Smart barn

[Gjest Gjest]

Har de siste årene observert jentungen mer og mer i skolesammenheng, hun er nå 14, og har alltid vært skoleflink, med topp karakterer til enhver tid. Jeg muntrer henne opp daglig til skolearbeid. I det siste har jeg vel innsett at hun tar meg igjen på mange områder, i matte og fysikk feks, hun er lynskarp, faktisk så skarp at jeg vurdere å få en utgreidelse på dette via skolekontoret i kommunen her. Hvor mange på 14 snakker under middagen om realitivitetsteori, masseenergiloven, ekvivalensprinsipp og her datt jeg av lasset, har hørt ordene, men kjenner ikke til hva det innebærer, hun forsatt og prate om tall og lover/prinsipper som jeg sjelden har hørt om. Må si at jeg faktisk følte meg litt dum, da jeg ikke kunne gjøre annet enn å lytte.

Jeg spurt hvorfor hun vet alt dette, og sa: pappa, du sier jo at jeg bør lære så mye jeg kan, svarer hun.... joda helt sant.

Gangetabellen opptil 10x10 kunne hun før skolestart husket jeg... Tenkt mye på dette i kveld, hvor er hun om 3-5år.... Tanken på at noen får for mye lærdom og bikker over slo meg også...

Mine to andre barn er mer på normalen innen matte og fysikk... så kanskje det blir noe stort av jentungen med tiden, men det får hun bestemme seg for selv, jeg skal nå ikke pushe henne ut i noe, men støtter hennes valg.

Tror dere det kan være noe "unikt" med henne innen disse fagene?? Jeg tror, hvordan ville dere reagert??

[Gjest *Mim*]

Jeg hadde forlangt at skolen ga henne utfordringer og ellers støttet henne i nysgjerrighet og kunnskapstørst.

[Gjest Gjest]

Jeg har en gutt på 8 her som også er lynende skarp, ja til tider skremmende skarp.

Vi har hatt en del trøbbel med at han er en bråkmaker på skolen, men har nå en lærer som vet å utfordre ham slik at han må bruke hode og ikke bare seile igjennom.

Det er viktig med disse barna at vi støtter dem, uten å presse på og forvente for mye av dem.

Min sønn ble en mindre bråkmaker, da han fikk utfordringer i tillegg til at han ble flyttet fra 3 til 4 klasse.

Jeg var likedan selv da jeg gikk på skolen. På ungdomsskolen fikk jeg mattebøker for videregående, og da jeg begynte på videregående (yrkesfag), fikk jeg ta en annen matte enn de andre ( fikk 1 mx og 1 my i stedenfor).

Gled deg over din datters hjerne og vær stolt av henne, for det har du all grunn til

[Gjest Gjest_P_*]

Hvordan er jenta sosialt?

Hvis hun har venner/venninner og har normal sosial omgang med dem, kan jeg ikke se noen grunn til å bekymre seg. Noen av de kjempesmarte ungene blir mobbet/venneløse osv, og det kan jo være tungt for en tenåring.

Det med å få for mye lærdom forstår jeg ikke. Hvis hun har venner og interesser utenom matten sånn at hun ikke blir ensom eller ensporet, så kan jeg ikke se at lærdom kan være feil.

Det kan være at hun er så langt foran sine jevnaldrende at hun snakker med deg fordi du er den eneste hun kjenner som holder følge med henne. Kanskje du kunne si at dette kan du ikke, be henne forklare skikkelig, og sette deg som mål å lære? På den måten får hun et fellesskap videre, og det skader ikke deg heller.

Om tre-fem år går hun skoler med andre med lignende interesser, kanskje vil hun utmerke seg der også. Uansett vil hun lære ting du ikke kan/forstår. Dere har bare kommet dit litt tidligere enn de fleste familier.

Min datter var milevis foran i ett annet fag. Litt talent var det vel, men mest interesse, tror jeg. Hun gikk forbi meg i fjortenårsalderen, og de siste to årene på ungdomsskolen hadde hun lite utbytte i faget. Jeg skaffet bøker videre i faget privat, gjennom nettbokhandel, fordi hun ville det. Så endte det med at hun valgte en helt annen retning. Uansett har hun ikke vondt av det hun har lært, og selv om jeg gjerne hadde sett at hun fortsatte der styrken hennes ligger, så har jeg ikke sagt noe om det. Det er hennes valg.

Det er godt mulig at det er noe unikt med din datter og matte. Jeg ville reagert med stolthet, prøvd å interessere meg for det jeg ikke kan selv, og ellers tatt livet med ro. Vær stolt av henne også for andre ting sånn at hun ikke føler at hun må utmerke seg for å tekkes deg, og la henne finne ut av resten selv.

[Gjest Gjest]

Veldig godt å høre at dette er noe som går bra for dere! Er veldig mange som har hatt problemer med begavede barn, fordi de ikke har blitt forstått av omgivelsene. Enkelte som rett og slett har vært smarte og flinke på skolen har blitt feildiagnosistert med adhd.

Hør med datteren deres hva som blir gjort av tilpassninger på skolen, om hun ønsker å lære mer enn hun gjør i dag, så har hun faktisk krav på det! Det er lovbestemt at barn med høye nok kunnskaper innenfor enkelte fag kan ta disse på vgs nivå allerede på ungdomskolen, mer om dette kan leses her.

Forklar til datteren deres hvor fantastisk det er at hun interesserer seg for disse emnene, og hvor flott det er at hun mestrer noe som er så vanskelig. Om dere forteller henne at det er mangel på jenter på matte og fysikkutdanningene her i landet, og at hun kan komme langt innenfor dette vil det kanskje motivere henne enda mer? Legg til rette for at hun kan utvikle ineressen sin videre.

Vil også anbefale foreningen Lykkelige barn, det er en foreldreforening for begavede barn. Mye erfaringer å høste, og mange som har vært igjennom mye med både kommune og skole.

[Gjest Gjest_kine_*]

Jeg var hoppende glad fordi mine barn var så langt fremme i forhold til jevnaldrende. De lå langt forann alle i klassen, og lærerene fremla de som skolelys.

Vi fikk tilslutt aspergersdiagnosen på to av dem. Nå lurer jeg på om nr tre også har samme diagnose

[Gjest Gjest]

jeg synes ikke du skal være redd for "for mye" kunnskap, jeg tror det kan være bedre å gi henne stoff med høyere vanskelighetsgrad enn at hun skal begynne å kjede seg på det skolenivået de er. Kjedsomhet dreper motivasjonen og ødelegger for å lære studievaner man tross alt hadde hatt godt av å kunne seinere i livet.. men det er nok lurt å prøve å samarbeide med lærere og evt folk som kan mye innen de områdene hun er interessert, for å få med bredden og kanskje vekke interesse for områder hun ikke har oppdaget selv, slik at hun ikke blir for smalsporet for tidlig.

[Caramba]

Jeg var hoppende glad fordi mine barn var så langt fremme i forhold til jevnaldrende. De lå langt forann alle i klassen, og lærerene fremla de som skolelys.

Vi fikk tilslutt aspergersdiagnosen på to av dem. Nå lurer jeg på om nr tre også har samme diagnose

Min lærer-mamma er mer og mer skeptisk til diagnostiseringen av skolebarn som ikke helt passer inn i "normalen". Er det nødvendig å sette en Asberger-merkelapp i panna deres, fordi de er ekstremt begavede? Plutselig går de fra geni til tulling, på en måte. Alle "gamlegutta" ville vistnok vært diagnostisert i dag, feks Einstein og lignende. Det som før var "eksentrisk" er i dag blitt "hjerneskadet".

Ja, diagnoser hjelper sikkert mange barn, ikke vet jeg... Bare en tanke på hva slags samfunn vi får, når alle som er utenfor A4-boksen har en diagnose...

[Gjest SmallTalk]

TS: Istedenfor å fokusere på om det er noe galt med datteren din, så bør du heller være sjeleglad for at hun er så glup som hun tydeligvis er!

For all del, ikke drep lære-lysten hennes. Gjør heller et forsøk på å få tak i noen som kan følge hennes nivå når det gjelder undervisning og kunnskap. Kanskje hun kan få ta noen fag på vgs nivå for å få nok stimuli?

Fortsetter hun slik, kan hun komme langt! (Og da mener jeg LANGT!)

[Glynis]

Hvis hun faktisk er så skarp som du sier ville jeg bedt om å få hospitere litt på en videregående.

Da jeg var på videregående tok jeg undervisning på universitetet hos en lærer min videregåendelærer kjente, det var helt greit for han.

Faglig utvikling og interesse bremses utrolig fort hvis hun ikke får utfordringer.

Endret 9. desember 2009 av Glynis

[ViljaH]

Jeg var hoppende glad fordi mine barn var så langt fremme i forhold til jevnaldrende. De lå langt forann alle i klassen, og lærerene fremla de som skolelys.

Vi fikk tilslutt aspergersdiagnosen på to av dem. Nå lurer jeg på om nr tre også har samme diagnose

Fra wikipedia.no:

Mennesker med Aspergers syndrom kan likevel oppleve vanskeligheter på skolen, i arbeidslivet og andre sosiale sammenhenger. Som hos andre vil tilpasning til samfunnet variere stort med personlige og miljømessige faktorer. Aspergers syndrom kan derfor bare kalles en lidelse hvis personen eller de nære omgivelsene lider under denne tilstanden.

[Gjest Gjest_la flaca_*]

Min lærer-mamma er mer og mer skeptisk til diagnostiseringen av skolebarn som ikke helt passer inn i "normalen". Er det nødvendig å sette en Asberger-merkelapp i panna deres, fordi de er ekstremt begavede? Plutselig går de fra geni til tulling, på en måte. Alle "gamlegutta" ville vistnok vært diagnostisert i dag, feks Einstein og lignende. Det som før var "eksentrisk" er i dag blitt "hjerneskadet".

Ja, diagnoser hjelper sikkert mange barn, ikke vet jeg... Bare en tanke på hva slags samfunn vi får, når alle som er utenfor A4-boksen har en diagnose...

Men her er det jo du som sitter med fordommer og negative holdninger. (jmf. hjerneskade)

Graden av "begavelse" på ulike felter er forresten bare en liten del av en slike diagnose. Jeg tror tidligere generasjoner ville hatt det mye bedre dersom man kjente til slike syndromer og kunne hjelpe folk til å fungere bedre i samfunnet. I arbeidssituasjonen, i sosiale relasjoner, og med all verdens dagligdagse gjøremål som mange med asbergers ikke behersker. (som å huske å vaske seg og pusse tenner liksom)

[Gjest Gjest]

Men her er det jo du som sitter med fordommer og negative holdninger. (jmf. hjerneskade)

Graden av "begavelse" på ulike felter er forresten bare en liten del av en slike diagnose. Jeg tror tidligere generasjoner ville hatt det mye bedre dersom man kjente til slike syndromer og kunne hjelpe folk til å fungere bedre i samfunnet. I arbeidssituasjonen, i sosiale relasjoner, og med all verdens dagligdagse gjøremål som mange med asbergers ikke behersker. (som å huske å vaske seg og pusse tenner liksom)

Hva i alle dager har dette med tråden å gjøre? TS sier jo at datteren er velfungerende sosialt og ellers, bare at hun er ekstra interessert og lærenem når det kommer til tyngre fag. Selv om man har interesse for noe og noe hlyere iq enn normalen betyr det da ikke at man har aspbergers!!

TS, dette er kjempeflott, bare pass på at hun blir oppmuntret videre, og at skolen gir henn enok utfordringer!

[Caramba]

Men her er det jo du som sitter med fordommer og negative holdninger. (jmf. hjerneskade)

Graden av "begavelse" på ulike felter er forresten bare en liten del av en slike diagnose. Jeg tror tidligere generasjoner ville hatt det mye bedre dersom man kjente til slike syndromer og kunne hjelpe folk til å fungere bedre i samfunnet. I arbeidssituasjonen, i sosiale relasjoner, og med all verdens dagligdagse gjøremål som mange med asbergers ikke behersker. (som å huske å vaske seg og pusse tenner liksom)

Jeg mente at samfunnet straks setter merkelapper på barn med diagnoser, og de vil automatisk bli holdt utenfor. Jeg mener ikke hjerneskade i ordets forstand. Jeg har bare selv observert barn jeg kjenner til få diagnoser og synes det skurrer litt. Jeg kjenner selvsagt ikke barna til Kine, som refererte til sine begavede sønner lenger opp.

Endret 9. desember 2009 av Caramba

[Gjest Gjest]

Jeg mente at samfunnet straks setter merkelapper på barn med diagnoser, og de vil automatisk bli holdt utenfor. Jeg mener ikke hjerneskade i ordets forstand. Jeg har bare selv observert barn jeg kjenner til få diagnoser og synes det skurrer litt. Jeg kjenner selvsagt ikke barna til Kine, som refererte til sine begavede sønner lenger opp.

Støtter dette innlegget fullt ut, Caramba.

Har opplevd dette tett på meg, og synes det er litt skremmende. Vet personlig om både ADHD- og Aspergers-diagnoser som har blitt satt etter veldig kort tid. Og på grunnlag som ikke holder, jeg mener når symptomene på Aspergers er kun til stede i en enkelt situasjon, og knapt nok da.

Og at jenta er også flink sosialt er kjempeflott. Ikke at alle intelligente folk sliter sosialt så klart, men det kan være vanskelig for noen intelligente barn å være sammen med jevnaldrene, fordi det er så mye de ikke har til felles. Og at den sosiale intelligensen deres bare er sånn middels, men folk forventer at den skal holde tritt med resten. En 10-åring kan jo for eksempel ha logisk eller visuell intelligens som en 14-åring, men "bare" være som en 9-10-åring sosialt, men da har skolen og omverdenen lett for å bli skuffet og fokuserer på det sosiale.

Ikke dermed sagt at folk med Asperger ikke er intelligente, men intelligente personer har ikke nødvendigvis Asperger.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vær glad og stolt over datteren din og be skolen gi henne mer utfordringer. Det jeg kom til å tenke på er forresten at den norske skolen er ødelagt av likhetsprinsippet, alle skal være like flinke tydeligvis og de flinkeste holdes tilbake av de svakeste. Dette er ikk noe nytt, men noe som har pågått over lengre tid og som sammen med manglende disiplin har ført til at Norges elever er noen av de svakeste i verdenssammenheng økonomi og velstand tatt i betraktning.

Ser også at mange sier du ikke bør presse henne, men du kan ihvertfall prøve å lede henne inn på en vei som gir henne glede og full uttelling av evnene hennes.

[Gjest Gjest]

Jeg ville prøvd å ikke behandle henne annerledes bare fordi hun kan mye. Lytt til henne, la henne snakke om det hun liker. Ikke ha fokus kun på skolearbeidet, la henne ha hobbyer ved siden av skolen og venner. Hun er som alle andre fjortiser, bare litt smartere. Andre har talent i idrett eller er innmari pene - de skal fortsatt jobbe med sine andre egenskaper. Godt at du fortsatt tenker på hvordan du skal oppdra henne, mange andre synes å gi slipp på ungene i tenårene, da de tvert i mot trenger foreldrenes støtte mer enn noen gang.