hva gjør jeg nå?

[Gjest gjest.21]

Et litt langt innlegg, men håper noen tar seg tid til å lese og kanskje gi meg noen råd.

For 5 år siden da jeg var 16 og gikk på videregående skjedde det noe..

Jeg hadde aldri hatt en ordentlig kjæreste før og aldri hatt sex.

Jeg skulle bli med ei veninne på fest med hennes kjæreste og hennes ex (som jeg syns var utrolig pen). Jeg drikker ikke så mye, og den kvelden ble det bare med 2-3 øl. Etter en stund begynnte ex'n hennes (heretter kaldt for "ole") å vise interesse for meg og da min vennine og hennes kjæreste gikk ut for å røyke, kom ole bort til meg å kysset meg. Han sa at han fikk bare så lyst. Jeg syns jo dette var utrolig spennende og godt. Når de to andre kom inn igjen, gikk jeg og ole ut for å røyke og han begynnte da å klå på meg. Igjen syns jeg dette bare var deilig. Vi gikk inn igjen og min venninne så at det var noe mellom oss. Jeg pratet med hu og sa hva som hadde skjedd og fikk litt dårlig samvittighet siden vi alltid har vært strenge på det med at "venninner sine ekser var OFF LIMITS". Men hun sa at hun syns det bare var koslig og at det var helt greit for henne om vi rota sammen.

Etter en stund med mere flørting og lange blikk, skulle vi ta kvelden. Min veninne hinta da til at jeg og ole skulle dele seng på gjesteværelset. Og slik skjedde det. Vi la oss i senga og ha begynnte å klå overalt og ble veldig pågående. Jeg kjente at jeg ble litt nærvøs og at jeg kanskje ikke hadde lyst til dette likevel. Jeg hadde jo egentlig bestemt meg for at min første gang skulle bli med en jeg elsket, og dette ble bare helt feil.

Jeg sa til han at jeg trur jeg bare ville sove. Men han ville ikke det. Han hadde noen flere øl innabords og var ikke så lett å prate med han.

Jeg prøvde å snu meg bort og be han la meg være, men nå hadde han fått blod på tann og skulle ha seg. Han snudde meg rundt og tok av meg klæra og så startet helvette. Jeg vil ikke gå i detaljer på hva han gjorde eller sa, for det er rett og slett for vondt for meg..

Jeg klarte ikke gjøre motstand, for jeg var rett og slett livredd, siden han var så truende.

Etter en time var det over og han la seg til å sove. Jeg lå igjen redd, skjelvende og gråtende, med et ødelagt underliv.

Dagen etter spurte min venninne om hvordan det hadde gått litt spøkende, og jeg turte ikke si noe, så hun gikk rundt i den tro at vi hadde sex og at det var et one night stand. Jeg hjem før han våknet og dro innover for å kjøpe angrepilla, så jeg i alle fall ikke fikk en uønsket graviditet på meg i tillegg..

Jeg fortalte ikke dette til noen og det gikk laaang tid før jeg møtte han igjen. Det endte med at jeg fortrengte det hele og slutta helt å tenke på hendelsen.

Etter et år fikk jeg meg en kjæreste og vi hadde det helt fint. Vi hadde sex sammen som normalt og hendelsen påvirket meg ikke noe..

Men nå.. Så har min venninne gjort det slutt med sin kjæreste gjennom 2 år og har gått tilbake til.. ja hvem andre.. enn "ole"..

Det har ført til at hendelsen har dukket opp igjen i hodet mitt og jeg sliter veldig med det. Mareritt om natten som innvolverer å se hendelsen i reprise inni hodet mitt.. Sex med min samboer har gått helt i dass, siden jeg er helt annspent.

Pga min oppvekst og andre hendelser så går jeg regelmessig til psykolog og har fortalt henne litt om hva som har skjedd.. Og det hjelper litt..

Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg har mista helt lysten til å møte min veninne i frykt for å møte igjen ole.. Og denne veninnen min er veldig viktig for meg da hun er den eneste som har stilt opp for meg i vanskelige tider.. Og er livredd for å miste det vennskapet..

Uff har en følelse av at dette innlegget ble veeeldig langt og rotete, men var deilig å få det ut.

Noen som har vært i en lignende situasjon og som kan fortelle om hva dere gjorde? Tusen takk på forhånd...

[Gjest TS]

Har også lurt på om jeg skulle fortelle dette til min venninne, men klarer ikke.

Ikke tror jeg hun kommer til tro meg heller siden hun nå har gått rundt i 5 år og trodd det bare var et ONS..

Men skjønner ikke hvorfor hun gåt tilbake til han heller. Siden hun var sammen med han sist har hatt vært mye i trøbbel med politiet pga narkotika og har sitti fengsel pga vold på åpen gate.. :s

usj.. komplisert..

[Gjest Gjest]

[Gjest Gjest_Andrea_*]

For en drittsekk! Dette er jo voldtekt.

Jeg har ikke så mange råd å komme med, men hvis du har et godt forhold til venninnen din kunne du kanskje fortalt henne at du synes det er litt ubehagelig å møte "Ole" (uten å gå for mye i detalj).

Siden hun vet at dere har hatt sex vil hun kanskje slå seg til ro med dette uten at du trenger å utbrodere hva som har skjedd.

Men det beste ville selvsagt vært å fortelle alt. Om vennskapet er sterkt vil det mest sannsynlig tåle det. Men hvis venninnen din er kjempeforelska i "Ole" nå kan nok det du forteller lett mistolkes... Jeg ville nok prøvd å ligge litt lavt en stund, og prøvd å treffe henne uten at han er der. Slike forhold tar som regel slutt før eller siden (basert på det du skriver om hans kriminelle rulleblad).

[Gjest TS]

Takk for klem

Planen min nå er egentlig å møte han som vanlig å bare late som om ingenting har skjedd. Sist jeg møtte han (for ca 2 år siden) så gikk det greit. Jeg klarte å ikke tenke for mye på det og han lata også som ingenting, om han i det hele tatt husker det..

Det jeg er redd for er at om jeg nå må i "jevnlig" kontakt med han, at det skal knekke meg helt..

[Gjest TS]

For en drittsekk! Dette er jo voldtekt.

Jeg har ikke så mange råd å komme med, men hvis du har et godt forhold til venninnen din kunne du kanskje fortalt henne at du synes det er litt ubehagelig å møte "Ole" (uten å gå for mye i detalj).

Siden hun vet at dere har hatt sex vil hun kanskje slå seg til ro med dette uten at du trenger å utbrodere hva som har skjedd.

Men det beste ville selvsagt vært å fortelle alt. Om vennskapet er sterkt vil det mest sannsynlig tåle det. Men hvis venninnen din er kjempeforelska i "Ole" nå kan nok det du forteller lett mistolkes... Jeg ville nok prøvd å ligge litt lavt en stund, og prøvd å treffe henne uten at han er der. Slike forhold tar som regel slutt før eller siden (basert på det du skriver om hans kriminelle rulleblad).

Ja sant nok, men i frykt for at hun har skulle oppdage det har jeg alltid sagt til hu at det er "heelt greit" å møte han. Og om jeg nå plutselig sier noe annet, spørs det hvordan hu tar det med tanke på at hu er forelska. (som du også sier)

Min plan var også det som du sier å møte henne uten han osv. Men om det nå skulel bli et seriøst forhold og de blir samboere osv, blir det automatisk litt vanskeligere..

Får bare håpe på at det er en forelskelse som kom i kjølvannet av bruddet, og at det går over..

Er liksom ikek så mye annet å gjøre etter 5 år..

[Gjest megvel]

Dette er noe du er nødt til å fortelle psykologen din. H*n vil kunne guide deg gjennom dette på en fornuftig måte. Mtp at du allerede har begynt litt vil jeg tro at h*n bare venter på at du skal ta opp igjen tråden. Min erfaring med psykologer er at de skjønner mer enn de sier, men de venter til du er klar for å se det samme.

Du bør også fortelle dette til din samboer, for han kan ikke være til hjelp hvis han ikke vet hva som har skjedd deg. Dessuten trenger han nok også å vite at manglende sexliv ikke er hans feil.

Jeg skjønner godt at dette er vondt å tenke på, og verre å snakke om. Men dette kan du ikke tie om mer. Jeg gjetter du har det verre nå enn du vil innrømme for deg selv engang. "Ole" er en drittsekk, og venninna di har nok sine problemer når hun blir sammen med en som det.

Om du skal fortelle venninnen din eller ikke tror jeg du bør snakke med psykologen om. Det er ikke sikkert at hennes reaksjon vil gå i din favør. Vond tanke, men hun kan finne på å støtte kjæresten sin. Da spesielt siden hun vet at noe har skjedd mellom dere en gang. Hun kan også reagere negativt på at du ikke har fortalt dette til henne før.

[Gjest TS]

Dette er noe du er nødt til å fortelle psykologen din. H*n vil kunne guide deg gjennom dette på en fornuftig måte. Mtp at du allerede har begynt litt vil jeg tro at h*n bare venter på at du skal ta opp igjen tråden. Min erfaring med psykologer er at de skjønner mer enn de sier, men de venter til du er klar for å se det samme.

Du bør også fortelle dette til din samboer, for han kan ikke være til hjelp hvis han ikke vet hva som har skjedd deg. Dessuten trenger han nok også å vite at manglende sexliv ikke er hans feil.

Jeg skjønner godt at dette er vondt å tenke på, og verre å snakke om. Men dette kan du ikke tie om mer. Jeg gjetter du har det verre nå enn du vil innrømme for deg selv engang. "Ole" er en drittsekk, og venninna di har nok sine problemer når hun blir sammen med en som det.

Om du skal fortelle venninnen din eller ikke tror jeg du bør snakke med psykologen om. Det er ikke sikkert at hennes reaksjon vil gå i din favør. Vond tanke, men hun kan finne på å støtte kjæresten sin. Da spesielt siden hun vet at noe har skjedd mellom dere en gang. Hun kan også reagere negativt på at du ikke har fortalt dette til henne før.

Ja psykologen skjønte fort hva det var snakk om uten at jeg sa så mye.. Og kommer nok til å snakke mer om det. Ang min samboer har jeg fotalt sånn delvis hva som skjedde og han vet at det ikke er hans feil at sexen går trått om dagen. Og han er verdens beste kjærste som støtter meg noe enormt, noe som hjelper meg mye også <3

Ang venninna mi kommer jeg nok aldri til å fortelle det, for klarer ikek se at det kommer noe positivt ut av det uansett. Hadde det vært slik at hun kunne unngått å gjenomgå det samme eller værre, om jeg fortalte det, så ville jeg ikke tvilt et sekund. Men det kommer ikke til å gjøre forskjell utenom at det kanskje blir et dårlig forhold mellom oss.