Er det vanlig å bli trist

[Gjest Emmanuelle]

Jeg har skrevet endel om eksen min, vi har vært på og av, og nå skulle vi "se hva som skjer".

Han var på besøk i går og det var bare kleint rett og slett. Jeg kjente at jeg helst ville han skulle gå. Han var null interessert i meg og mitt, og avbrøt alle historier jeg ville fortelle for å komme med sine "mer viktige" historier. Snakket jeg om en fest jeg var på, avbrøt han med sin SUPERMORSOMME historie om en fest han var på, om jeg snakket om mine planer nikket han bare og snakket om sine enda bedre planer.

Han har blitt en ekstrem bedreviter, og vet visst alt om allting. Snakket nedsettende om kameraten sin som ikke har nok "drive" til å søke nye utfordringer og ingenting jeg ville si var interessant.

Han går prestisjestudie og det har visst gått ham til hodet.

Ja, dere skjønner tegninga.

I tillegg får jeg vite at han røyker hasj og drikker hver eneste dag (han røyka og drakk da vi var sammen og, men maks en gang i uka og det var greit for meg).

Jeg kjenner ham ikke igjen! Så jeg merka at følelsene forsvant som dugg for solen. Nå sitter jeg igjen med savnet av ham, slik han var før, da han var barnslig og keitete og ikke tok seg selv så høytidelig.

Han sa at vi fikk treffes etter nyttår, men det tviler jeg på. Jeg er vant med å ville ha ham tilbake, og kjenner trangen til å sende melding/mail når jeg egentlig ikke vil.

Er det vanlig å føle sånn etter man innser man ikke elsker noen mer? Er det dårlig samvittighet kanskje?

Endret 9. desember 2009 av Emmanuelle

[Gjest Gjest]

Du elsker jo på en måte noen som ikke finnes lenger. Det kan være vel så trist, fordi du VET det er borte. Synes ikke det er rart i det hele tatt at du føler det slik.

Prøv å trøste deg med at nå kan du bare finne bedre

[Murder]

Jeg tror det er ganske vanlig:) Jeg hadde en periode da jeg var sammen med eksen min hvor jeg opplevde at jeg plutselig ikke følte noenting lenger. Jeg syntes det var forferdelig, og jeg gikk gjennom en stor sorg. For det var jo han jeg ville ha! Men følelsene hang liksom ikke med... Det høres sikkert fryktelig rart ut, men sånn følte jeg det..

Så jeg tror jeg skjønner litt av hva du går gjennom Emmanuelle!

[Draum]

Da jeg gjorde det slutt med eksen min var jeg jo trist, selv om jeg ikke hadde noen romantiske følelser igjen. Det er noe med det at det en gang har vært bra (ellers hadde man jo ikke vært sammen, og at selv om man treffer noen ny, er akkurat det med eksen noe man aldri får igjen. Man ville vært rar og kald om man ikke var trist i en sånn situasjon, synes jeg..

[Gjest Emmanuelle]

Synes dere jeg burde sende en mail og fortelle ham hva jeg mener? Da vet han iallefall hva som ble feil og han slipper å lure på hvorfor jeg ikke tar kontakt.

Jeg var jo den som sa at jeg ville gjøre alt for at vi skulle funke, nå vil jeg ikke det mer. Tenkte jeg skulle skrive konkrete ting og ikke anklage ham for å være den han er.

Skrev en laaang mail. Jeg tror jeg er dronninga av lange mailer. Nå er lokket på, jeg fikk ut det jeg ville.

Men savner fremdeles den han var, tullete oss, som hadde vannkrig, matkrig, ordkrig, og masse lekeslossing.

Endret 9. desember 2009 av Emmanuelle

[Supramundane]

Ser denne er en drøy måned gammel, men jeg svarer alikevel.

Jeg tror det er helt naturlig å savne noen som ikke finnes mer. Jeg har ofte den følelsen knyttet til min mor, at jeg savner den hun var før hun møtte sin nye ektemann. Det er en helt annen historie, men følelsen er kanskje lik? Det er trist og vondt, men man vet at det er ingen vei tilbake.

Håper du fikk noe ut av å skrive mailen!

[Gjest Gjest]

Jeg føler ikke at jeg kjenner min ekstype lenger. Jeg kan ikke helt forstå hvordan vi var sammen, hva vi snakket om osv... For nå synes jeg ikke vi passer sammen i det heletatt. Det er trist på en måte, men for meg har det hjulpet veldig i å komme over han. Det er ikke noe vits i å lengte tilbake til fortiden, den er forbi!

[Gjest Gjest_jan_*]

Savnet går vel på det å ha en kjæreste og den tryggheten det gir fremfor å savne den en var sammen med.

Fra det ble slutt mellom min tidligere samboer og til jeg fikk meg ny kjæreste følte jeg det hele tiden var noe som manglet. I starten trodde jeg at jeg savnet henne, men det jeg egentlig savnet var det å ha en kjæreste. Tryggheten, det å ha en der, være super barnslig, bare ligge å fjase og tulle, det å være forrelsket rett og slett var det som var mitt savn, og det tok ikke så lange tiden før jeg innså at det var hva jeg savnet og ikke min tidligere samboer.

[Gjest Gjest]

Ja det er vanlig

[Heritære]

Det hender fortsatt at jeg har sorgfølelser etter at jeg ble skilt fra min eksmann. Det er tanker og følelser man hadde da man var sammen, ting vi gjorde, ting som var koselig og gøy. Kan fortsatt kjenne litt på tristheten rundt det at det ikke varte og at vi ikke klarte å holde sammen etter så mange år (18 år). Men, jeg er elsker ikke eksen og kunne ikke tenkt meg å leve sammen med han. Men, jeg er fortsatt glad i ham som den vennen han tross alt var når vi var gift og for den tiden vi hadde.

Nå er jeg så heldig å ha funnet meg en ny herlig mann. Vi er over den mest intense forelskelsesperioden hvor vi gjorde alt det du skriver, lekte og tullet en hel masse, og den herlige følelsen når det gikk sterke ilinger gjennom kroppen bare han tok på meg. Jeg tar meg i at jeg innimellom blir veldig lei meg fordi jeg savner den perioden. Da var alt så sorgløst og sola skinte liksom hver dag. Nå har jo hverdagen nådd oss også og jeg er den som i forholdet nå helst vil holde på de følelsene så lenge som mulig, mens sambo er blitt helt oppslukt i jobb, nye venner, gadget, tv, spill osv osv og jeg føler meg litt som nr 2 innimellom. Men, slik er jo bare livet og det er bare tilpasning som må til . Det er bare det at han kom litt kjappere til det punktet enn meg så det hender jeg gråter en liten skvett, så ser jeg på meg selv i speilet og ler og tenker nå er du dum....ta deg sammen og vær takknemlig for alt du faktisk har og kos deg med den herlige samboeren som han er . Om ett par år så regner jeg med at jeg har nådd ham igjen også ^^. Så jeg tror nok at det du føler er helt naturlig og det er vondt når ting ikke går som vi håper og drømmer om, men det kommer flere slike opplevelser