Morsomme skråblikk på familietilværelsen

[Gjest Kirsti S]

Hei. Jeg kom over tre morsomme og samtidig litt skremmende blogginnlegg på en side som ser ut til å drives av noen psykologer. Tenkte jeg skulle dele de med dere.

Den ene heter "Hjelp, jeg parkerer barna foran TVen!"....

http://www.psykologibloggen.no/?p=426

Den andre: "Hva har norske foreldre å lære av pappa Åberg" og handler om faren til Albert Åberg

og den tredje: "Jula, et sant mareritt"

[Gjest Kirsti S]

Ups... glemte linker til de to siste:

http://www.psykologibloggen.no/?p=908

http://www.psykologibloggen.no/?p=898

[Gjest Gjest]

Ups... glemte linker til de to siste:

http://www.psykologibloggen.no/?p=908

http://www.psykologibloggen.no/?p=898

He he. Supert. Særlig den om Albert Åberg. Leste den for sønnen min..nettopp på 80- tallet og leser den nå for sønnesønnen min. Han sitte riktignok aldri foran tv, men det hadde nok også han gjort hadde det ikke vært for at han er synshemmet. Han får inntrykk fra verden på annet vis...han skal blant annet bli like flink til å spille gitar som Lasse Winnerbäck... og det er viktig for en 5 årig sjel.

[Gjest Kirsti S]

He he. Supert. Særlig den om Albert Åberg. Leste den for sønnen min..nettopp på 80- tallet og leser den nå for sønnesønnen min. Han sitte riktignok aldri foran tv, men det hadde nok også han gjort hadde det ikke vært for at han er synshemmet. Han får inntrykk fra verden på annet vis...han skal blant annet bli like flink til å spille gitar som Lasse Winnerbäck... og det er viktig for en 5 årig sjel.

Så koselig Her i huset leses det også flittig Albert Åberg. Bøkene er fine. Men får vi noen gang svar på hvor mor Åberg er?

[Yummy_Mummy]

Nei, det er en hemmelighet. http://www.aftenposten.no/kul_und/article1314640.ece

[Gjest Kirsti S]

Takk for linken

Er blitt flittig leser av psykologibloggen og ler ofte av den vinklingen de har. Her er også en http://www.psykologibloggen.no/?p=1004

[Gjest Gjest]

Mm, de var morsomme og fine. Jeg kjenner meg igjen i Albert Åberg. Jeg var det stille barnet som lekte for meg selv, leste bøker og la puslespill og var stille, stille. Så stille at mamma og pappa noen ganger glemte at jeg var der og at jeg skulle vært i seng.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor man må gjøre så mye med barna sine. Noe av det fineste jeg visste da jeg var liten var å sitte litt på benken i hagen med mamma og kjenne ettermiddagssola varme ansiktet. Hun spurte: "Skal vi sitte litt på benken?" og jeg svarte: "Ja!". Pappa ville ikke være med og sitte litt på benken. Han har ingen snakket med på flere år nå...

[Gjest Gjest]

Hehe, takk for tipset. Synes også de var morsomme. Morsomt med psykologiblogg, håper det kommer flere slike artikler. Ser at de andre er litt tunge.

[Gjest Gjest]

Så koselig Her i huset leses det også flittig Albert Åberg. Bøkene er fine. Men får vi noen gang svar på hvor mor Åberg er?

Det er en bok som heter Hässelby,som handler om Albert Åberg som viksen. Der mener jeg å huske at det sto hva som skjedde med moren! Husker ikke hvem forfateren er... men obs obs...hvis man ikke vil bli desilusjonert... IKKE LES DEN BOKEN.

Jeg angrer!!!!!

[Gjest Gjest]

Det er en bok som heter Hässelby,som handler om Albert Åberg som viksen. Der mener jeg å huske at det sto hva som skjedde med moren! Husker ikke hvem forfateren er... men obs obs...hvis man ikke vil bli desilusjonert... IKKE LES DEN BOKEN.

Jeg angrer!!!!!

som VOKSEN mener jeg!

[Gjest Kirsti S]

som VOKSEN mener jeg!

Da skal jeg huske det En får heller drømme seg bort i gamle Åberg-bøker.