Å komme som innflytter i en allerede etablert familie

[Steinar40]

Jeg håper og tror at når jeg en dag finner meg en ny mann så vil han få samme respekt og autoritet i familien min som barnets ekte far har.

I begyndelsen vil det kanskje bli litt vanskelig da man må leære den andre å kjenne. man må lære den andres rutiner og grenser. Dette mener jeg er viktig å finne ut før man introduserer en eventuellt ny reservepappa for barnet/a.

Det vil jo ikke nytte å finne seg en partner som har helt andre meninger om oppdragelse en deg selv. Det ville jo ikke funka i et forhold mellom to ekte foreldre heller.

Forutsatt at du er kvinne (du står som mann her) og barnas mor, så er det opp til deg å sørge for at en reservepappa får respekt av barna dine. Noe som f.eks vil bety at du ikke kan gå imot noe han har sagt foran barna dine. Han må altså ha din tillatelse til å ta avgjørelser som berører barna på lik linje med deg. Ellers får han ikke respekt.

[AnonymBruker]

Det blir vel litt i overkant typisk at en slik en Cuckold-fyr er nødt til å få seg en annen familie enn sin egen..

Han føler seg jo tross alt så mindreverdig at andre menn må knulle dama hans foran øynene på han, så hva er vel da mer naturlig enn å finne noen som har noen andre sine barn - da han er mindreverdig kan han jo ikke forplante seg heller?

[Gjest Prøvis]

Forutsatt at du er kvinne (du står som mann her) og barnas mor, så er det opp til deg å sørge for at en reservepappa får respekt av barna dine. Noe som f.eks vil bety at du ikke kan gå imot noe han har sagt foran barna dine. Han må altså ha din tillatelse til å ta avgjørelser som berører barna på lik linje med deg. Ellers får han ikke respekt.

Hvis mannen opptrer urettferdig og ufint overfor barna så syns jeg mor har all rett til å gå imot det han sier, men er det noe som gjelder felles regler og regler som er brutt så er det greit. Jeg kommer alltid til å forsvare barnet mitt hvis det blir urettferdig og stygt behandlet, og det regner jeg med at en eventuell mann med egne barn også vil gjøre hvis jeg skulle opptre negativt overfor hans barn.

For meg er det viktig at mannen og barnet mitt går godt sammen, og at begge to respekterer hverandre. Så blir vi enige om hvilke regler som gjelder hjemme hos oss og prøver å forholde oss til dem, dette er regler som han og jeg og barnet har blitt enige om og snakket om så det er klart for alle parter hva som gjelder. Det er i hvert fall min intensjon hvis den tid skulle komme.

Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig å komme inn i en etablert familie og derfor ønsker jeg å ta det sakte før jeg får en ny mann inn i huset, det tror jeg er en fordel for han også. Skynd deg sakte.

[Steinar40]

Hvis mannen opptrer urettferdig og ufint overfor barna så syns jeg mor har all rett til å gå imot det han sier, men er det noe som gjelder felles regler og regler som er brutt så er det greit. Jeg kommer alltid til å forsvare barnet mitt hvis det blir urettferdig og stygt behandlet, og det regner jeg med at en eventuell mann med egne barn også vil gjøre hvis jeg skulle opptre negativt overfor hans barn.

For meg er det viktig at mannen og barnet mitt går godt sammen, og at begge to respekterer hverandre. Så blir vi enige om hvilke regler som gjelder hjemme hos oss og prøver å forholde oss til dem, dette er regler som han og jeg og barnet har blitt enige om og snakket om så det er klart for alle parter hva som gjelder. Det er i hvert fall min intensjon hvis den tid skulle komme.

Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig å komme inn i en etablert familie og derfor ønsker jeg å ta det sakte før jeg får en ny mann inn i huset, det tror jeg er en fordel for han også. Skynd deg sakte.

Ja, selvfølgelig kan man ikke akseptere at noen behandler barnet urettferdig og stygt.

Men poenget mitt var at det er bedre å ta opp eventuelle uenigheter på kammerset, og ikke foran barnet. For da mister den andre fort respekt.

[Gjest Prøvis]

Ja, selvfølgelig kan man ikke akseptere at noen behandler barnet urettferdig og stygt.

Men poenget mitt var at det er bedre å ta opp eventuelle uenigheter på kammerset, og ikke foran barnet. For da mister den andre fort respekt.

Samtidig må barnet også få vite at jeg ikke aksepterer urettferdigheten og ved å være taus kan det virke som at jeg aksepterer det, men jeg trenger ikke hyle og skrike og bære meg men ta det opp på en fornuftig måte så begge to føler seg ivaretatt.

[Steinar40]

Samtidig må barnet også få vite at jeg ikke aksepterer urettferdigheten og ved å være taus kan det virke som at jeg aksepterer det, men jeg trenger ikke hyle og skrike og bære meg men ta det opp på en fornuftig måte så begge to føler seg ivaretatt.

Joda, sikkert greit nok det da. Men det er ikke alle som har såpass vett.

[Gjest Sommertid]

Hvis mannen opptrer urettferdig og ufint overfor barna så syns jeg mor har all rett til å gå imot det han sier, men er det noe som gjelder felles regler og regler som er brutt så er det greit. Jeg kommer alltid til å forsvare barnet mitt hvis det blir urettferdig og stygt behandlet, og det regner jeg med at en eventuell mann med egne barn også vil gjøre hvis jeg skulle opptre negativt overfor hans barn.

For meg er det viktig at mannen og barnet mitt går godt sammen, og at begge to respekterer hverandre. Så blir vi enige om hvilke regler som gjelder hjemme hos oss og prøver å forholde oss til dem, dette er regler som han og jeg og barnet har blitt enige om og snakket om så det er klart for alle parter hva som gjelder. Det er i hvert fall min intensjon hvis den tid skulle komme.

Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig å komme inn i en etablert familie og derfor ønsker jeg å ta det sakte før jeg får en ny mann inn i huset, det tror jeg er en fordel for han også. Skynd deg sakte.

Ja, selvfølgelig kan man ikke akseptere at noen behandler barnet urettferdig og stygt.

Men poenget mitt var at det er bedre å ta opp eventuelle uenigheter på kammerset, og ikke foran barnet. For da mister den andre fort respekt.

Signerer begge disse

[Cuckold]

Det blir vel litt i overkant typisk at en slik en Cuckold-fyr er nødt til å få seg en annen familie enn sin egen..

Han føler seg jo tross alt så mindreverdig at andre menn må knulle dama hans foran øynene på han, så hva er vel da mer naturlig enn å finne noen som har noen andre sine barn - da han er mindreverdig kan han jo ikke forplante seg heller?

Så du greide med andre ord å tolke meg dithen at jeg ønsker meg i rollen som reservepappa? Du oppfatter det som at denne tråden handler om hvor ideelt det er å komme som innflytter i en allerede etablert familie? :gjeiper:

[AnonymBruker]

Synes hovedinnlegget absolutt var interessant, Cuckold.

Jeg har selv vært etablert i et forhold med dine og mine barn. Følte absolutt ikke at jeg var en reservemamma. Jeg var en voksenperson som kom i tillegg til foreldrene. Klart det var ekstra utfordinger. Ville tro at utfordringen nok blir større dersom en av partene ikke har barn fra før av.

For meg så var det viktig å finne en mann som allerede hadde barn da jeg selv var alene med barn. Rett og slett fordi jeg tror at en sånn mann ville forstå hva det vil si å ha barn og det ansvaret som følger med. At jeg noen ganger måtte prioritere barn framfor mann.

Tove

[Cuckold]

Synes hovedinnlegget absolutt var interessant, Cuckold.

Jeg har selv vært etablert i et forhold med dine og mine barn. Følte absolutt ikke at jeg var en reservemamma. Jeg var en voksenperson som kom i tillegg til foreldrene. Klart det var ekstra utfordinger. Ville tro at utfordringen nok blir større dersom en av partene ikke har barn fra før av.

For meg så var det viktig å finne en mann som allerede hadde barn da jeg selv var alene med barn. Rett og slett fordi jeg tror at en sånn mann ville forstå hva det vil si å ha barn og det ansvaret som følger med. At jeg noen ganger måtte prioritere barn framfor mann.

Tove

Jeg tror nok det er mange menn som har mindre problem med innflytter-problematikken enn meg, også menn uten barn fra før. Men har man barn fra før stiller det seg selvsagt helt annerledes. Og ikke bare fordi man da er vant til at hensynet til barna av og til må gå foran samlivet, men fordi man da stiller mer likt: Det er to hjem som slås sammen og begge voksenpersonene har formet hver sin del av det nye felleshjemmet. Da oppstår det faktisk en ny symmetri som på et vis kan sammenkliknes med når to kommer sammen bygger et hjem fra scratch.

[Cuckold]

Her kom det jo en artikkel som viser at jeg tilhører et lite mindretall når jeg helst vil være med å starte en familie fra scratch:

http://www.kvinneguiden.no/artikler/menn_dater_gjerne_alenemodre/93930

Er det jeg som er merkelig og overfølsom når jeg gjerne vil at vi skal stille likt i forhold til hjemmet og barna?

[Steinar40]

Her kom det jo en artikkel som viser at jeg tilhører et lite mindretall når jeg helst vil være med å starte en familie fra scratch:

http://www.kvinneguiden.no/artikler/menn_dater_gjerne_alenemodre/93930

Er det jeg som er merkelig og overfølsom når jeg gjerne vil at vi skal stille likt i forhold til hjemmet og barna?

Nei, det er egentlig ikke noe merkelig med din innstilling.

Problemet er bare at det blir mer urealistisk for hvert år som går (av ditt liv).

[Cuckold]

Nei, det er egentlig ikke noe merkelig med din innstilling.

Problemet er bare at det blir mer urealistisk for hvert år som går (av ditt liv).

Det har du nok rett i.

[AnonymBruker]

Er enig i Cuckold sitt syn, altså når den ene part har barn, mens den andre er barnløs, blir det veldig skjev fordeling i hjemmet i forhold til å ha samme grunnlag og være liketsilte i beslutninger og avgjørelser.

Det er utrolig viktig for meg å være like mye verdt, i mangel på bedre ord, når det gjelder hverdagen i mitt eget hjem. Ville opplevd det som urettferdig, på grensen til krenkelse å ha langt mindre å si i mitt eget hjem over hverdagen, som oftest gjelder, når jeg er barnløs, men gift med en med 2 barn.

[Steinar40]

Er enig i Cuckold sitt syn, altså når den ene part har barn, mens den andre er barnløs, blir det veldig skjev fordeling i hjemmet i forhold til å ha samme grunnlag og være liketsilte i beslutninger og avgjørelser.

Det er utrolig viktig for meg å være like mye verdt, i mangel på bedre ord, når det gjelder hverdagen i mitt eget hjem. Ville opplevd det som urettferdig, på grensen til krenkelse å ha langt mindre å si i mitt eget hjem over hverdagen, som oftest gjelder, når jeg er barnløs, men gift med en med 2 barn.

Du bør sikkert bare fortsette med å være singel med din innstilling.

Men ellers må selvfølgelig paret bli enige om at selv om man ikke er biologisk far eller mor, så er man fortsatt med på å oppdra barna som bor i samme hus.

[AnonymBruker]

Her kom det jo en artikkel som viser at jeg tilhører et lite mindretall når jeg helst vil være med å starte en familie fra scratch:

http://www.kvinneguiden.no/artikler/menn_dater_gjerne_alenemodre/93930

Er det jeg som er merkelig og overfølsom når jeg gjerne vil at vi skal stille likt i forhold til hjemmet og barna?

Nei, absolutt ikke!

Jeg har akkurat de samme tanker. Ønsker gjerne å stifte familie, men det er helt utenkelig å bli sammen med ei som har barn fra før. Mener at begge helt klart skal ha like forutsetninger, og at et eventuelt felles barn skal bli førstefødte for begge.

Men å finne ei flott barnløs kvinne som ønsker barn er sannelig ikke lett. De fleste er opptatt, har allerede barn eller ikke ønsker barn.

[Steinar40]

Men å finne ei flott barnløs kvinne som ønsker barn er sannelig ikke lett. De fleste er opptatt, har allerede barn eller ikke ønsker barn.

Dette avhenger helt av din egen alder.

Hvis du har lekt ungkar og spellemann(kvinne) litt for lenge, så har du et problem.

Men er du i 20-årene så burde problemet være lite.

Er du derimot i 40-årene så har altså problemet blitt betydelig større.

Det sier seg selv. Som man reder så ligger man.

[Ententyn44]

Det er da mange single barnløse kvinner som ønsker seg en familie rundt omkring

Jeg er en av de Jeg er 30 nå. I ti år har jeg vært stemor og i forhold med en mann som hadde barn fra før av.

Dette ønskr jeg ikke tilbake til.

Jeg har flere venninner som også er barnløse og ønsker forhold og familie

[AnonymBruker]

Dette avhenger helt av din egen alder.

Hvis du har lekt ungkar og spellemann(kvinne) litt for lenge, så har du et problem.

Men er du i 20-årene så burde problemet være lite.

Er du derimot i 40-årene så har altså problemet blitt betydelig større.

Det sier seg selv. Som man reder så ligger man.

Passert 30, men ikke 40.

Har prioritert utdanning, jobb og karriere. Nå er jeg klar for familie, men de aller fleste "godbitene" er allerede tatt. Naturlig nok på en måte, men kjedelig for oss som prioriterte litt anderledes da vi var i 20-årene.

[Steinar40]

Passert 30, men ikke 40.

Har prioritert utdanning, jobb og karriere. Nå er jeg klar for familie, men de aller fleste "godbitene" er allerede tatt. Naturlig nok på en måte, men kjedelig for oss som prioriterte litt anderledes da vi var i 20-årene.

Ja, det er nok sjelden at man får i både pose og sekk.

Ingenting er gratis i dette livet.