Å blande seg inn i forholdet mellom to andre

[Gjest Anonym nå]

Jeg skal prøve å forklare dette så kort som mulig, men det vil ikke bli enkelt...

Det jeg sliter med for øyeblikket, er at jeg har redusert hyppigheten rundt kontakten jeg har med min far.

Grunnen til at jeg gjorde dette er egentlig irrelevant, men dette er en person som veldig lett får stor makt over livet mitt hvis han kommer for nær, og jeg gjorde det for å beskytte meg selv for den negative påvirkningen han har på meg.

Etter en stund uten kontakt tok min far kontakt med mitt søsken, som igjen skjelte ut meg fordi jeg var slem mot min far. At jeg måtte gi ham en ny sjanse, og at "du er ikke akkurat så feilfri selv heller!"

Jeg tok da kontakt med min far, beklaget framgangsmåten, og forklarte hvorfor jeg hadde gjort det jeg gjorde.

Han aksepterte unnskyldingen min, sa han forsto, og at jeg fikk ta kontakt når jeg følte for det.

Jeg har ikke noe problem med ikke å ha kontakt med ham i det hele tatt, det var mitt søsken som etablerte kontakten mellom oss etter mange år uten kontakt, og som ba meg gi ham en ny sjanse... men uansett sendte jeg avgårde en pliktmail for noen uker siden bare for å holde løftet mitt.

Den har jeg ikke fått svar på, og det er greit nok.

Jeg har som sagt ikke behov for å ha kontakt med ham.

Det som jeg ikke synes er like greit, er at søskenet mitt har fortsatt å blande seg inn.

Søskenet har stilt seg helt og holdent på hans side, og har sluttet å snakke med meg for å vise meg hvor slem jeg er.

Jeg mener dette er en sak mellom min far og meg, og at søskenet mitt ikke skal være mellomperson eller blande seg inn, men jeg er visst den eneste av oss tre som føler det slik...

Og nå sliter jeg!

Jeg vil ha kontakt med søskenet mitt, men jeg kan ikke ha noe mer kontakt med min far uten å bli ødelagt.

Jeg blir tvunget til å velge; begge eller ingen...

Hva gjør jeg nå da?

Finnes det noen måte å løse dette på uten å ofre meg selv i prosessen?

[Gjest Syrin_Ulven]

Syns du bør gi klar beskjed til søskenet ditt og be han eller ho om å ligge unna saker som ikkje angår han eller ho. For dette er jo mellom deg og din far.

Du skal ikkje tvinge deg sjøl til å holde kontakt med faren din når det ødelegger deg og han får for mye makt over deg. At søskenet ditt blander seg inn, holder sida til far din og nekter snakke med deg fordi du er "slem" som beskytter deg sjøl, er utrolig umodent og veldig idiotfakter (syns eg).

Om søskenet ditt fortsetter blande seg inn og prøver tvinge deg til å velge så tror eg bare du bør kutte begge to (ihvertfall for ei stund, hvem veit, kanskje søskenet ditt slutter å oppføre seg som ein dust og tar kontakt med deg).

[Gjest Anonym nå]

Takk for svar.

Jeg har allerede gitt beskjed til søskenet mitt om at hin ikke skal være mellommann, og at dette er mellom min far og meg, men til ingen nytte. Jeg regner med at min far har klart å få makt over søskenet mitt igjen, og at det er derfor dette skjer nå.

Jeg håper det finnes en mulighet å kunne ha kontakt med søskenet mitt uten å måtte ha kontakt med min far... men det ser svart ut.

[I Grosny]

Takk for svar.

Jeg har allerede gitt beskjed til søskenet mitt om at hin ikke skal være mellommann, og at dette er mellom min far og meg, men til ingen nytte. Jeg regner med at min far har klart å få makt over søskenet mitt igjen, og at det er derfor dette skjer nå.

Jeg håper det finnes en mulighet å kunne ha kontakt med søskenet mitt uten å måtte ha kontakt med min far... men det ser svart ut.

Jeg tror åpningsinnlegget ditt her er godt, og at du kan be ditt søsken om lese denne debatten.

Du kan også være bestemt med ditt søsken, og si at du vil ha kontakt med søsken, men hvis prisen er å ha kontakt med far, så må du bare vente til det kravet frafalles. Du må også si at slik hersketeknikk som søsken utøver ikke er godt for hverken deg eller søsken. Si at du er glad i søsken og at det sårer deg vondt å ikke få se søsken.

Endret 8. desember 2009 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Du har jo fått kjeft av ditt søsken for å ha kuttet kontakten med far. Kan du ikke slenge dette tilbake til ditt søsken da og si at h*n ikke er noe bedre som oppfører seg akkurat på samme måte som du fikk kjeft for? Si det fortrinnsvis litt penere enn jeg skriver her (slenge tilbake).

Lykke til!

[Gjest Anonym nå]

Jeg tror åpningsinnlegget ditt her er godt, og at du kan be ditt søsken om lese denne debatten.

Du kan også være bestemt med ditt søsken, og si at du vil ha kontakt med søsken, men hvis prisen er å ha kontakt med far, så må du bare vente til det kravet frafalles. Du må også si at slik hersketeknikk som søsken utøver ikke er godt for hverken deg eller søsken. Si at du er glad i søsken og at det sårer deg vondt å ikke få se søsken.

Jeg kommer aldri til å be hin om å lese denne tråden, men det andre du sier her, er det min mor og mitt andre søsken sier at jeg må gjøre, men som jeg gruer meg for å gjøre.

Jeg tror ikke hins ønsker å ha det slik, men at hin har blitt hjernevasket av min far.

Du har jo fått kjeft av ditt søsken for å ha kuttet kontakten med far. Kan du ikke slenge dette tilbake til ditt søsken da og si at h*n ikke er noe bedre som oppfører seg akkurat på samme måte som du fikk kjeft for? Si det fortrinnsvis litt penere enn jeg skriver her (slenge tilbake).

Lykke til!

Takk for svar.

Jeg har gjort det, men det er (i følge hin) en stor forskjell på det hin gjør, og det jeg har gjort.

Forskjellen ligger i motivasjonen for handlingen, ikke i handlingen i seg selv.

Jeg gjør det mot min far for å være slem (i følge mitt søsken), hin gjør det mot meg for å vise meg hvor slemt det er å kutte ut kontakten uten noen grunn. Hin mener at jeg ikke har noen grunn til å gjøre det jeg gjør.

Jeg har prøvd å forklare hvorfor, men alt blir vridd tilbake på meg...

"så du gjør aldri feil? Du sårer aldri andre? Du er alltid perfekt? Hva hvis alle de du har såret ikke har gitt deg en ny sjanse, ville du ikke vært ensom da?".

Dette vet jeg kommer fra min far, for det er det samme min far alltid har sagt til meg i alle år hvis jeg har konfrontert ham med noe han har gjort.

Jeg har aldri klart å argumentere mot en slik tankegang.

[Gjest Gjest]

Jeg har gjort det, men det er (i følge hin) en stor forskjell på det hin gjør, og det jeg har gjort.

Forskjellen ligger i motivasjonen for handlingen, ikke i handlingen i seg selv.

Jeg gjør det mot min far for å være slem (i følge mitt søsken), hin gjør det mot meg for å vise meg hvor slemt det er å kutte ut kontakten uten noen grunn. Hin mener at jeg ikke har noen grunn til å gjøre det jeg gjør.

Jeg har prøvd å forklare hvorfor, men alt blir vridd tilbake på meg...

"så du gjør aldri feil? Du sårer aldri andre? Du er alltid perfekt? Hva hvis alle de du har såret ikke har gitt deg en ny sjanse, ville du ikke vært ensom da?".

Det er greit det er ulik motivasjon bak handlingen, men jeg synes vel kanskje du har den "riktige" motivasjonen. Ditt søsken er bare barnslig i sin oppførsel. Og hvem skal egentlig være dommer over hvilken motivasjon for handling som er den riktige? Ditt søsken har ikke noen større rett til å være dommer enn deg. Men jeg skjønner det er vanskelig å argumenter når alt bare blir snudd rundt. Du kan jo snu den siste setningen jeg siterte her tilbake igjen du også (ang. ny sjanse). Si at du ga din far en ny sjanse, men det har bare resultert at du har mistet kontakten med noen andre istenden.

[Gjest Anonym nå]

Det er greit det er ulik motivasjon bak handlingen, men jeg synes vel kanskje du har den "riktige" motivasjonen. Ditt søsken er bare barnslig i sin oppførsel. Og hvem skal egentlig være dommer over hvilken motivasjon for handling som er den riktige? Ditt søsken har ikke noen større rett til å være dommer enn deg. Men jeg skjønner det er vanskelig å argumenter når alt bare blir snudd rundt. Du kan jo snu den siste setningen jeg siterte her tilbake igjen du også (ang. ny sjanse). Si at du ga din far en ny sjanse, men det har bare resultert at du har mistet kontakten med noen andre istenden.

Takk igjen.

Nå kommer jeg sikkert til å virke tverr, fordi jeg forteller deg at det ikke vil fungere uten å ha prøvd det, men det er fordi det er en liten detalj jeg utelot i åpningsinnlegget...

Min far er psykopat, han har diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse, og hvis det er slik jeg tror, at søskenet mitt er påvirket av ham, kan jeg argumentere til jeg blir blå, men likevel få alt snudd tilbake mot meg.

[Gjest Gjest]

Takk igjen.

Nå kommer jeg sikkert til å virke tverr, fordi jeg forteller deg at det ikke vil fungere uten å ha prøvd det, men det er fordi det er en liten detalj jeg utelot i åpningsinnlegget...

Min far er psykopat, han har diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse, og hvis det er slik jeg tror, at søskenet mitt er påvirket av ham, kan jeg argumentere til jeg blir blå, men likevel få alt snudd tilbake mot meg.

Synes ikke du er tverr. Det er jo ikke lett å snakke sammen her på nettet, så jeg bare prøver å tenke høyt om hva du kan prøve på.

Men selv om din har er psykopat så er vel ikke ditt søsken det? Jeg er ingen ekspert på psykiske lidelser og skal ikke betvile at ditt søsken blir påvirket og dermed umulig for deg å argumenter mot. Tror du ikke at dersom du kommer med vettuge argumenter og samtidig sier at du forstår at ditt søsken er tro mot deres far, men nok dessverre litt hjernvasket, så kan du få sådd et lite frø i tankene til ditt søsken som gjør at h*n innerst inne gir deg rett? Du vil nok ikke få kreditt for det med en gang, men kanskje søskenet for tenkt seg om og slutter å kritisere deg.

Er dette helt håpløst tror jeg at jeg ville kuttet kontakten en stund, for å se om det går over. Men da bør du informere mor og eventult andre søsken om hva du gjør og hvorfor slik at ikke de blir med på hjernevaskingen og vender seg mot de de også. Jeg forsto det slik at du hadde et normalt forhold til dem?

[Gjest Gjest_trine_*]

Off jeg blir så oppgitt av folk avogtil. Hvorfor bli uvenner pga slik bagateller. Livet er så sårt, en vet aldri når en mister de en er glad i. En tanke jeg har når en havner i slike situasjoner er, vist denne personen dør, vil jeg kunne leve livet vider uten anger fordi jeg kastet vekk forholdet våres pga diverse konflikter. Jeg mener at det er dette ditt søksen bør tenke. I mine øyne synes jeg ikke du gjør noe gale. Om du har en god grunn til å holde deg vekke fra din far. Har selv en far som er manipulerende å suger energien ut av meg. Er ikke uvenn med han, men jeg har ikke i nærheten så nært forhold til han som jeg har til min mor. Men jeg kunne aldri kuttet han ut, for jeg vet at folk dør, alle tenker at det rammer ikke meg. Men hadde faren min død brått så hadde jeg slitt med å leve videre med den visshet at jeg valgte å kutte all kontakt med han. Selv om han heller ikke viste intiativ til å beholde kontakten.

[Gjest Gjest_trine_*]

Off jeg blir så oppgitt av folk avogtil. Hvorfor bli uvenner pga slik bagateller. Livet er så sårt, en vet aldri når en mister de en er glad i. En tanke jeg har når en havner i slike situasjoner er, vist denne personen dør, vil jeg kunne leve livet vider uten anger fordi jeg kastet vekk forholdet våres pga diverse konflikter. Jeg mener at det er dette ditt søksen bør tenke. I mine øyne synes jeg ikke du gjør noe gale. Om du har en god grunn til å holde deg vekke fra din far. Har selv en far som er manipulerende å suger energien ut av meg. Er ikke uvenn med han, men jeg har ikke i nærheten så nært forhold til han som jeg har til min mor. Men jeg kunne aldri kuttet han ut, for jeg vet at folk dør, alle tenker at det rammer ikke meg. Men hadde faren min død brått så hadde jeg slitt med å leve videre med den visshet at jeg valgte å kutte all kontakt med han. Selv om han heller ikke viste intiativ til å beholde kontakten.

Leste nå at din far var psykopat. I mine øyne er det en veldig god grunn til å holde seg vekke. Slik personer ødlegger livet ens mer enn de gjør godt. Jeg har flere slektninger jeg har absolutt ingen kontakt med (tanter, søskenbarn), fordi de er mentalt syke.

[Gjest Gjest]

Slutt å argumentere.

Vern om søskenet ditt, fortell personen at du er glad i hun/han og at du savner henne/ham. Vær åpen og inviter henne over til deg på julebakst. vis henne at du er glad i henne og at du savner henne.

Det kommer til å ordne seg

Vær positivt innstilt ovenfor din far, ikke snakk dritt om ham men ta avstand. Ikke la han få kloa i deg.

[Gjest Anonym nå]

Slutt å argumentere.

Vern om søskenet ditt, fortell personen at du er glad i hun/han og at du savner henne/ham. Vær åpen og inviter henne over til deg på julebakst. vis henne at du er glad i henne og at du savner henne.

Det kommer til å ordne seg

Vær positivt innstilt ovenfor din far, ikke snakk dritt om ham men ta avstand. Ikke la han få kloa i deg.

Jeg bor langt fra familien min (80-mil), så julebakst er ikke noe som er aktuelt...

Men i kveld har jeg hatt en laaang samtale med min mor og mitt andre søsken, og det skjer ting jeg ikke har vært informert om.

Det er mye mer alvorlig enn jeg trodde.

Jeg kommer til å avslutte denne tråden nå, men takker for alle innspill jeg har fått.