kan veldig forskjellige typer allikevel fungere sammen?

[Gjest singel1]

Som nevnt i emnet, har møtt en kjempeherlig kar!

Vi var på date, og han ga tydelig uttrykk for at liker meg skikkelig godt og håper det kan bli noe mellom oss. Han har sett på meg lenge, men ikke hatt mot til å be meg ut..

Nå kjenner jeg han ikke så kjempegodt, men det jeg forstod på daten vår er at han er veldig veeeldig opptatt av trening og utseende..

Kjempepositivt at man passer på hvordan han ser ut, men jeg følte det ble litt overkill..

Jeg er heldig fra naturens side når det gjelder utseendet, noe som han kommenterte ganske ofte.. Tilslutt så måtte jeg komme med en spøk om at hvis han nevner utseendet mitt en gang til så....

Han trener hver dag og er kjempesunn. Jeg trener ikke, spiser ikke spesielt sunt og røyker attpåtil.. Og allikevel er han ikke mindre keen.. Og jeg mener indre verdier er mer viktige enn utseendet.. Utseendet vil etterhvert endres uansett.. Og jeg så et veldig skuffet blikk, når jeg tente opp en røyk..

Er dette noe som kan komme til å fungere i lengden?? Og

så det er sagt, han er ikke bare interessert i å komme i buksa på meg! Har absolutt ikke den følelsen, prøvde seg ikke engang selv om vi hadde drukket litt...

[leirbål]

Det virker som om han har bestemt seg for hvordan du er allerede før første date. At han har satt deg på en pidestall.

Hvordan vil du trives over tid med en som du vet blir skuffet hver gang du røyker, spiser usunnt eller ikke vil bli med og trene?

Og hvor godt vil du trives med at det er hans hovedinteresser?

Ikke bare nå, men over tid?

Hvordan vil du tilbringe fritiden din? Det høres ut som om han helst vil bruke helger og ferier på trening og sunn mat. Hva med deg?

[Wildy]

Hørtes ut som litt motpoler?

Akkurat som her hjemme. Jeg trener, er opptatt av hva jeg spiser og forsøker å ta vare på kroppen min. Er nok over jgennomsnittet opptatt av kropp og helse. Min samboer er heldig fra natures side at han ikke legger på seg, for han spiser mye junk, trener ikke, og synes det skal være asfalt under bena, evt en gasspedal.

Jeg blir jo ikek hverken irritert eller skuffet over at han spsier merkelig,røyker eller ikke trener. Han har vaøgt sin livvstil, og jeg har valgt min. Det er ikke noe hinder for at vi har det utrolig bra sammen! Vi er foskjelige, og for oss har den forskjellen være med på å bringe fram det beste i hverandre.

VI driver med foskjellige ting, men det er ikek det samme som at man ikke bryr seg om hva den andre bruker tiden sin på. Min kjære kan godt bli med å ta tiden på meg når jeg kjører kondistest. Fra hans synspunkt er det omtrent galskap å frivillig springe alt man kan i 12 minutter, for meg er det artig.

Jeg synes det er kjedelig å dra på byn, for han er det artig. Han blir av og til med meg på mine ting, jeg blir av og til med han.

Men det er neppe uproblematisk å få et forhold til å fungere om man har veldig forskjellig livstil, og begge parter må være villige til å se at egne valg er ikke nødvendigvis riktige for alle.

[Gjest Gjest_jenny_*]

Jeg har vært i lik situasjon!

Funket veldig bra for oss (OK, det ble slutt, men av helt andre grunner enn av vi var "helsemessige motpoler").

Han sa aldri noe om røykingen min. Siden han er så sunn og selvsagt ikke-røyker så tipper jeg han ikke var spesielt glad i det, men han hadde heldigvis et veldig avslappet forhold til at jeg gjorde det. Da går det fint =)

Han var nok ganske overfladisk, folk som trener mye er gjerne litt opptatt av kropp. Han syntes jeg var kjempedeilig fra naturens side. Jeg er nok litt heldig med genene og har en fin kropp, men jeg ser ikke spesielt trent ut akkurat. For jeg er jo ikke det! Men han reagerte ikke på det. Faktisk advarte han meg litt hvis jeg skulle begynne å trene (påvirket av han så snakket jeg jo om det), han var redd jeg ville miste former og bli for tynn osv. Og han mente sexlivet vårt var mer enn nok trening for meg

Når det gjelder kosthold så gikk det og greit, han var ikke ensporet på sunne ting og jeg spiser nokså balansert selv om jeg bare spiser hva jeg vil.

Og selv om han likte å se bra ut og likte at jeg så bra ut så var det absolutt ikke det som var limet i vårt forhold. Du merker jo fort om en fyr bare liker kroppen din eller om han liker DEG. Og da er ikke ting som treningsvaner av betydning.

Men jeg ble jo med og svømte og sånn en gang i blant, jeg er ikke lat selv om jeg ikke synes det er stas å jogge i en time daglig :gjeiper:

[Gjest TSsingel1]

Takker for svar! Ble veldig glad å høre at det kan fungere for mennesker!

Han er virkelig en kjempekar, og vi er ikke sååå forskjellige som jeg kanskje la det fram.. Jeg har vært veldig aktiv tidligere innenfor idrett, men har begynt å prioritere annerledes etterhvert som jeg ble litt eldre.. Treningen tok rett og slett for mye av livet mitt.elitenivå når jeg var i tenårene.. Så trening har jeg ingeting imot,bare det ikke blir for mye fokus og snakk om det.. Og jeg drar gjerne og gjør visse sporter med han, det er bare morsomt!

Jeg er rett og slett bare litt småbekymret, for jeg har en tendens, kanskje noe jentegreie, å begynne å føye meg etter andre..

Har sett det med andre kjærester.. Jeg vil gjerne gjøre de lykkelig, og til slutt så blir jeg selv ulykkelig for jeg tar for lite hensyn til mine ønsker.. og dermed blir det slutt..

Det er vel kanskje noe jeg må jobbe med, og kanskje etterhvert høre med han hvordan han ser på dette..

Jeg har jo ikke planer om å røyke for evig og alltid heller da.. :-)

[leirbål]

Hvis det kjennes riktig så hadde jeg gitt ham en sjanse.

At du endrer deg selv for å glede kjæresten din kan jo skje med en som er ganske lik deg også. Så det kan du jo jobbe med uansett.

Snakk med ham om det når dere blir ordentlig sammen. Be han minne deg på at du skal være deg selv fremdeles.

Skriv gjerne ned en liste for deg selv over hva du ikke ønsker å endre på, og kikk på den av og til som en påminnelse til deg selv.

Føles det riktig, og han behandler deg bra er det jo bare å satse.