Gå til innhold

~Hunderaser,- fordeler og ulemper~


Fremhevede innlegg

Skrevet

Lurte på en liten ting :

Jeg og min kjære har fra før av en nydelig liten pusekatt. Den ser dere på avataren min (såvidt da :lol:)

Men vi har - med tiden - lyst på en hund også. Planen er da evt å ha hus først, med hage,- eller i allefall en annen type leilighet (vår egen som vi har kjøpt ? (leier nå...)) slik at det blir bedre plass til 2 x voksne og 2 x dyr.

Jeg er veldig interessert i :

- Boxer, schäfer, dobermann, rottweiler, labrador o.l.

Han er veldig interessert i schäfer, rottweiler og er vel ellers åpen for forslag.

Det skal helst ikke være en liten "kosebikkje" med langt hår. Vi vil ha en hund som kan brukes som både vaktihund og selskap. En som er mellomstor eller stor.

Poenget med tråden, er at vi ønsker tips og presentasjon, av forskjellige hunderaser, og erfaringer som DERE har ang hunder. Jeg har sett på www.canis.no og liknende sider. Men jeg setter også pris på personlige erfaringer og råd.

Mitt håp nå, er at alle som er innom tråden og har / har hatt hund, vil si noen ord om hvilken rase det er, og fordeler og ulemper den har, og litt om hunden generelt.

Vi setter stor pris på at oppdretterne er seriøse og kommer til å gjøre en svært grundig re-search før vi evt kjøper hund. Derfor begynner jeg å se meg rundt allerede nå.

Vi er klar over at det er et stort ansvar, og det er det også med katten vi har nå. Selv om hun kun er inne. Vi er også klar over at vi ikke har så mye "frihet" som hundeeiere som vi har nå. Men det er verdt det og vi er begge ansvarsfulle og glad i dyr. Min kjære har noe kjennskap til rottweilere og schäfere fra militærtjenesten og familiære forhold. Han vet heldigvis - relativt mye om disse, men vi ønsker litt mer info.

Er interessert i :

- Gemytt

- Stell / arvelige sykdommer

- Pris

- Behov

Håper så mange som mulig ønsker å svare :D (dere trenger ikke å skrive en lang avhandling, altså! Setter pris på bare noen linjer jeg...:))

Ha en god dag så lenge og på forhånd tusen takk for hjelpen!

Diva :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har hatt rottweiler i mange år, min samboer også.

Kjempe flott hund. Barnevennlig, leken, lydig og topp familiehund. Krever en del trening/lange turer. Har sett på andre innlegg at noen syns de må ha masse kustus og trening for å oppdra dem, det er ikke min erfaring. Alt kom kjapt etter få repetisjoner. Min hun (stor hann) gikk løs over alt, tom i byen. Gikk aldri bort fra min side/hans plass.

De kan få HDAD, dette sjekker du med rønken når den er 1,5 år eller før.

Pass på å sjekk opp hvordan det er med foreldrene iforhold til dette.

Pris 5-6000 den gang. Sjekk med rottwailer foreningen/klubben. De kan sikkert også tipse deg om gode oppdrettere der du bor.

Ulempen med rottweiler er størrelsen. Den og et barnesete i baksetet ble trangt!! (han forgudet "søster'n sin, og passet på henne hele tiden. Tok tak i hetta hennes og holde hun fast hvis hun prøvde å gå langt avsted!)

De sikler også en del! Laaaange seige tråder. Sleit med "øyeguffe" på han, ble aldri kvitt det.

Lykke til!!

Skrevet

Har dobermann, jeg, da ...

Er en flott hund, og passer på "området" sitt. Dvs. meg, og folkene innenfor huset her. En flott tur, og lekekamerat. :)

Vel, jeg vil egentlig si at dobermannen er en veldig stressende hund. Den forrige jeg hadde var stresset til tusen, mens han jeg har nå, er rolig som bare det, merker ikke at vi har han til enkelte tider. Men han driver med den nappingen sin ... Dvs. han byr til lek. Men har man hannhund, bør man være _veldig_ konsekvent med dem. Har de først begynte med noe, holder de bare på ... Og fortsetter, og fortsetter. Dobermannen har jeg merket er ganske sær i oppdragelsen. Men få ordentlig frem "damestemmen", og vær ordentlig på stemmebruk, ikke vær sur og sinna hele tiden, selvom hunden ikke vil høre. Ene treneren vi hadde på kurs trodde vi ville gi opp hunden, ved å gå mer kurs, men neida, vi fortsatte. Og dobermennene jeg har trent, blir så raskt "fjern" i blikket, gidder ikke lære mer. Kan gå en halvtime-time, så er hunden i gang igjen.

Nei, man må ikke bare gi opp hunden. Og de er verre ved 8-9 mnd. alder ... Da er de kommet ordentlig til tenårene, og alt annet er ikke viktig i det hele tatt.

Dobermannen er veldig utsatt for magedreining. Det som skjer da er at magen blir "oppblåst", og "dreier" seg rundt. Magen kan bli blåst opp, men vanligvis sammenfaller oppblåsning med dreining. Den oppspente buken fører til sammen­klemming av store blodkar i buken med opphoping av blod i indre organer. I verste fall kan dette gi sjokk etter relativt kort tid. Og sammenklemming av blodkar gir også redusert blodtilførsel til vev rundt mage­regionen ... Dessverre kan dreining i seg selv gi nedsatt blodtilførsel til vev nær innløp og utløp av magesekken. Da vil ikke nedsatt trykk være tilstrekkelig til å øke blod­tilførselen igjen. Som jeg fikk høre fra en veterinær, bør du isåfall gi hunden mat før den skal være aktiv, løping osv. Og en time etter den har løpt og vært aktiv igjen ... Dersom hunden mosjo­­­neres, vil blod som skulle vært i magesekken og tarmene for å lette for­døyel­sen, trekkes ut i muskulaturen.

Den er også veldig utsatt for von Willebrand. Eller, von Willebrand er egentlig ikke en sykdom direkte, men en tilstand, eller hva jeg skal kalle det, som rett og slett rammer blodplatene i blodet til bikkja, hvis jeg ikke husker feil. Von Willebrand kommer i tre typer, men dobermannen er mest utsatt for type 1. Denne typen er den som er mild av alle de tre typene. For en stund siden, mener jeg, da, så var det omtrent 70% av rasen som var utsatt for den "sykdommen" ... Det er vel det, da.

Priser og slikt kommer vel an fra oppdretter fra oppdretter. Oppdretteren til hunden jeg har nå, skulle ha 8500,-. Stamtavlen er også veldig viktig, og hvor premierte foreldrene er. Den forrige jeg hadde betalte vi 6000,- for, men hele styret der var bare humbug. Var noe feil med blæren til bikkja, og sånn ca. alle valpene der er døde nå. :( Et par som lever. Og dette er snart 2 år siden. Så ja, sjekk GRUNDIG, og hør med andre oppdrettere også. Ikke ta noe galt valg. Er mange/mye som er i dobermannmiljøet som er helt på trynet, rett og slett. Og slikt er trist.

Hm, behovene, ja ... Lange, lange turer? ;) Nei, de trenger like mye som andre hunder. Og mye kos, og slikt. :)

Var vel kanskje litt mer enn et par linjer, dette ... Men er helt ålreit å hjelpe til.

Lykke til med valg av hund, og velg oppdretter med omhu, som sagt!

Skrevet

Jeg må nok engang anbefale newfoundlandshund.

Den er stor, selvstendig og har et flott gemytt. Snill og god som dagen er lang, men har en stor porsjon egen vilje, så det må eieren ha også.

Min erfaring er at oppdretterne i Newfoundlandshundklubben er seriøse. Jeg har kjøpt to flotte valper, og har vært aktiv i klubben her en periode.

Ellers kan newfoundlandshunden være både turkamerat og vakthund, og den er definitivt en kontaktskaper. Går du tur med den, er det så og si alltid noen som kommenterer den, eller vil hilse på.

Jeg anbefaler deg å se på hjemmesiden til klubben http://www.nnk-newf.com

Skrevet

Jeg har Rottweiler og er selvsagt veldig begeistret for rasen.

Og jeg er vel av dem som har nevnt at Rottweileren kanvære litt "stri", men den er absolutt ganske grei å ha med å gjøre likevel. De jeg kjenner til er litt treige med å lære, i forhold til raser som Border Collie f.eks.

Kommer en Rottweiler-gutt i feil hender, så kan det fort bl litt småfarlig, men om man oppdrar dem til å være familiehunder, så er det verdens beste og snilleste.

Vi har tispe og det anbefales absolutt. Men jeg må innrømme at hunden vår fungerer SVÆRT dårlig som vakthund :ler: . Hun er hoppende glad for å treffe folk og vil helst bare kose. En tispe er mindre enn en hann-hund og det er større sjanse for at en tispe kommer overens med andre hunder.

Rottweileren har selvtillit og det er en stor fordel. Den trenger ikke å hevde seg ovenfor andre hunder og den bjeffer svært lite. Det kommer et "BOFF" i ny og ne, men da er det som regel en grunn til det.

Men tenk dere godt om. Om dere vil ha bedre plass og kanskje vil vente litt f.eks. Vi ventet i 4 år før vi kjøpte hund, selv om vi kunne tenkt oss å kjøpe hund før. Vi var fast bestemt for å ha hage og god plass før vi skaffet oss hund.

Som nevnt i et annet innlegg, så er Rottweileren utsatt for HD. Vær derfor nøye med hvor dere kjøper hunden. Gå på utstillinger, der treffer dere som regel flere oppdrettere og får se hundene.

Lykke til!

Skrevet

Vi har en gordonsetter valp i huset vi da. Er vokst opp med settere så valget var ganske naturlig.

Finnes vel ikke noe fordeler og ulemper med hunderasen, hver hunderase er "ment til noe". Mange ville sagt at morsjon er en ulempe med settere, de trenger jo minst 4-5 timers morsjon hver dag. Vi hadde jo lyst til å komme oss ut.

Du kan lese mer om settere på http://www.gordonsetter.no/index.cfm?cid=5...id=59&lid=1&m=6

Tilbake til dine ønkser: vår hund:

- Gemytt: utrolig rolig og snill, ypper ikke til bråk - er heller veldig ydmyk godt jaktinstinkt,

- Stell / arvelige sykdommer: ikke som jeg vet om, bortsett fra "vanlige" valpesykdommer, voksesmerter og ellers HD

- Pris: 9000,- fra seriøs oppdretter

- Behov: Mye morsjon, både lek, daglig- og jakttrening, masse kos. Veldig god turkamerat, ski, skog og mark.

Litt vakthund er han også, boffer på dørklokken, men jeg tviler at hundekjennende tyver ville blitt skremt av det dumme dyret :hoho:

Det var mitt bidrag :)

Lykke til med valget av hund!

Skrevet

Hei.

Så morro at dere skal kjøpe hund.

Det jeg synes er viktig er at man først tenker over hva man vil med hunden. Skal den brukes til noe spesielt, mosjonsbehov og pels. Når disse bitene er på plass så kan man titte på raser. Det er noen som velger hund etter hvilken rase de synes er fine og ikke etter hvilken behov eier/hunden har.

Jeg synes ikke du skal kjøpe jakthund om du ikke skal jakte med den osv

Kjenner ikke så mye til de rasene du har nevnt, men som ved alle andre hunderraser er det viktig å finne en seriøs oppdretter og en valp som har gode foreldre. Oppdretter er viktig, finn en som er seriøs og sikkelig.

Ønsker deg lykke til med hunden og gled deg - hund er toppen :D

Skrevet
Det skal helst ikke være en liten "kosebikkje" med langt hår.

Hysj, slikt må du ikke si. Min "voffe" får kjempekomplekser av slikt snakk :blunke:

Jeg må lov til å slå et slag for de små hundene, jeg da (Selv om jeg personlig har stor sans for de store også). Når man skal bo og ferdes i tettbygde strøk opplever jeg det som uendelig mye mer praktisk med en liten hund fordi:

- De trenger mindre mosjon. En halvtimes tur og litt lek hver dag er nok. Jeg ville ha slitt med masse dårlig samvittighet dersom jeg visste at hunden min trengte minst to - tre timers aktivitet hver dag for å ha det bra. Med full jobb, og evt. barn, ville det ha blitt bortimot umulig vet jeg. Mange små hunderaser tåler imidlertid masse aktivitet og er flotte turkamerater også på fjellet og i skogen. (Kanskje med mindre du har for vane å gå milevis på ski i dypsnøen).

- De tar liten plass i bilen og er derfor lettere å ta med seg overalt.

- Folk er som regel langt mindre redd for små hunder enn for store. Jeg opplever det derfor som mer sosialt i forhold til andre mennesker å ha en liten hund.

- Et barn på 10 år kan fint gå tur (Selvfølgelig i kontrollerte former) med en hund på 10 - 15 kg. Det kan det ikke med en hund på 40 kg. eller kanskje mer.

- Man blir lettere tilgitt når man f.eks. tar med seg hunden på kontoret selv om det egentlig ikke er lov. (Ingen regler om at kan være hjemme med "syk hund" :ler: ).

- Små hunder er mindre utsatt for sykdom og lever i gjennomsnitt lenger enn store hunder.

- Små hunder spiser mindre og er derfor billigere i drift.

Dette var litt spøkelfullt ment, men mitt råd er i hvert fall at uansett hva slags hund dere velger, så vær forsiktig med å "trigge" vokterinnstinktet. Å beskytte "flokken" ligger naturlig for alle hunder og en ytterligere skjerping av innstinktet kan gi en uønsket agressiv hund.

Vil heller ikke anbefale dere en hann av rasene RW eller Dobermann. Flotte hunder i de rette hender, men de har en tendens til å ville angripe alle mindre hannhunder (Kan avlæres, men det krever en erfaren og svært konsekvent leder) og det er jo litt slitsomt i lengden.

Schaferne er desverre ikke hva de var på grunn av mye dårlig avl, så her ville jeg i hvert fall ha valgt oppdretter med stor omhu.

Min anbefaling ender på en labrador (Husk at det også finnes andre retrivere enn labrador og golden). De er lærevillige og relativt lette å få lydige samtidig som det er livlige og glade hunder. De er heller ikke en hunderase som "mannen i gata" finner truende. Ulempen med dem er at det har vært en del ukritisk avl med påfølgende problemer med fysisk og psykisk sykdom.

Skrevet

Så var det min tur, da - og SCHÄFEREN må bli min anbefaling!

Jeg har nå min schäfer nummer to, og jeg er kjempefornøyd med alle dens kvaliteter og gemytt, både som familiehund og som ensmanns hund.

Med riktige gener og riktig trening fra tidlig alder, har mine hunder blitt fantastiske i alle mulige sammenhenger. Verdt å nevne er også at denne rasen er særdeles lettrent og ivrig etter å lære.

Om eget eksemplar;

Hva gjelder gemytt, kan jeg bare si følgende; barnevennlig, kattevennlig, rolig, trygg, vaktsom (men ikke bjeffete) og hjemmekjær (hun går fritt ut/inn uten å stikke av).

Stell; tidvis mye børsting av pels grunnet røyting (senhøst og vår). Schäferen slipper MYE pels når den først gjør det.

Arvelige skdommer; det finnes en del som er plaget med kløe pga hudirritasjoner (schäferkløe), andre har sarte mager. HD er også noe å se opp for. Min har ingenting.

Pris; Vi betalte 6000,- i ´02.

Behov; Elsker turer som de fleste andre hunder, men mine har aldri vært veldig krevende i så måte. Går som regel en ordentlig tur hver dag (45-90 min), og ev. en liten kveldstur i tillegg.

Schäferen er en glad og førnøyd hund, og en glede å ha i huset. Hun fungerer fint på kennel, og også hos private og for henne ukjente mennesker.

Uansett deres valg ønsker jeg dere lykke til og mye glede med enda en firbent i huset!

Skrevet

Så morro med så mange flotte svar :)

Utrolig hyggelig at dere hjelper oss med dette.

Ser ut som om jeg har litt å tenke på nå, og jeg setter stor pris på at dere har gitt meg deres personlige syn på det å ha hund og fortalt liitt om rasene.

Leo : Åssen voffe er det du har da ? Ble nysgjerrig jeg nå :)

Har vel egentlig ikke noe forhold til mindre hunder fra før av, så det er egentlig derfor jeg stort sett har tenkt på større hunder.

Jeg er vel åpen for forslag uansett og det skader ikke å se på mange raser :D

Tusen takk for hjelpen :kysse:

D. :briller:

Skrevet

"Voffe" er en langhåret standard dachs. Bilder av "vidunderet" :lol: finner du her.

Han veier ca. 11 kg. og er altså en liten hund, men ikke så liten at han kun blir oppfattet som en "dott". Dachsen er i utgangspunktet en jakthund og det er fremdeles krav om gjennomføring av praktiske prøver for å få championat. Det holder altså ikke for en dachs å være vakker for å bli anbefalt brukt i avl. Den må også ha bevist at den er i stand til å gjøre en jobb og har beholdt et minimum av naturlige innstinkter. Dette har nok bidratt til at dachsen i dag er en svært sunn og frisk hunderase. (Slett ikke uvanlig at de lever til de er 16 - 17 år. (Norges eldste hund er, så vidt jeg vet, en dachs på 19 år). Ryggproblemene, som tidligere var et problem, er så og si borte. (Forutsetningen er selvfølgelig at hunden holdes slank og i god form). Selv om det er en jakthund, er innstinktet relativt avslepet og kontrollert hos de langhårede (En del strihår er avlet kun på jaktinnstinkt og er helt "ville" jegere...). Det er derfor ikke noe problem å få en langhåret dachs lydig nok til "husbruk". Mitt inntrykk er også at de langhårede er "mykere" og mindre sære i gemyttet.

Jeg kjenner selvfølgelig mange som har dachs og av dem er faktisk svært mange barnefamilier med små barn. Anbefalingen er imidlertid at man enten har hunden før man får barn eller venter med å anskaffe den til barna er store nok til å forstå at de ikke må løfte og bære hunden på all verdens merkelige måter. Dette kan være et problem med barn i 1 - 3 årsalderen fordi en dachs, særlig som valp, er så vidt liten.

Mer om dachsen finner du her under "Fagstoff".

Lykke til med valget av hund!

Hilsen

Skrevet

Vofsen til Leo er herlig! Den største helserisikoen dens er sikkert at den holder stadig på å velte av all logringen! :wink:

Skrevet

:ler:

Dachsen var kjempeskjønn :D

Tusen takk for svar, Leo:)

Skrevet

Heisann vi har blandingsbikkje, det er en blanding av Border Collie og Collie. Det er ei bra vaktbikkje og familiebikkje. Den er langhåret da. Jeg hadde katt og samboeren min hadde denne hunden før vi flyttet sammen. Så det var jo en prøvelse kan du si.

Men vi fant ut at de fikk ordne opp selv så vi slapp dem i samme rom og lot de ordne opp. Så her har det faktisk endt med at bikkja bestemmer, det pleier visst og være omvendt. Nå er de ihvertfall verdens beste venner da de er inne, ligger og koser med hverandre, spiser og drikker av samme matskål og livet er bare herlig helt til de kommer ut. Da er katten først og bikkja hakk i hel.

Skrevet

Den velter ofte av logringen, bare så det er sagt... (Spesielt når den forsøker å logre og løpe samtidig...)

Skrevet

Vi har en border collie, som du ser...

Det er en hund som krever både fysisk trening, lange turer- elsker å gå tur, blir aldri sliten..men også hjernetrim er minst like viktig, ellers kjeder de seg.

Vi bor ikke på gård, så selv om det er en gjeterhund, brukes han ikke til dette- men så lenge han får oppfylt de andre behovene sine går det veldig bra.

Dette er en hund som liker best å gå tur uten bånd, men går i bånd også er da ofte litt sur...om det går for tregt.

Han er veldig lærervillig, elsker å lære nye ting. Agility er bra, vi måtte desverre slutte pga av en skade i forlabben..men han koste seg virkerlig med nye utfordringer, og ble så stolt når han fikk det til..

Han går løs hele dagen på jobben med mannen, som er snekker- er kjent for de fleste byggvarer i omegn.. :ler: Jeg vet om flere av denne rasen som gjør dette.

De sier denne rasen er lett for å være nervøse, det merker ikke vi. jeg tror det har mye å gjøre med hvordan man er selv også jeg!

Han forstår det meste vi sier, så tur, ut skal , osv er ikke ord vi sier høyt om vi ikke mener det..kose på senga- så hopper han opp og ligger klar til å bli klødd, han kan alle navnene til de i familien, lærte å sitte bamse i løpet av en halvtime osv...

Er veldig SNILL, også mot barn. Elsker å leke med barna som bor her, løpe rundt dem, sammen med dem, leke med ball..

jeg anbefaler border collie om du har tid til å gi hva den trenger..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...