vanskelig forhold

[Gjest hjelpmeg]

Har vært sammen med kjæresten min en god stund nå, snart ett år, men vi, hvertfall jeg, har en del problemer.

Hun misliker moren min av absolutt ingen grunn, og jeg har prøvd å få henne til å snakke med henne, men sist hun var hos meg, og min mor skulle si noe til henne så stakk hun bare. Gikk rett ut av huset.. HUn kan også si at ting er ok, selvom det ikke er det og bli sur for dette i ettertid...

Det har i det siste skjedd ofte at jeg ikke har kunnet møte henne osv, og da har det endt med telefonsamtaler til langt på natt hvor hun mener at jeg ikke bryr meg om henne og er glad i henne.

Hun slenger dritt osv, men dagen etter sier hun unnskyld og at det ikke skal skje igjen, men det gjør det.

Opp i alt dette så har jeg skole, noe som går rett til helvete.

Er kjempeglad i henne, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Hun sier at hun ikke kommer til å klare å slå opp og å holde kontakten etterpå, noe som er leit, fra min side.

Hun har hatt det vanskelig i barndommen og frem til nå, og har det fortsatt vanskelig. Hun sier og at hun ikke vet hva hun skal gjøre uten meg o.l. og hun har sagt at hun har tenkt på selvomord før, og kan tenke på det igjen, hvis jeg slår opp.

Har dere noen tips?

[Draum]

Det aller viktigste tipset:

aldri aldri aldri aldri la noen få deg til å føle at du er ansvarlig for deres liv! Å "true" med selvmord på den måten er et tydelig tegn om at man er syk, og da kan du ikke redde henne uansett. Om selvmordstankene er/var reelle vil de før eller siden komme tilbake, helt uavhengig av deg.

[Mir]

Hun har problemer. Hun er ikke den første vi hører om som har sagt at hun skal ta selvmord hvis det blir slutt. Hun beholder kontrollen ved å være som dette.

Tror du kunne hatt bedre tilbakemeldinger hvis denne tråden hadde blitt flyttet til Samliv & Relasjoner istedet for graviditet og spedbarn?

[Lapetos]

Har vært sammen med kjæresten min en god stund nå, snart ett år, men vi, hvertfall jeg, har en del problemer.

Hun misliker moren min av absolutt ingen grunn, og jeg har prøvd å få henne til å snakke med henne, men sist hun var hos meg, og min mor skulle si noe til henne så stakk hun bare. Gikk rett ut av huset.. HUn kan også si at ting er ok, selvom det ikke er det og bli sur for dette i ettertid...

Det har i det siste skjedd ofte at jeg ikke har kunnet møte henne osv, og da har det endt med telefonsamtaler til langt på natt hvor hun mener at jeg ikke bryr meg om henne og er glad i henne.

Hun slenger dritt osv, men dagen etter sier hun unnskyld og at det ikke skal skje igjen, men det gjør det.

Opp i alt dette så har jeg skole, noe som går rett til helvete.

Er kjempeglad i henne, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Hun sier at hun ikke kommer til å klare å slå opp og å holde kontakten etterpå, noe som er leit, fra min side.

Hun har hatt det vanskelig i barndommen og frem til nå, og har det fortsatt vanskelig. Hun sier og at hun ikke vet hva hun skal gjøre uten meg o.l. og hun har sagt at hun har tenkt på selvomord før, og kan tenke på det igjen, hvis jeg slår opp.

Har dere noen tips?

Det eneste tipset jeg kan gi er at de som "truer" med selvmord, som regel ikke kommer til å gjøre det. Det er de som har problemer, som ikke "truer" med selvmord, som er mest tilbøyelige til å gjøre det. At hun bruker det på denne måten, virker på meg som om det er en form for herskerteknikk - en god måte å eie deg på, hvis du skjønner hva jeg mener? Hun vil gjøre deg så redd at du ikke går fra henne. Selv om det absolutt virker som det mest fornuftige du kan gjøre.

At hun ikke liker moren din er en ting, men det er fullstendig respektløst å bare gå ut av huset.

Hun høres rett og slett litt manipulerende ut, og hadde jeg vært deg hadde jeg prøvd å komme meg ut av dette forholdet så fort som mulig. Hvor gamle er dere?

At hun har problemer er en ting, folk kan finne på å gjøre og si mye rart da, men her virker det som om hun bare bruker sine problemer som påskudd for å få viljen sin hele tiden. (uten at jeg egentlig kan uttale meg, siden det står såpass lite her.)

Nei, finn deg ei annen.

[Gjest hjelpmeg]

Ang hvor tråden er plassert så gikk jeg bare inn på en random tråd og trykket på start nytt emne, sorry pga det

Jeg er 17, hun er 16.

Det eneste som holder meg fra å slå opp er at jeg er glad i henne, og vil ikke at hun skal ha det så jævlig som hun har det.

Det blir på en måte slik: To porsjoner med fantastisk gir ti porsjoner mde ikke fantastisk.

(Kan noen flytte tråden for meg? Kan ikke pga er gjest)

[Gjest hjelpmeg]

Beklager dobbelpost, men

Lapetos: Skjønner hva du mener, og dette er tipset jeg får av så og si alle..

Men når jeg snakker om å mislike moren min, mener jeg hater altså. HUn lyger om henne til en kompis av meg. At min mor hadde sagt at vi ikke skulle synes synd på henne (kjæresten min altså) osv..