Hvorfor er alle plutselig besserwissere når det gjelder dyr?

[Gjest dolmio]

Desverre har min lille pusemann fått konstatert nyresvikt. Heldigvis ble det oppdaget på et tidlig stadium, og veterinæren mener at han enda har lang tid foran seg nå som han får behandling - noe som selvfølgelig gjorde meg kjempeglad.

Imidlertid blir jeg regelrett kjeftet opp av mange av folkene rundt meg. I følge dem bør jeg kvitte meg med pusen så fort så mulig fordi jeg "piner" ham ved å la ham leve. At veterinæren ser lyst på tilværelsen betyr visstnok ingenting, for han er "bare ute etter penger" i følge dem.

Hvorfor er det slik at mange gir mer eller mindre blaffen i dyrene når de er i live, men når det er snakk om sykdom mååå man plutselig avlive fordi det er så humant?

[Arkana]

Vi opplevde lignende kommentarer da den ene katten vår var syk i fjor. Hun hadde 50% sjanse for å overleve, og vi var selvsagt villige til å gjøre det vi kunne, vi er jo så uendelig glade i dem. Og så var hun bare to år, hun har jo et helt liv foran seg. Hun klarte seg heldigvis og ble helt frisk igjen, men vi fikk høre fra enkelte at vi bare burde avlivet henne. Mange ble sjokkerte over det vi hadde betalt for behandling og andre igjen kunne ikke forstå hvorfor vi gadd bruke tid og energi på å gjøre henne frisk (vi måtte bl.a. sondemate henne hver tredje time). Alle ser ikke på dyrene sine som familiemedlemmer, og ikke alle knytter seg slik til kjæledyr at de er villige til å prøve å gjøre dem friske heller enn å avlive dem straks noe dukker opp. Jeg synes egentlig det er litt trist. I det vi valgte å ha katter så var det en selvfølge at vi ikke avliver dem når det finnes noe vi kan gjøre for at de blir friske, det er en del av det å ha ansvar for dyr mener vi. Men det er nå engang slik at dyr ikke er like mye verdt i alles øyne, det må man nok bare akseptere. Uansett håper jeg pusen din blir frisk snart.

[Sandie]

Desverre har min lille pusemann fått konstatert nyresvikt. Heldigvis ble det oppdaget på et tidlig stadium, og veterinæren mener at han enda har lang tid foran seg nå som han får behandling - noe som selvfølgelig gjorde meg kjempeglad.

Imidlertid blir jeg regelrett kjeftet opp av mange av folkene rundt meg. I følge dem bør jeg kvitte meg med pusen så fort så mulig fordi jeg "piner" ham ved å la ham leve. At veterinæren ser lyst på tilværelsen betyr visstnok ingenting, for han er "bare ute etter penger" i følge dem.

Hvorfor er det slik at mange gir mer eller mindre blaffen i dyrene når de er i live, men når det er snakk om sykdom mååå man plutselig avlive fordi det er så humant?

Fint at katten din får behandling

Jeg vet ikke hvorfor noen er sånn, men synes slike uttalelser er typiske for folk som ikke har noe særlig forhold til dyr, og sikkert aldri har hatt det heller.

Det kan godt hende de (av uforståelige grunner) anskaffer seg dyr, men dyrene betyr ikke mye for dem. Blir nesten som en hvilken som helst gjenstand. Og når de hører at andre bruker tid/penger på sine dyr virker de nesten provoserte...

Forstå det den som kan..

Av og til er det også slik at noen mener katter ikke er like mye verdt å bruke tid/penger på som hunder. Slike mennesker er absolutt ikke ekte dyrevenner.

[Gjest dolmio]

Jeg er helt enig med dere. Nå har jeg nå engang skaffet meg en katt, og da mener jeg at jeg skylder å hjelpe den hvis den blir syk i stedet for bare å kaste den på dør. Hadde veterinæren ment at det ikke var noe håp hadde det blitt en helt annen sak, men jeg stoler på ham når han mener at dette ser bra ut.

Sandie: Du har helt rett i at enkelte virker provoserte over at man bruker tid og penger på et dyr. Jeg fikk faktisk den "sultne barn i Afrika" reglen slengt i ansiktet her en dag. Imidlertid ble det fort stille da jeg spurte hvor mye DE hadde gitt til de sultne barna i Afrika i det siste.

[Sandie]

Jeg er helt enig med dere. Nå har jeg nå engang skaffet meg en katt, og da mener jeg at jeg skylder å hjelpe den hvis den blir syk i stedet for bare å kaste den på dør. Hadde veterinæren ment at det ikke var noe håp hadde det blitt en helt annen sak, men jeg stoler på ham når han mener at dette ser bra ut.

Sandie: Du har helt rett i at enkelte virker provoserte over at man bruker tid og penger på et dyr. Jeg fikk faktisk den "sultne barn i Afrika" reglen slengt i ansiktet her en dag. Imidlertid ble det fort stille da jeg spurte hvor mye DE hadde gitt til de sultne barna i Afrika i det siste.

Det er så typisk at noen skal spille ut det kortet: "Hvorfor i all verden bry seg om dyr når så mange mennesker lider.."

Jeg svarer da at jeg faktisk evner å bry meg om både mennesker og dyr! Hvorfor enkelte ikke forstår dette vet jeg ikke..jeg har også fått slike kommentarer som du skriver og det er utrolig irriterende. Jeg har da ikke noe mindre omsorg og omtanke for mennesker fordi om jeg også er opptatt av dyrs velferd.

Endret 8. desember 2009 av Sandie

[Gjest Gjest]

Jeg synes det eneste man har "rett" til å kommentere er om noen velger å la dyret leve lenge for ens egen del selv om smerter og andre plager ikke kan lindres tilstrekkelig. At noen velger å bruke titusener på katten sin, og andre velger å la være, har jeg ikke sterke meninger om så lenge dyret ikke lider unødig. Folk som på død og liv skal fortelle det at det er bortkasta penger er rett og slett litt frekke.

[Gjest Simbelmynë]

Synd at du skal få slengt slik ting i ansiktet, ts! Jeg synes det er flott at du satser det du kan på la ditt familiemedlem få leve Det er altfor mange som velger den "enkle" utveien og tar livet av dyret med en gang de blir syke og krevende.

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Hei!

Jeg har to kattejenter på ni og et halvt år, og hun ene fikk konstatert nyreproblemer (kunne behandles med spesialfôr) for ca to år siden, og hun andre fikk det konstatert igår

Det var jo ikke like alvorlig for jentepus nr 1, for hun ble konstatert frisk igår (jippi! ), og nr 2 trengte ikke spesiell behandling foreløpig. Det hun derimot nå får behandling for, er urinveisinfeksjon. Dette fulgte også med hun pus nr 1, har dette fulgt deres katter også? Var så mye informasjon hos dyrlegen igår, så jeg husket ikke å spørre....

Men, kan jeg spørre dere hva behandlingen ca kommer på i pris? Bare så jeg vet hva jeg går til om tilstandene forverrer seg (kan jo komme tilbake til hun friskmeldte også)? Ifølge dyrlegen har de mange år igjen, men ting kan jo endre seg....

TS: angående det med behandling av dyrene, så er forklaringen jeg også har fått (fra en dyrlegeassistent faktisk) at "folk vil ikke behandle dyrene fordi det koster penger!" som var et sleivspark til meg da fordi jeg akkurat hadde fortalt at jeg hadde utsatt en stor blodprøve til pusene som kom på 1000,- i to måneder...

[Titti72]

Min guttepus måtte trekke en tann, og det kostet rundt 2.000,-

Da fikk jeg kommentarer fra flere om at bare kunne avlive han.

Idioter kaller vi sånne folk!

[daisy_dee]

Det hun derimot nå får behandling for, er urinveisinfeksjon. Dette fulgte også med hun pus nr 1, har dette fulgt deres katter også? Var så mye informasjon hos dyrlegen igår, så jeg husket ikke å spørre....

Heisann! Vi har også en fantastisk liten jentepus , og de siste to årene har hun vært plaget av litt urinveisinfeksjon. Hun blir behandlet for det og får spesialfór, og så blir hun bra igjen - men det har dukket opp et par ganger på disse årene. Så det jeg lurte på, er om det er typisk for katter som får urinveisinf. å få problemer med nyrene? Om alder har noe å si, så blir Pusa 6 år til våren ..

[Gjest CamStatic]

Så lenge det er gode odds for at dyret vil overleve behandling og operasjon, så ser jeg ingen grunn til å avlive.

Det er først når det vil kreve behandling etter behandling etter behandling med dårlige odds, og man ser at dyret er utslitt og i smerter, hvor det vil være best å avlive.

Det å avlive et dyr pga at den må trekke en tann er det latterligste jeg har hørt på lenge.

Vi hadde en gang en øgle (skjeggagam) som vi betalte 800 kr for. Et par måneder senere, så ble han syk. Veldig alvorlig syk. Slapp, spiste ikke.. Dro til dyrlegen, og fikk vite at han hadde parasitter i magen som har gått for lenge ubehandlet. Dette er parasitter som reptiler ofte kan få hvis de er kjøpt fra dyrebutikk. Hadde vi ventet noen dager til, ville øgla dødd.

Vi betalte 5000 kr tilsammen i behandling, og øgla var 100% frisk etter 2 uker. Den lever i dag i beste velgående hos en kompis av meg, to år senere, og vil forhåpentligvis leve i mange år til.

Her ville den økonomiske logikken sagt at det ville vært mye bedre å bare avlive og kjøpe en ny øgle til 400-800 kr - men vi var glad i Igor, vi, så vi betalte for det som måtte til. Hadde han ikke vist bedring etter 1 uke, ville vi ha avlivet, men det ville vært for dyrets skyld, og ikke lommeboken.

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Heisann! Vi har også en fantastisk liten jentepus , og de siste to årene har hun vært plaget av litt urinveisinfeksjon. Hun blir behandlet for det og får spesialfór, og så blir hun bra igjen - men det har dukket opp et par ganger på disse årene. Så det jeg lurte på, er om det er typisk for katter som får urinveisinf. å få problemer med nyrene? Om alder har noe å si, så blir Pusa 6 år til våren ..

Hei daisy_dee!

Nei, var liksom noe sånt jeg lurte på også. På mine katter forløp det seg slik: hun første, Miro, gikk rundt generelt misfornøyd, og prøvde å skvette overalt, uten at det kom mer enn toppen noen dråper. Så da tok vi henne til dyrlege, ble jo bekymra. Nå husker jeg ikke hvilken behandling hun fikk, men dyrlegen sa iaff at hun hadde en urinveisinfeksjon (kjempemorsomt å prøve å lure i henne antibiotikaen, du...), og at hun hadde nyreproblemer.

Og nå når Arja var inne hos dyrlege for å barberes, spurte legen om han kunne ta en urinprøve av henne, fordi blodprøven han tok viste at hun hadde nyreproblem. Da viste det seg at hun hadde en urinveisinfeksjon. Og hun har oppført seg helt annerledes enn Miro da, så jeg visste ikke at hun hadde infeksjonen, stakkar.... Så for mine to har det blitt konstatert samtidig. Og hun er jo illsint når jeg skal trø ned antibiotikaen.....

Anywhooo, hvorfor er det slik at katter alltid blir syke på helligdager, eventuelt på natten lørdag og søndag? Tror aldri mine har blitt syke på en ukedag....

[Mir]

Hadde noen sagt noe slikt til meg hadde jeg lett sagt hva jeg syntes om det. Utrolig hva folk kan få seg til å si.

[Gjest Gjest]

Jeg tror mye av dette går på holdninger vedrørende katt som husdyr.

Katter er tilgjengelige hele tiden - enkelte ganger får man nærmest kastet kattunger etter seg(for kastrering koster jo penger må vite). Får man ikke gitt dem bort så er det jo bare å "knerte" dem, så det er jo ikke så nøye. Det er tross alt bare noen kattunger.

Det er lettere, og billigere, å skaffe seg en ny framfor å bruke tid og penger på den de allerede har. Man hører jo skrekkhistoriene om dem som avliver kattene før de skal på ferie, for så å skaffe seg nye når høsten kommer.

Jeg tror mye kunne ha vært løst hvis det kostet noen kr å skaffe seg katt. Da er det større sjanse for at kattene hadde havnet i dyrekjære hjem i stedet for hos noen som skaffer seg en kattunge fordi de er så små og søte.

Så for mine to har det blitt konstatert samtidig. Og hun er jo illsint når jeg skal trø ned antibiotikaen.....

Kan noe sånt smitte katter i mellom?

[Gjest Gjest_la flaca_*]

Det Dolmi skriver her er jo at folk rundt er bekymra for at katten lider! Der er noe helt annet enn at "katter er ikke verdt noen ting". Jeg syns det er helt greit å lufte slike tanker, at avlivning kanskje er mest skånsomt. Men det kommer selvfølgelig an på hvor alvorlig nyresvikten er. Og selvfølgelig vil man gi behandling et forsøk uansett.

God bedring til pus!

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Kan noe sånt smitte katter i mellom?

Em, nei, det jeg mente var at begge kattene fikk konstatert nyreproblem og urinveisinfeksjon (altså de to tilstandene) samtidig. Miro var syk for to år siden, Arja er syk nå.. Hadde det vært smittsomt dem imellom hadde nok Arja blitt syk mye tidligere, siden Miro har vært igjennom endel infeksjoner...

Angående det å betale for katter, så syns jeg det kunne vært en god ide. Mine to fikk jeg fordi venninna mi sin katt (som bare var 8 mnd) fikk 4 kattunger, og jeg var sta og ville ha to stykker.... Det var absolutt ikke et veloverveid valg fra min side, og jeg har aldri hatt en slik kontakt med katter familien har hatt som med disse to. Sånn det er nå kunne jeg ikke tenkt meg å leve uten dem. Jada, jeg høres kanskje patetisk ut, men er nå sånn det er. Da jeg i høst trodde jeg måtte reise fra dem for å gå på skole, var det en del gråtetokter med i bildet.

Men, jo, kanskje det burde bli sånn at man kunne organisert salg på noen måte.... husker faren til ei venninne av meg brukte å ha kattungene til de var blitt 2 mnd (de fikk ofte unger på kattene sine), om han ikke hadde fått gitt dem bort da tok han dem med til et vann og druknet dem Men igjen kunne man jo da risikert det samme som med mange akvarier, at fisken i seg selv ikke er så viktig, "kan jo bare kjøpe ny".... Nesten som om det er viktigere å se litt leven og farger oppi tanken enn å sette seg inn i hvilke arter som faktisk passer sammen

[Phaedra]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Phaedra, mod

[Azalea]

Desverre har min lille pusemann fått konstatert nyresvikt. Heldigvis ble det oppdaget på et tidlig stadium, og veterinæren mener at han enda har lang tid foran seg nå som han får behandling - noe som selvfølgelig gjorde meg kjempeglad.

Imidlertid blir jeg regelrett kjeftet opp av mange av folkene rundt meg. I følge dem bør jeg kvitte meg med pusen så fort så mulig fordi jeg "piner" ham ved å la ham leve. At veterinæren ser lyst på tilværelsen betyr visstnok ingenting, for han er "bare ute etter penger" i følge dem.

Hvorfor er det slik at mange gir mer eller mindre blaffen i dyrene når de er i live, men når det er snakk om sykdom mååå man plutselig avlive fordi det er så humant?

De som sier at det bare er å avlive, vet rett og slett ikke hvordan det er å være glad i et dyr. Håper bare at de som sier slikt ikke har dyr selv..

Håper pusen din blir frisk igjen!

Endret 10. desember 2009 av Amk

[Gjest popp]

husker faren til ei venninne av meg brukte å ha kattungene til de var blitt 2 mnd (de fikk ofte unger på kattene sine), om han ikke hadde fått gitt dem bort da tok han dem med til et vann og druknet dem

Jeg vet om flere som desverre deler den tankegangen. De lar kattene få kull på kull med unger. P-piller eller sterilisering vil de ikke høre snakk om for DET koster jo penger må vite. Kattungene drukner de bare eller vrir om nakken på så snart de kommer.

[Gjest Gjest_Luna_*]

Uff. Jeg ville selv valgt å behandle pusen.

Har selv en Maine Coon som har medfødte tarmproblemer, og det første året var han enormt dyr i drift. Blodprøver, røntgen, endoskopi, det kostet meg nok totalt 15000 kroner før utredningen var ferdig og behandling kunne begynne. Mange mente at jeg burde avlive han, returnere han til oppdretter osv, men har man skaffet seg katt så har man et ansvar. Javisst har oppdretter et ansvar; hun gav meg både pengene tilbake for katten og vi har delt veterinærutgifter, så jeg mener hun har gjort sin del. Hun har avlet på to sunne katter, og at avkommet fikk en tarmfeil (som ikke er arvelig) er ikke hennes skyld.

En annen gang måtte pusejenta ta keisersnitt, men dette ble dekket av forsikringen. Det som derimot kostet, var at hun mistet melka, og kattungene måtte håndmates. Moren fikk også komplikasjoner og måtte holdes adskilt fra ungene i flere uker. Ettersom jeg ikke kunne ta fri fra jobben lenger enn en uke, var jeg nødt til å "ansette" en dyrepleier for å gi mat, stimulere urin/avføring, sosialisere kattungene, overvåke når mor fikk være med barn osv mens jeg var på jobb. Da fikk jeg mange skyllekuler, jeg kunne tross alt bare (direkte sitater) kastet ungene i do, eller knekt nakken på dem og spart mye penger.