Stem RV!

[Gjest Anonymous]

Eller SV

Eller AP

Eller SP

Eller Venstre

Eller KrF

Eller Høyre

Eller FrP (nåja...)

Uansett; STEM!! Hjemmesitting ved valget er feigt!

...og for én gangs skyld er jeg seriøs!

*leter etter seriøs-smiley*

[LilleBille]

.. og i år er det så mye morsommere .. i og med at vi igjen kan føre opp andre på listene...

Har altså muligheten til å få stemt inn vettuge folk... selv om de egentlig hører til "feil" parti..

Støtter Trøffelhelten helt jeg... hjemmesitting er feigt... og da har du ikke rett til å klage på noe etterpå - for du prøvde ikke å gjøre noe med det....

[Ingeborg]

Helt enig med dere!

Bare synd at forhåndsstemming har blitt så mye vanskeligere, jeg bor nemlig ikke i den kommunen jeg er registrert i... Skulle ønske jeg fikk stemme her i Bodø, her vet jeg i det minste hva som skjer!

:krampelese Adresseavisen på nett:

[Gjest care]

Denne valgkampen gleder jeg meg vanvittig til. Noe av grunnen er at jeg skal stemme et "nytt" (for meg da) parti. :blunke:

[Labella]

Klart jeg skal stemme!

Første gang jeg skal stemme i Trondheim, så jeg tenkte å bruke litt energi på å sette meg litt mer inn i lokalpolitikken her. Men helt klart; hjemmesitter blir jeg aldri!

[Marianne]

Klart det skal stemmes, man må jo det

[Gjest Zirine]

I år synes jeg folk skal la være å stemme - i protest mot det pengesluket administrasjonen i kommunene og fylkeskommunene representerer.

Ja til sammenslåing og effektivisering.

[Gjest Liten]

Jeg sliter litt med dette i år. Samtlige partier er uspiselige på et eller annet vis, men samtidig så skal jeg stemme. Det er prinsipp.

Valgsendingene på TV er stort sett klin like og klin gærne alle sammen, selv om en selvfølgelig ikke skal undervurdere underholdningsverdien om det er det en er ute. Det er imidlertid ikke det jeg er ute etter.

Som en samvittighetsfull demokrat burde jeg selvfølgelig ta en tur i Spikersuppa og diskutere med hele Muppet-showet der nede. Men selv om jeg til vanlig går forbi der minst to ganger hver dag, svinger nå helst over gata når jeg ser velgerkåtheten i hvitøyet på muppetene.

Noen som vet om noen gode nettsteder med valgstoff? Sunne mengder tendensiøsiteter (nytt ord? kanskje en av partilederne vil kjøpe det for bruk på TV?) er ikke så farlig når en bare vet hvor informasjonen kommer fra. Jeg er så lei av politikere som bare prater og ikke lytter, som går inn for å overtale fremfor å overbevise og som ikke blir verken spenstige eller spiselige før jeg har dyppet dem i szechuan-saus...

[Gjest Anonymous]

OK, nå har jeg hørt mye om det å stemme eller ikke stemme, og nå klarer jeg ikke holde kjeft lenger. På forhånd takk til de som (eventuelt) gidder å lese hele dette innlegget. Dobbelt takk til de som også svarer.

Winston Churchill sa noe slikt som at det beste argumentet mot demokratiet, er det man oppdager etter en fem-minutters samtale med den jevne velger.

Årsaken er at politikk er komplisert. Det er ganske innlysende at det neppe finnes noen enkle løsninger mht. det å styre et helt land. Da er det ganske påfallende at det eneste man hører i valgkampen, er nettopp enkle løsninger, løse påstander og slagord.

Selve fenomenet "valgkamp" er også noe suspekt; politikerne er altså så utydelige og har en så vag profil, at de føler at de må gjøre en ekstra kraftinnsats på markedsføringssiden for at velgerne skal legge merke til dem.

Så: Siden politikk er komplisert, og siden en feil som begås på styringsnivå kan få katastrofale konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og/eller miljøet, må man være ytterst påpasselig med å skaffe seg korrekt informasjon. Og igjen, siden avis- og TV-debattene stort sett er kjemisk renset for informasjon (og med god grunn, les "Amusing Ourselves To Death" av Neil Postman), må velgerne virkelig gjøre en kraftinnsats for å finne opplysningene de trenger for å gjøre et informert valg.

Hvem kan, med hånden på hjertet, si at de har gjort det?

De siste årene har valgdeltakelsen vært dalende i Norge, og mange påpeker at det uthuler konseptet med representativt demokrati. Politikerne kan neppe sies å representere de som ikke avgir sin stemme.

Dette har resultert i én, og bare én ting: Kampanjer som sier: STEM, noen ganger med et vedheng om "borgerplikt" e.l. Bidrar slike kampanjer til å styrke demokratiet? Min påstand er at de slett ikke gjør det; snarere det motsatte!

Jeg vil videre påstå at det ikke nødvendigvis er ansvarsfraskrivelse å være "hjemmesitter", men at det er ekstremt uansvarlig[/i) å avgi stemme "i blinde", og at de som gjør det, bidrar til at vi får et stadig mer korrupt og populistisk styre.

Her er begrunnelsen: Over hele verden er det en anerkjent sannhet at valgdeltakelsen forteller noe om demokratiets sunnhet. Høy valgdeltakelse betyr høy grad av engasjement, mens lav valgdeltakelse er et tegn på likegyldighet og avmakt i velgermassen.

Vi har i Norge idag forholdsvis lav valgdeltakelse, både ved stortings- og kommunevalg, og tendensen er synkende. Det er en årsak til at dette skjer. Dvs. det er utvilsomt flere årsaker, men de fleste av oss er nok meget klar over noen av dem:

* Politikere som er "for like"

* Stadig krangling og filibustertaktikk i storting og kommunestyrer

* Hemningsløst velgerfrieri i form at ekstremt populistiske utspill

* Partier som foretar helomvendinger i fundamentale saker, når de tror at det vil føre til større oppslutning

* Representanter som åpenlyst lyver ved å skrive om nær forhistorie, f.eks. angående hvilket parti som stemte for eller mot en gitt sak

* Et partisystem som gjør parlamentet vårt så fragmentert at det egentlig ikke er mulig å få igjennom noen radikale saker, uansett type

Hvis velgerne føler at deres stemme er ubetydelig, og at systemet har spilt falitt, vil de la være å stemme. Det er deres protest, og den lave valgdeltakelsen avslører således en sykdom i systemet.

Kan man løse dette problemet ved simpelthen å oppfordre folk til å avgi stemme? Nei, men man kan skjule symptomene, og dermed feie problemet under teppet. Hvem gagner det? Bare én gruppe: Yrkespolitikere som egentlig ikke er interessert i annet enn å beholde en godt betalt jobb med en ekstremt gunstig pensjonsordning.

Vi vil ikke få et annet styre ved å stemme på en annen gruppe politikere. Vi vil, i beste fall, få inn en annen gruppering fra samme gjengen; den gjengen som agiterer og krangler på stands og i radio- og TV-debatter, men som, når mikrofoner og kameraer slås av, tar hverandre gemyttlig i hånden og går for å spise lunsj sammen.

Ved å avgi stemme til tross for at vi egentlig ikke vet hvem vil bør stemme på og hvorfor, lar vi et liksom-aristokrati av politikere som i hovedsak har kommet til makten fordi noen kjente noen, få fortsette å spille "musical chairs" med de viktigste vervene i landet.

Litt som toppene i det norske næringsliv, faktisk.

[Bettie]

Å ta standpunkt, det er ganske slitsomt, det, i hverfall hvis man skal ta standpunkt ut fra kjennskap og en gjennomtenkt analyse av det man vet, og ikke bare ta standpunkt med magan.

Å ta standpunkt blir enda mer slitsomt når man - i tillegg til å ta hensyn til seg selv, også prøver å ta inn hensynet til andre, og prøver å vurdere om det som er bra for meg i øyeblikket er bra for flere på lang sikt, eller om mange vil tape - fordi jeg blir tilfredsstilt med mitt behov.

Noe av det handler valget også om.

Vi tror kanskje ikke på politikkere, og kanskje med rette. Det er mange fagre løfter og mange brutte løfter. Men i et demokrati hvor det er mer enn et parti, må det nødvendigvis bli en del hestehandel. Du får ditt - hvis jeg får datt, parlamenalisme.

Så kan vi godt sette oss ned og si at - nei - stemme det gidder jeg ikke, for politikkere bare juger likevel, eller alt er så likt at det spiller ingen rolle, så hvorfor stemme, eller en av de andre grunnene man har for ikke å ta standpunkt nok til å stemme.

Vi får det systemet vi fortjener, så vil vi ikke stemme, blir representasjonen overlatt til de som stiller opp - mobiliserer, og himmelen må vite hva vi kan få for en situasjon da. Ser et par skrekk-scenarier for meg.

Og selv om mye er likt, er det likevel ganske store forskjeller i ideologi, i syn på mennesker og verdier. Kanskje ikke et parti har alt man ønsker, men de har en hovedretning, og så får man gjøre et valg ut fra det - eller gå inn for selv å påvirke systemet innenfra - altså stille til valg selv.....

Så, gjest - er ikke enig med deg gitt. Det er for mange oppegående mennesker her i landet til at jeg tror så veldig mange stemmer i blinde.

[Trøndersk HB]

Her kor æ bor spille de ingen rolle om kæm vi stæmme på, for dæm e av "samma ulla" all sammen.

Her har fleri parti gått sammen om eit samarbeid som ska stå ved like samma kos utfallet av valge blir. Så da syns æ itj at d spille såstor rolle kæm æ stæme på, nei.

Men stem de ska æ, ja!

[Mann 40]

Winston Churchill sa noe slikt som at det beste argumentet mot demokratiet, er det man oppdager etter en fem-minutters samtale med den jevne velger.

Norge og de fleste andre demokratier er gode land å bo i. Kan ikke se noe godt alternativ til demokratiet.

Årsaken er at politikk er komplisert. Det er ganske innlysende at det neppe finnes noen enkle løsninger mht. det å styre et helt land. Da er det ganske påfallende at det eneste man hører i valgkampen, er nettopp enkle løsninger, løse påstander og slagord.

Det opprører meg at politikerne, spesielt ved Stortingsvalg, unnlater å minne om at partiet deres ikke har mulighet til å oppnå flertall og derfor ikke har mulighet til å gjennomføre partiprogrammet. Velgerne burde vite det, men det bør allikevel sies av og til.

Dette har resultert i én, og bare én ting: Kampanjer som sier: STEM, noen ganger med et vedheng om "borgerplikt" e.l. Bidrar slike kampanjer til å styrke demokratiet? Min påstand er at de slett ikke gjør det; snarere det motsatte!

Kan ikke se hvordan kampanjer for å få folk til å stemme skulle svekke demokratiet.

Jeg vil videre påstå at det ikke nødvendigvis er ansvarsfraskrivelse å være "hjemmesitter", men at det er ekstremt uansvarlig[/i) å avgi stemme "i blinde", og at de som gjør det, bidrar til at vi får et stadig mer korrupt og populistisk styre.

Er enig i at det nødvendigvis ikke er ansvarsfraskrivelse å ikke stemme, men jeg mener at man har et ansvar for å følge nogenlunde med i hva som skjer. Man kan være en årvåken ansvarlig hjemmesitter. Hvorda kan det å stemme i blinde bidra til korrupsjon?

Over hele verden er det en anerkjent sannhet at valgdeltakelsen forteller noe om demokratiets sunnhet. Høy valgdeltakelse betyr høy grad av engasjement, mens lav valgdeltakelse er et tegn på likegyldighet og avmakt i velgermassen.

Lav valgdeltagelse kan bety at folk er mette og fornøyde og derfor likegyldige. Riktignok sutrer folk i Norge en del, men de har det de trenger og mer enn det, derfor uteblir det store engasjementet.

Vi har i Norge idag forholdsvis lav valgdeltakelse, både ved stortings- og kommunevalg, og tendensen er synkende. Det er en årsak til at dette skjer. Dvs. det er utvilsomt flere årsaker, men de fleste av oss er nok meget klar over noen av dem:

* Politikere som er "for like"

* Stadig krangling og filibustertaktikk i storting og kommunestyrer

* Hemningsløst velgerfrieri i form at ekstremt populistiske utspill

* Partier som foretar helomvendinger i fundamentale saker, når de tror at det vil føre til større oppslutning

* Representanter som åpenlyst lyver ved å skrive om nær forhistorie, f.eks. angående hvilket parti som stemte for eller mot en gitt sak

* Et partisystem som gjør parlamentet vårt så fragmentert at det egentlig ikke er mulig å få igjennom noen radikale saker, uansett type

-Politikerne er ikke så like som det ser ut til, men ingen partier har flertall.

-Meg bekjent er ikke filibustertaktikk noe problem.

-Velgerfrieri er et problem.

-Er helomvendinger så veldig stort problem?

-Når politikere tar feil av hvem som stemte hva når, blir de satt på plass. Er ikke nødvendigvis løgn, men det er sikkert lett å gå i surr.

-Det er valgordningen som er problemet. For rettferdig og dermed blir det mange småpartier.

Hvis velgerne føler at deres stemme er ubetydelig, og at systemet har spilt falitt, vil de la være å stemme. Det er deres protest, og den lave valgdeltakelsen avslører således en sykdom i systemet.

Kan man løse dette problemet ved simpelthen å oppfordre folk til å avgi stemme? Nei, men man kan skjule symptomene, og dermed feie problemet under teppet. Hvem gagner det? Bare én gruppe: Yrkespolitikere som egentlig ikke er interessert i annet enn å beholde en godt betalt jobb med en ekstremt gunstig pensjonsordning.

Ganske paranoid å tro at politikerne ikke er interessert i annet enn godt betalt jobb og god pensjon. Hvis du ser deg rundt i verden oppdager du at vi har ganske redelige politikere som i det store og hele er opptatt av fellesskapets beste. En viktig del av sykdommen i systemet er at mange tror at tilstanden er verre enn den er, man vet rett og slett ikke hvor godt man har det fordi man har vært mett så lenge.