den rette eller nest beste

[Gjest Gjest_line_*]

Er dere sammen med drømmemannen, eller har dere tatt til takke med den nest beste? Hvordan tar en det store valget mellom å bli med den man mener kun er nest best for tryggheten i å ikke være alene, og å dra ut på leting etter en drømmemann man ikke vet om man noengang vil finne?

Både kjæresten min og jeg sitter med disse spørsmålene i hodet nå, og ingen av oss har noen anelse om hva som bør gjøres. Er ikke akkurat slik at en kan lete mens man er i et forhold heller.

[Gjest Syrin_Ulven]

Eg er sammen med drømmemannen :rødme: . Hadde aldri tatt til takke med den nest beste bare fordi "det er bedre enn å være aleine"..

[balsa]

.

Endret 30. januar 2010 av balsa

[leirbål]

Hadde jeg ikke funnet den beste hadde jeg heller valgt singeltilværelsen.

Det er bedre enn å være med en bare for å ikke være alene.

[Lalle]

Nest best, nei takk.

Da ville jeg heller levd alene.

[Karry]

Har bare ett svar; veldig veldig veldig dårlig ide å bli i "nest best". Det vil koste deg kjempedyrt på sikt, vil mest sannsynlig ende i et brudd på et eller annet tidspunkt uansett, men da med barn og gjeld og alt mulig.

Du synesd kanskje det virker umulig nå, men tro meg, alternativet er så mye dummere.

Lykke til!

[Gjest XXena]

Kunne aldri levd sammen med den nest beste. Hvis jeg ikke hadde funnet han jeg ville ha, hadde jeg levd godt alene. Følelsen av at noe mangler, må være helt forferdelig. Da ville jeg heller levd i troen på at det fantes noe for meg...der ute... et sted...

[MissStiles]

Helt enig! Nest beste? Nei! Alle vil vel helst være sammen med drømmemannen. Det sier seg selv, synes jeg.

[Draum]

Nest best av hva? Av alle alternativene du vet om, eller av alle mennesker i verden?

Jeg tror ikke det finnes noen eneste ene, og jeg vet at det finnes mange flere mennesker jeg kunne vært lykkelig gift med. Jeg tror også det er godt mulig det finnes noen ute i verden et eller annet sted jeg passer bedre med en mannen min, men han har jeg ikke møtt, så det er irrelevant.

Om man derimot er i et forhold og føler man har valgt det nest beste, ser jeg ikke vitsen med å fortsette. Det er forskjell på å være klar over at det finnes andre, men se på det som irrelevant - og å tenke at den man har ikke er god nok. Er man ikke fornøyd bør man ikke være i et forhold fordi det er bedre det enn å være alene, spesielt er det respektløst mot partneren da alle fortjener å dele livet sitt med noen som virkelig vil ha en.

[*Numi*]

Enig med Draum.

Hvis man har det bra og er lykkelig der man er, mener jeg det er bortkasta og tenke på hvis-om-atte, tenk-om-atte. Verden er full av mennesker, og det er sikkert et titalls personer man kunne passet til å leve sammen med. Men man får sjelden sjansen til å møte på alle disse og velge mellom dem.

Hvis den eneste grunnen til at man blir i et forhold er fordi man er redd for å være alene, da er jeg ganske sikker på at man blir i forholdet for alle de gale grunnene.

Samboeren min er kanskje ikke akkurat slik jeg så for meg drømmemannen når jeg vokste opp, men jeg ser på hjemmet vi har skapt sammen og alle de felles interessene vi har og vet med meg selv at det skal så mye til for at jeg finner noe som skulle vært bedre enn dette at jeg velger å bli. Jeg har det bra, er akkurat der jeg vil være og er lykkelig.

Føler man at man har latt seg nøye med "nest best" tror jeg litt av lykkefølelsen lar vente på seg, og livet er for kort til å være i et forhold som ikke gir deg en slik komplett lykkefølelse (ja, til og med selv om alle forhold må jobbes med og ingen forhold er perfekte, for ingen mennesker er perfekte heller, mener jeg at hovedpoenget er å være lykkelig og fornøyd med det valget man har tatt).

[Gjest XXena]

Nest best av hva? Av alle alternativene du vet om, eller av alle mennesker i verden?

Jeg tror ikke det finnes noen eneste ene, og jeg vet at det finnes mange flere mennesker jeg kunne vært lykkelig gift med. Jeg tror også det er godt mulig det finnes noen ute i verden et eller annet sted jeg passer bedre med en mannen min, men han har jeg ikke møtt, så det er irrelevant.

Om man derimot er i et forhold og føler man har valgt det nest beste, ser jeg ikke vitsen med å fortsette. Det er forskjell på å være klar over at det finnes andre, men se på det som irrelevant - og å tenke at den man har ikke er god nok. Er man ikke fornøyd bør man ikke være i et forhold fordi det er bedre det enn å være alene, spesielt er det respektløst mot partneren da alle fortjener å dele livet sitt med noen som virkelig vil ha en.

Slik jeg tolker TS, mener hun nest best, som i en mann som man ikke føler man passer sammen med. De fleste av oss er nok såpass realistiske at vi skjønner at vi aldri kommer til å møte den perfekte prinsen vi drømte om da vi var småjenter. Alle mennesker har sider og vaner som vi liker mindre godt.

Samboeren min har mange feil og mangler. Likevel vil jeg si at han er drømmemannen fordi vi kjenner hverandre godt, og elsker hverandre på tross av dette.

Ellers må jeg si at jeg er enig i det du skriver. Jeg tenker at hvis man har funnet det man anser som drømmemannen (og det TS mener er den beste), har man ikke behov for å tenke på om det finnes flere, og bedre fisk i havet. Det kan dog være en gyllen balansegang. Ikke tro at gresset er grønnere på den andre sida av gjerdet, men ikke ta til takke med egenskaper man ikke kan leve med i lengden. Jeg har selv brent meg på sistnevnte. For min del har jeg vel konkludert med at så lenge jeg ikke har behov for andre enn samboeren min, er han den beste. Som du sier; mye mulig at det finnes andre menn jeg klikker vel så godt med, men hvorvidt de vil takle utfordringene vi har møtt på samme måte, finnes det ingen garantier for. Noe av det jeg liker best ved samboeren min, er at jeg føler at vi har vokst sammen gjennom årenes løp. Vi er en del av hverandres historie. Det kan ingen annen drømmemann stille opp mot!

[Gjest CookieMonster]

Jeg er så heldig å ha drømmemannen, men jeg hadde ikke blitt værende kun for "tryggheten".

[Mir]

Nest Beste tar jeg som når folk uttaler seg noe ala "jeg har kjent ham i flere år, og jeg vet at han er en knakanes fin fyr. Snill , og familiemann og vil aldri såre meg". Det er en typ "nest best" men man vil jo alltid merke at noe likevel mangler.. Og da tror jeg ubevisst at kroppen vil ha vanskelig for å ikke se etter drømmemannen. Man kan la være å følge drømmer fordi man har det trygt og sikkert, men jeg hadde ikke klart det.

Er også så heldig å ha møtt drømmemannen =)

[Gjest Gjest]

Alle sier de aldri ville tatt til takke med det nest beste, men SÅ mange blir i dårlige forhold med råtne menn fordi de ikke vil være alene..