlig og beklemmende det kan bli for både paret selv og gjester.

Jeg var buden i bryllup til en venninne for mange år siden. Denne episoden jeg skal fortelle om, skjedde under middagen. Stemningen var god, og praten gikk livlig. Så skjer det. Brudens far banker på glasset, han skal holde tale. Han var alkoholiker og dyktig full. Til å begynne med gikk det relativt greitt, han snublet i enkelte ord og snakket litt tull. Men så kommer "glansnummeret": Du venter vel på å legge deg du, X (brudgommen), så du kan ta f**** på ho Y, men det har du vel gjort før, for ho er jo ungetjukk nå.

Jeg satt ikke ved det samme bordet, så jeg så ikke hva som skjedde, men det hørtes som han ble skysset vekk. Det hørtes ikke mer til ham, i hvert fall. Derimot hørte jeg undertrykt gråt. Stillheten var øredøvende, som det sies. Etterhvert ble det mer normalt, men det var svært trykket stemning lenge.

Alle gjestene var helt vanlige mennesker, ikke "underklasse".

Så galt kan det gå når noen har åpenbare problemer. TS har fortalt at farmoren blir voldelig etter et glass vin.

[Bloodless]

Herregud, noen mennesker altså...

Kan ikke fatte og begripe at noen mener man skal invitere folk man ikke kan fordra, bare fordi de (dessverre) er familie. Man gifter seg da for sin egen skyld, ikke for alle andres.

Nå vet ikke jeg hva bestemoren din har gjort, men regner med det er ganske ille, og da forstår jeg godt at du ikke vil ha henne der. Du har gjort det klart at du ikke vil ha noe med henne å gjøre, og da bør du holde deg til det. Folk som gjør sitt ytterste for å såre og ødelegge for andre fortjener ikke sympati. Så enkelt er det.

Men trist at det går ut over faren din. I likhet med deg, så setter jeg ubeskrivelig stor pris på faren min. Han er 100% snill og god, tvers i gjennom, og det siste jeg vil er å såre han. Så jeg forstår problemet. Utrolig kjip situasjon. Har ikke noen gode råd å komme med, ville bare si at jeg håper det ordner seg. For din, og faren din sin skyld. Lykke til.

[Gjest Gjest]

Til alle dere her som mener at brudeparet må heve seg over konflikter og invitere alle i familien, skal jeg gi et eksempel på hvor pinlig og beklemmende det kan bli for både paret selv og gjester.

Jeg var buden i bryllup til en venninne for mange år siden. Denne episoden jeg skal fortelle om, skjedde under middagen. Stemningen var god, og praten gikk livlig. Så skjer det. Brudens far banker på glasset, han skal holde tale. Han var alkoholiker og dyktig full. Til å begynne med gikk det relativt greitt, han snublet i enkelte ord og snakket litt tull. Men så kommer "glansnummeret": Du venter vel på å legge deg du, X (brudgommen), så du kan ta f**** på ho Y, men det har du vel gjort før, for ho er jo ungetjukk nå.

Jeg satt ikke ved det samme bordet, så jeg så ikke hva som skjedde, men det hørtes som han ble skysset vekk. Det hørtes ikke mer til ham, i hvert fall. Derimot hørte jeg undertrykt gråt. Stillheten var øredøvende, som det sies. Etterhvert ble det mer normalt, men det var svært trykket stemning lenge.

Alle gjestene var helt vanlige mennesker, ikke "underklasse".

Så galt kan det gå når noen har åpenbare problemer. TS har fortalt at farmoren blir voldelig etter et glass vin.

Personlig kjenner jeg gråten komme bare ved å bli mint på hvor jævlige enkelte personer kan være. Alle sier at en dårlig mor eller far fremdeles er moren eller faren din, men jeg sitter faen i meg oppe kl.3 om natta fordi jeg ikke får sove. Grunn, jeg begynte å tenke på hva moren min sa sist gang jeg var hjemme. Det var første gangen jeg så henne på ett halvt år, jeg gjorde ikke noe som helst galt, prøvde å gjøre ting hyggelig men fremdeles så klarte hun å få meg til å gråte i tilegg til å kritisere meg time etter time for så og gi meg en klem og si "at hun er glad i meg"... Å si noe tilbake går ikke, enten bryter hun helt i sammen eller så begynner hun bare å kjefte mer.

Hvorfor har hun bestemt seg for å kjefte, fordi det er søndags morgen og jeg brukte en halv liter melk sånn at jeg kunne lage pannekaker til hele familien. En halv liter melk hun ikke hadde noen som helst planer for i det hele tatt men som hun fant ut at onkelen min og tanten min KANSJE skulle bruke til å ha i kaffien. Noe hun finner ut etter at jeg er halvferdig med å blande deigen. Haha, lage kos for hele familien og dette er det du får igjen! For så og være deppa i 2 uker etterpå og deretter finne ut at jeg skal feire jul med dama uten at "storfamilien" er tilstede for å holde henne i sjakk. Men jeg kan ikke unnlate å komme heller, da blir det kun broren min og henne og det unner jeg ingen, men jeg vurderer det likevel! Hvorfor? Fordi jeg tror det er godt mulig jeg kommer til å grine meg i søvn i en ukes tid etter at jeg kommer hjem igjen og.

Når du har slike familiemedlemmer så skjønner du godt hvorfor andre ikke vil invitere en bestemor i bryllupet. Men når jeg tenker på resten av familien min, som bestemoren min, tantene mine og onklene mine, da skjønner jeg godt hvorfor enkelte her ikke skjønner hvordan det går an å ville utelukke ett familiemedlem. For veit du hva, om hele familien min hadde vert like greie som dem så hadde jeg aldri kunne relatert til hvordan det var og ha ett helt jævlig familiemedlem selv. Det er ikke sånn som å ha en dårlig venn, noen som mobber deg\plager deg eller noen på jobben som er drittsekk mot deg hver eneste dag. Det er utrolig mye værre, når du bestemmer deg for å kutte ett familiemedlem så kutter du noen som har gjort sitt aller beste for å ødelegge livet ditt i flerfoldige år, du gjør det ikke over en liten eller for den saks stor krangel. Du gjør det på grunn av psyokologisk eller fysisk terror over flerfoldige år før du endelig innser at det å kutte dette familiemedlemmet er det eneste riktige å gjøre!

G. Gutt 21 år gammel

Det er ingenting jeg gruer meg mer til enn den dagen en kjæreste spør meg om foreldrene mine! Jeg vet ikke hva jeg skal si trist:

[Rampolina]

Her har du min fulle støtte, TS!

Ingen som er riktig skrudd sammen ønsker vel å invitere en voldelig dame som, uten unntak ødelegger sammenkomster, og som man i tillegg har sagt klart og tydelig fra til at man aldri vil ha noe mer med å gjøre?!

De som sier mot deg her tør jo ikke logge inn engang, så de skal du ikke legge så stor vekt på. De lider mer at internett-troll-syndromet.

Jeg tror faren din vil komme til å forstå valget deres, og egentlig så synes jeg han "har å skjønne det".

Når vi har tenkt gjesteliste så har vi gått ut fra hvem vi ærlig kan si dette til: Tusen takk for at du ville komme, vi er så glad for å ha deg her.

Og vips, så ble det hele så mye enklere.

Masse lykke til, jeg er ganske sikker på at dette ordner seg. Bare ikke vingle nå, gi beskjed til din far at det ikke er aktuelt i havet at hun skal i bryllupet og ikke snakk noe mer om det. Dere har bestemt dere og det er ikke oppe til diskusjon.

LYKKE TIL!!!

[Vera Vinge]

Det er jo så vanskelig å gi råd når man ikke kjenner historien ordentlig. Men her er hva jeg ville gjort a. invitert henne og håpt på det beste, at noen faktisk klarer å ta seg sammen når det gjelder eller b. latt far få tid til å tenke på dette og så la være å invitere henne. Jeg syns ikke man kan utsette et bryllup for å håpe at hun dør, da det kan ta flere år.

For å si noe om hva jeg selv gjorde da jeg giftet meg, og hadde et problem som lignet litt (men det var ikke identisk). Jeg valgte å invitere alle, sånn at jeg hadde mitt på det tørre, og så ha en samtale med de involverte partene i forkant, hvor jeg bad dem om å ta seg sammen. Resultatet ble at noen valgte å ikke komme, og de som kom, klarte på mystisk vis å ta seg sammen og unngå de de hadde uoverenstemmelser med (dette var altså en konflikt som involverte flere personer, ikke kun én vanskelig person, som i ditt tilfelle). Uansett, det løste seg veldig greit. Men om du vet med sikkerhet at farmoren din vil komme og hun vil lage kvalm, syns jeg det må være greit å la være å invitere. Det blir jo ikke en god dag for deg dersom dette er det du vil gå og tenke på. I utgangspunktet syns jeg man bør ha en høy terskel for å utelate familie, men noen ganger er det lov.

[Gjest Gjest]

TS har min fulle støtte i at de ikke skal invitere farmor ut i fra disse opplysningene vi får her. Jeg kan være enig med mange andre i at mye skal til for å utelate nær familie, og kan det gjøres slik som i Vera Vinges tilfelle at noen da velger å holde seg borte mens andre skjerper seg, er det jo flott, men denne farmoren høres ikke ut som hun kan skjerpe seg, så da må hun utelukkes.

Til TS: La tanken modnes hos far og prøv eventuelt å hjelpe ham i å takle det å være mellom barken og veden. Synes ikke dere skal forklare farmor om hvorfor hun ikke inviteres. Bare la være å sende invitasjon.

Selv har jeg en onkel jeg ikke ønsket å ha i vårt bryllup og det skyldes mest at han tar mye oppmerksomhet (ikke noe mer dramatisk enn det). Men han skulle ikke få ødelegge for oss den dagen og ble dermed utelatt. Da kunne vi heller ikke invitere min tante (hans kone) og det var synd, men vi var voksne nok til å stå for det valget. En onkel er riktignok enklere å utelate enn en farmor. Min farmor ble for øvrig invitert, men var blitt for dement da dagen kom. Så av hensin til min tante som da måtte vært "barnevakt" og gått tidlig hjem, ble vi enige om at hun ikke kom. Hun visste ikke hva hun gikk glipp av da hun for lengst hadde glemt invitasjonen.