elsker barn men

[Gjest utlogget bruker]

Hei dere,

Jeg er en voksen dame på snart 30 som er livredd for å gjøre noe feil rundt ungene i min familie og vennekrets. Det har ikke vært slik før nå, når jeg har funnet mannen i mitt liv. I hans familie så har vi en barnepedagog, som har en liten jente på 3 ca.

Jeg er drittredd for å gjøre noe feil eller si noe feil rundt de. Jeg elsker jenta deres, men med en gang jeg skal passe så blir mor litt skeptisk. En gang lekte jenta deres litt villt med meg, jeg reagerte ikke der og da, men mormoren som var der var veldig nervøs og var redd hun skulle skade seg (Jeg hadde et godt tak i jenta og løftet henne opp etter armene og lot henne ake ned beina mine da jeg satt i sofaen, mens jeg holdt henne)

Jeg har fortsatt drittdårlig samvittighet selv om jenta lo og koste seg. Skjønner jo i ettertid at det var litt voldsom lek for en 3 åring..Jeg føler meg fryktelig, og tenker at det er derfor Moren ikke vil vi skal passe jenta.

En gang lot jeg henne løpe avsted etter far når han var på besøk, og det var ikke langt unna en traffikert vei.

Jeg har så sinnsykt dårlig samvittighet!

Selv hadde jeg en mor som nærmest ødelagte meg som barn pga mangel på innsikt i pedagogikk. Jeg er drittredd for at jeg skal gjøre de samme feilene..Jeg er så utrolig redd for å skade et barn

[leirbål]

Aller først vil jeg si at en barnepedagog er akkurat som deg og meg- et menneske med feil og mangler.

At hun har utdannelse innenfor faget betyr ikke at hun alltid reagerer og tenker helt riktig i alle situasjoner.

Så hvis hun er skeptisk, og det ikke bare er noe du innbiller deg, er det ikke nødvendigvis en god grunn til det. Hun kan bare være overbeskyttende mot jenta, akkurat som mormoren er.

Jeg tipper at du er en vel så god barnevakt som alle andre. For enhver både mor og barnevakt har gjort feil. Vi har alle utsatt barna vi har ansvaret for , for mer eller mindre farlige situasjoner.

Den leken på sofaen var etter min mening en helt grei lek for en treåring så lenge du holdt henne. Og det gjorde du jo. At mormoren er nervøs betyr ikke at det var galt. Barn tåler det.

En klok helsesøster trøstet meg engang med disse ordene når jeg var nervøs nybakt mamma: "barn er veldig mye mere solide enn vi ofte tror. Det går nok bra."

Er det ikke andre arn du kan øve opp selvtilliten dn på? Barn som ikke har foreldre som er så overbeskyttende?

For jeg tror det er først og fremst selvtillit du trenger.

Og så kan du vel ha mannen dn i nærheten, så han kan gi deg et tips om du skulle trenge litt rettledning. For det gjør vi alle av og til.

Det viktigste et barn får er kjærlighet. Og det har du jo masse av!

Så jeg tror du er flink nok med barn.

[Gjest Gjest]

Tusen takk leirbål..Du er like god som solen som skinner.