Første julen uten mamma

[Gjest Gjest]

Dette blir vår første jul uten mamma. Og jeg kjenner inni meg at jeg gruer meg. Får ikke den julefølelsen i år som alle de andre årene da hun kom til oss med pakker til barna, spiste mat og koste seg.

Det blir så tomt. Ved flere anledninger har jeg brast sammen i gråt av noe så enkelt som min datter spiller julesang på piano.

Jeg og min mor var svært nære og jeg var alltid veldig avhengig av henne som barn. Det er nå litt over 4 mnd siden hun døde.

Er det noen her som har noen fine råd og hva jeg skal gjøre i jula for å dempe litt den følelsen av sorg og savn? Jeg vil gjerne at vi skal minnes henne også, sammen med barna.

[Gjest Gjest]

Hei hei

Kondolerer så mye.

Jeg vet at det er kanskje et litt "dumt" svar å få, men det er faktisk bare å ta tiden til hjelp. 4 måneder er ikke særlig lang tid, og jeg har stor forståelse for hvor tøft dette kan være. Jeg har selv mistet en stor del av den nærmeste familien min, og jeg er bare i starten i 20 åra.

Høytidene er spesielt vanskelige, da dette er tider man ofte brukte å feire med sine nære. Personlig prøver jeg å holde fokuset på det positive og gjøre ting som jeg føler gi meg ro. Dette gjør jeg enten ved å prøve å få tankene over på noe annet, eller minnes mine kjære.

Jeg syns det er godt å gå på kirkegården for å tenne lys. De siste årene har jeg også laget mine egne kranser, dette virker som fint tidsfordriv. Ellers så prøver jeg å legge mye flid i å f.eks. lage julekort o.l, bare for å få tankene over på noe annet. Når du føler deg nedfor, så prøv å tenk på alt det koselige og positive du og mamman din gjorde sammen. Før tradisjoner videre, eller lag nye tradisjoner. Bestemoren min døde for et år siden og hadde bursdag like før jul. Vi samler forsatt hele familien på bursdagen hennes, og det er alltid like koselig.

Jeg kan dessverre ikke komme på hva mer jeg gjør for å lette savn og sorg, men det jeg kan fortelle deg er at det blir enklere etterhvert, selv om det er lite trøst i dette nå.

[Gjest Smaragd]

Dette blir vår første jul uten mamma. Og jeg kjenner inni meg at jeg gruer meg. Får ikke den julefølelsen i år som alle de andre årene da hun kom til oss med pakker til barna, spiste mat og koste seg.

Det blir så tomt. Ved flere anledninger har jeg brast sammen i gråt av noe så enkelt som min datter spiller julesang på piano.

Jeg og min mor var svært nære og jeg var alltid veldig avhengig av henne som barn. Det er nå litt over 4 mnd siden hun døde.

Er det noen her som har noen fine råd og hva jeg skal gjøre i jula for å dempe litt den følelsen av sorg og savn? Jeg vil gjerne at vi skal minnes henne også, sammen med barna.

Hørte på en sang her for noen dager siden og knakk litt sammen selv, siden jeg mistet en kamerat før jul for mange år siden.

Jeg synes det gjør godt å knekke sammen og skikkelig få gråte ut innimellom.

Blir lettere til sinns etterpå liksom.

Finner ingen link til den sangen, men legger ved navnet, så kan du avgjøre selv om du vil lete etter den - bare vær forberedt på at den er svært følelsesladdet nå i disse juletider.

Den heter "first christmas without you" av den svenske artisten jill johnson.

En helt nydelig sang - som virkelig burde vert mer kjent!

Dette er din første jul uten mamma, og den blir nok dessverre ikke enkel uansett hva du gjør.

Du får prøve å trøste deg med at det blir mindre vondt etterhvert som tiden går.

Og om barna dine ser deg felle en tåre eller ti når dere ser på bilder, eller når dere prater om minner dere har - så er det bare bra!

Ikke skjul følelsene fra barna, det lærer dem bare å gjøre det samme

Prat om gode minner åpent, og la tårene trille! Det er den beste medisin Gjør som dere pleier - følg tradisjoner som dere alltid har gjort, selv om det nå blir uten mamma.

Ønsker deg og dine en riktig god jul, og håper du finner din måte å takle ting på slik at dere får en fin julehøytid.

[Gjest Gjest]

Tusen takk. Det skal ikke så mye til før jeg bryter sammen i gråt noen dager. Jeg studerer og det er første gang på 14 år. Fortalte mamma at jeg skulle det, før hun døde.

En dag i Oktober så satt jeg på bussen og hørte på mp3`en min. Jeg så ut vinduet og tenkte på henne hele tiden. Hver gate liksom minte meg om henne. Og så bare rant tårene. Ble så flau for det kom jo folk inn i bussen hele tiden.

Jeg skal finne den sangen Smaragd. Takk skal du ha.

[Gjest Gjest]

Takk så mye. Vi har planer om å dra til graven hennes og tenne lys etc.

Jeg bare gruer meg sånn til tomheten i julen. Det virker sikkert dumt å skrive siden jeg har barn. Men det vil jo mangle en person, for alle oss. For meg så gjaldt det veldig mye om mamma. At hun skulle få komme til oss og se ungene mine i flotte klær og se dem lykkelige.

Det er så trist at hun ikke får gjøre det mere, men også trist at barna ikke får oppleve det mere.

Mamma var jo alltid den som vi kom til, før hun ble syk.

Hei hei

Kondolerer så mye.

Jeg vet at det er kanskje et litt "dumt" svar å få, men det er faktisk bare å ta tiden til hjelp. 4 måneder er ikke særlig lang tid, og jeg har stor forståelse for hvor tøft dette kan være. Jeg har selv mistet en stor del av den nærmeste familien min, og jeg er bare i starten i 20 åra.

Høytidene er spesielt vanskelige, da dette er tider man ofte brukte å feire med sine nære. Personlig prøver jeg å holde fokuset på det positive og gjøre ting som jeg føler gi meg ro. Dette gjør jeg enten ved å prøve å få tankene over på noe annet, eller minnes mine kjære.

Jeg syns det er godt å gå på kirkegården for å tenne lys. De siste årene har jeg også laget mine egne kranser, dette virker som fint tidsfordriv. Ellers så prøver jeg å legge mye flid i å f.eks. lage julekort o.l, bare for å få tankene over på noe annet. Når du føler deg nedfor, så prøv å tenk på alt det koselige og positive du og mamman din gjorde sammen. Før tradisjoner videre, eller lag nye tradisjoner. Bestemoren min døde for et år siden og hadde bursdag like før jul. Vi samler forsatt hele familien på bursdagen hennes, og det er alltid like koselig.

Jeg kan dessverre ikke komme på hva mer jeg gjør for å lette savn og sorg, men det jeg kan fortelle deg er at det blir enklere etterhvert, selv om det er lite trøst i dette nå.

[Miss I.W.]

Kondolere!

Har ikke så mye å tilføye, annet enn at jeg forstår deg veldig godt!

Jeg mistet pappa for 2,5 mnd siden og gruer meg til både jul, fødsel og barselstid. Det er ekstra sårt at han er borte fordi vi hadde så mye uoppgjort.

Jeg tror forresten på å "hedre" de som ikke er her lengre ved å leve livet! Men det er ikke like enkelt bestandig...

[Gjest Gjest i samme situasjon]

er i samme situasjon som deg, og gruer meg jeg også. Dette blir en rar jul. Første jul uten mamma. det blir rart. og trist. Men samtidig, jeg har pappa og søsken. Håper du får en så fin jul som det er mulig å ha det denne julen

[Gjest Gjest]

Dette var trist å lese.

Prøv å tenk at nå i julen så minnest man alt det gode, og din mor hørest ut som en virkelig god person. Tenn lys for henne og minnest henne så ofte du kan og ikke skam deg over tårene.

Jeg er sikker på at din mor er med dere i sjelen og minnene, og jeg tror nok at hun hadde ønsket at dere koste dere ekstra mye denne julen. Kansje finn på mye gøy å gjøre sammen, slik at barna vet at det er lov å feire livet selv om noen er borte.

En gang så tror jeg dere vil møtest igjen, men husk at i hjertene deres så vil dere alltid være sammen

Klem fra meg

[starligt]

håper julen gikk bra for deg.

må være veldig tungt og gjenomgå no slikt.

[Gjest Gjest]

Skjønner veldig godt hvordan du har det... har halt meg igjennom julen selv.. mamma døde i høst..