Må man være døpt/tro for å gifte seg i kirken?

[stikkelsbær]

.

Endret 29. april 2013 av stikkelsbær

[Gjest megvel]

For å gifte seg i kirka må den ene av brudeparet være medlem av statskirka.

Kan ikke huske at noen av vielsene jeg har vært på har involvert noen trosbekjennelse fra brudeparet.

[stikkelsbær]

.

Endret 29. april 2013 av stikkelsbær

[Pastor Knut]

Lurer enkelt og greit på hva presten/kirken "krever" for å få lov til å gifte seg i kirken. Jeg har ingenting som ligner på tro, og er ikke døpt. Kan jeg likevel få lov til å gifte meg "kristelig" dersom det er et veldig sterkt ønske fra evt. fremtidig ektemann?

Lurer også på hva man "går med på" idet man gifter seg, hva lover man og til hvem? Må man erkjenne at man tror på Gud?

Er litt grønn på dette, har vært fjernt for meg hele livet.

Jeg regner med at det er Den norske kirke du tenker på. Det er litt forskjellige regler avhengig av kirkesamfunnet. For Den norske kirke er det vanlig at ikke-medlemmer også gifter seg - oftest vil da en av dere være medlem, men den andre ikke. Du behøver ikke være døpt eller bekjenne noen kristen tro for å gifte deg i Den norske kirke, men seremonien der går jo ut på å formidle også en kristen tro og velsignelse, så hvis du føler deg komfortabel med det, da burde det gå greit.

Den norske kirke har en veldig fin oversikt over bryllup i den kirken på sin hjemmeside. Du finner antakelig det meste av det du lurer på her.

Endret 11. desember 2009 av Pastor Knut

[Mann 42]

Jeg setter virkelig pris på at den norske kirke ikke diskriminerer ateister som ønsker å leve ut prinsessedrømmen og være hvit brud.

Endret 11. desember 2009 av Mann 42

[Pastor Knut]

Jeg setter virkelig pris på at den norske kirke ikke diskriminerer ateister som ønsker å leve ut prinsessedrømmen og være hvit brud.

Ja, det er et sympatisk trekk. Men det høre også med til historien at alle prester har i kraft av norsk lov en reservasjonsrett som lyder som følger:

§ 13. En vigslers adgang til å nekte å foreta vigsler.

En vigsler som nevnt i § 12 bokstav a, kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem av trossamfunnet eller livssynssamfunnet, eller ingen av dem tilhører menigheten.

En kirkelig vigsler kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn.

Dette er ikke spesielt for Den norske kirke, men gjelder også for alle trossamfunn med vigselsrett. Så selv om Den norske kirke i utgangspunktet vier også ikke-medlemmer, kan man selvsagt komme ut for en prest som med loven i hånd sier nei. Det får vel være nevnt, det også, selv om det nok hører med til unntakene i dag.

(Når det gjelder siste del av denne paragrafen, den som samkjønnet ekteskap, da har ingen prester i Den norske kirke lov til vie samkjønnede. Så vidt meg bekjent er Unitarkirken det eneste kristne kirkesamfunn som i dag vier både samkjønnede og ikke-samkjønnede brudepar her i landet (oversikten fra departementet viser i alle fall ikke andre - og skulle det være andre, da har de glemt at de må registrere dette)).

[stikkelsbær]

.

Endret 29. april 2013 av stikkelsbær

[stikkelsbær]

.

Endret 29. april 2013 av stikkelsbær

[Mann 42]

Det kan da være ganske mange flere grunner enn den du nevner til at man vil gifte seg i kirken selv om man ikke er kristen!

Selvsagt. Jeg tenker jo på meg selv, da. Hvis jeg skulle komme til å gifte meg noen gang, så blir det selvsagt med en ateist, og da er det hyggelig å vite at dersom det skulle være en ateist med en drøm om å gifte seg i kirken, så kan hun få realisert den. Just in case

[Kamikatze]

Det kan da være ganske mange flere grunner enn den du nevner til at man vil gifte seg i kirken selv om man ikke er kristen!

Hvilke da? Jeg mener, hvilke grunner har en for gå i en kristen kirke, for sverge evig troskap ved en guddom en ikke en gang tror på? Det er vel egentlig ikke annet enn blasfemi, er det ikke? I alle fall om ingen av brudeparet tror? Der finns jo ikkekirkelige alternativer, liksom. - Bare uten kirkeklokker, hese orgler og menn i kjole.

Endret 11. desember 2009 av Kamikatze

[Vera Vinge]

Jeg setter virkelig pris på at den norske kirke ikke diskriminerer ateister som ønsker å leve ut prinsessedrømmen og være hvit brud.

Hm, ja, kanskje disse beslutningene har noen flere aspekter enn det du nevner...

Til ts, så ja, det er fullt mulig å gifte seg i kirken selv om den ene ikke er døpt eller medlem av statskirken (men den andre må som allerede nevnt være det). Jeg valgte selv å gifte meg i kirken selv om jeg ikke er døpt og ikke bekjenner meg til den kristne tro. Det fordi mannen min er kristen, og jeg fant ut at det var viktigere for ham å gifte seg i kirken enn det var for meg å ikke gjøre det (ingen prinsessedrøm her, altså ). Vi hadde en samtale med presten på forhånd hvor vi bl.a. snakket om dette, og det gikk veldig greit. Hun hadde heller ingen føringer på at alle musikkinnslag måtte ha et religiøst innhold, noe jeg satte pris på. Selv om jeg ikke mener at man skal fjerne alt religiøst innhold når man først gifter seg i kirken, fins det jo tilfeller som vårt, hvor den ene ikke er kristen, og da er det greit at det ikke blir et religiøst fokus på absolutt alle delene av vielsen.

[Vera Vinge]

Selvsagt. Jeg tenker jo på meg selv, da. Hvis jeg skulle komme til å gifte meg noen gang, så blir det selvsagt med en ateist, og da er det hyggelig å vite at dersom det skulle være en ateist med en drøm om å gifte seg i kirken, så kan hun få realisert den. Just in case

Kan man alltid styre hvem man faller for da? For noen år siden hadde ikke jeg heller tenkt at jeg skulle havne sammen med en kristen, men jøss, ting skjer. Nå skal det vel sies at det kunne blitt vanskelig å være sammen med en veldig aktivt praktiserende, hvor religion var en stor og viktig del av hverdagen, og jeg opplevde at han stilte spørsmålstegn ved min manglende tro. Men når ting er som de er hos oss, med én ikke-kristen og én med en personlig tro, men som ikke praktiserer særlig i hverdagen, vil jeg si det er sjelden jeg ser det som noe hinder oss imellom. Bortsett fra da i slike situasjoner som vielse og dåp, hvor man må finne en løsning. Jeg syns ikke nødvendigvis at nøytralitet alltid er det mest riktige (jeg tenker da på at man bare kan gifte seg på rådhuset dersom paret tror forskjellig). Det er ikke nødvendigvis sånn at man selger sjelen sin fordi man gifter seg et sted man ikke ville valgt helt selv. Det er snakk om en halvtime av livet, hvor fokuset tross alt er på noe annet enn akkurat hvor man befinner seg og hvem som sier hva.

Endret 11. desember 2009 av Vera Vinge

[stikkelsbær]

.

Endret 29. april 2013 av stikkelsbær

[Mann 42]

Kan man alltid styre hvem man faller for da? For noen år siden hadde ikke jeg heller tenkt at jeg skulle havne sammen med en kristen, men jøss, ting skjer. Nå skal det vel sies at det kunne blitt vanskelig å være sammen med en veldig aktivt praktiserende, hvor religion var en stor og viktig del av hverdagen, og jeg opplevde at han stilte spørsmålstegn ved min manglende tro. Men når ting er som de er hos oss, med én ikke-kristen og én med en personlig tro, men som ikke praktiserer særlig i hverdagen, vil jeg si det er sjelden jeg ser det som noe hinder oss imellom. Bortsett fra da i slike situasjoner som vielse og dåp, hvor man må finne en løsning. Jeg syns ikke nødvendigvis at nøytralitet alltid er det mest riktige (jeg tenker da på at man bare kan gifte seg på rådhuset dersom paret tror forskjellig). Det er ikke nødvendigvis sånn at man selger sjelen sin fordi man gifter seg et sted man ikke ville valgt helt selv. Det er snakk om en halvtime av livet, hvor fokuset tross alt er på noe annet enn akkurat hvor man befinner seg og hvem som sier hva.

you never know before you know. Sant nok. Men erfaringsmessig så fungerer gjerne forhold best når det ikke er for stor avstand på de sentrale områdene av livet.

Jeg bodde engang sammen med en jente som var totalt romkadett. Det var ikke måte på alt hun trodde på. Det var krystaller og healing og reiki og homeopati og weekendkurs i det ene og det andre, valfarting til alternativmesser og whatnot. Det eneste hun ikke hadde noe tro på, var slikt som kunne bevises. Der var hun inngrodd skeptisk. Og hun hadde ikke noe videre sans for mitt fagfelt, som var alt for sciency for hennes smak. Det ble en relasjon med atskillige gnisninger, og jeg opplevde at det ikke var mulig å snakke med henne om ting som opptok meg. Hun hadde sikkert noe av den samme opplevelsen.

[Skvaldersjura]

you never know before you know. Sant nok. Men erfaringsmessig så fungerer gjerne forhold best når det ikke er for stor avstand på de sentrale områdene av livet.

Jeg bodde engang sammen med en jente som var totalt romkadett. Det var ikke måte på alt hun trodde på. Det var krystaller og healing og reiki og homeopati og weekendkurs i det ene og det andre, valfarting til alternativmesser og whatnot. Det eneste hun ikke hadde noe tro på, var slikt som kunne bevises. Der var hun inngrodd skeptisk. Og hun hadde ikke noe videre sans for mitt fagfelt, som var alt for sciency for hennes smak. Det ble en relasjon med atskillige gnisninger, og jeg opplevde at det ikke var mulig å snakke med henne om ting som opptok meg. Hun hadde sikkert noe av den samme opplevelsen.

Dharma og Greg?

[Mann 42]

Dharma og Greg?

Ikke riktig.