Jeg vil være venn, ikke kjæreste

[Gjest Gjest_fisken_*]

Jeg kjenner en gutt jeg synes er veldig hyggelig. Vi har en toppers tone og ler mye sammen. Vi har bare møttes i andres selvskap. Greia er at jeg vil gjerne bli vennen hans og finne på mer sammen med ham. Men jeg har ikke hatt mange guttevenner og vil ikke senda ut feil signaler, det at jeg er singel gjør det enda vanskligere. Jeg er interessert i ham som venn, ikke kjæreste.

Hvordan skal jeg oppføre meg mot ham? Som med jentevenner? Kan jeg be med ham på ting? Eller oppfattes det som jeg er interssert i et forhold?

[Gjest Gjest]

Jeg mener at du kan invitere ham på ting osv. Jeg har i hvert fall flere guttevenner hvor det har vært sånn at vi har gjort mange ting sammen, og det har gått bra det. Er vel et par ganger det har blandet seg inn følelser fra den ene eller andre siden, men det har egentlig ikke vært noen stor sak det heller. Det er sikkert flere måter å hinte om at man ikke er interessert, f eks ved å snakke om andre gutter (ikke at kamerater nødvendigvis synes det er så interessant emne...)... I tillegg kan det hende det er greit å si det rett ut en gang det passer sånn. Jeg tror at dersom han absolutt ikke er interessert i et forhold kan det hende han blir mer avvisende om han tror du prøver deg på ham, enn hvis han vet du bare er ei venninne.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg mener at du kan invitere ham på ting osv. Jeg har i hvert fall flere guttevenner hvor det har vært sånn at vi har gjort mange ting sammen, og det har gått bra det. Er vel et par ganger det har blandet seg inn følelser fra den ene eller andre siden, men det har egentlig ikke vært noen stor sak det heller. Det er sikkert flere måter å hinte om at man ikke er interessert, f eks ved å snakke om andre gutter (ikke at kamerater nødvendigvis synes det er så interessant emne...)... I tillegg kan det hende det er greit å si det rett ut en gang det passer sånn. Jeg tror at dersom han absolutt ikke er interessert i et forhold kan det hende han blir mer avvisende om han tror du prøver deg på ham, enn hvis han vet du bare er ei venninne.

Jeg mener at du da må være helt tydelig fra starten av, med hva du ønsker.

For hva om han er eller blir interessert i deg på en annen måte?`Han vil da bli svært skuffet. Kanskje knust...

Jeg har nå fått kontakt med en mann jeg slett ikke bare vil være venn med. Dersom det viser seg at han ringer meg, sender sms og ber meg ut bare for å være venner; ja så blir jeg nok litt skuffet...

Men er du tydelig fra starten av vil det ikke by på problemer, tror jeg...

[Steinar40]

Når jeg leser dette, så er det i hvert fall lett å se hvorfor de fleste kvinner og menn ikke forstår hverandre.

[Gjest men bjelken i ditt eget øye]

Når jeg leser dette, så er det i hvert fall lett å se hvorfor de fleste kvinner og menn ikke forstår hverandre.

Om det de andre skriver er så ille, så kan du vel bidra med noe selv da og ikke bare klage.

[Steinar40]

Om det de andre skriver er så ille, så kan du vel bidra med noe selv da og ikke bare klage.

Du misforstår meg her og da må du sikkert være ei kvinne hehe

Nei, jeg syns det var veldig bra skrevet faktisk - på den måten at jeg da ser hvor forskjellig jenter/kvinner tenker i forhold til menn (i første rekke meg, men dette er nok rimelig typisk er mitt inntrykk).

[Guriane]

Jeg kjenner en gutt jeg synes er veldig hyggelig. Vi har en toppers tone og ler mye sammen. Vi har bare møttes i andres selvskap. Greia er at jeg vil gjerne bli vennen hans og finne på mer sammen med ham. Men jeg har ikke hatt mange guttevenner og vil ikke senda ut feil signaler, det at jeg er singel gjør det enda vanskligere. Jeg er interessert i ham som venn, ikke kjæreste.

Hvordan skal jeg oppføre meg mot ham? Som med jentevenner? Kan jeg be med ham på ting? Eller oppfattes det som jeg er interssert i et forhold?

Er det sånn at du nettopp har blitt kjent med han? I såfall tror jeg jeg ville ha sagt i fra hvor jeg stod så han ikke gikk rundt og trodde at alt jeg inviterte han med på var dater.

Det blir mulig noe annerledes hvis det er en du har kjent lenge, da har det på en måte gått seg til. Hvis du er usikker på om du sender feil signaler eller om han oppfatter de galt, så ville jeg tatt en prat.

[LykkeLotta]

Jeg ville være kjæreste og ikke venn!

Og det ville visst han også.....men plutselig ville han ikke det allikevel selv om han oppførte seg som kjæreste. Ja ja.

Klar tale er å foretrekke!

[nixie]

Jeg har litt samme greia. Jeg har to guttevenner som jeg vet er interessert i meg, men jeg vil bare være venninne. Han ene har jeg vært venninna til i mange år, han andre bare i det siste. Lurer på: Hvordan skal jeg si dette, når ingen av dem har sagt i klartekst at de er interessert i meg, men jeg vet det gjennom andre ting og gjennom andre personer.

[Gjest Gjest]

Jeg har litt samme greia. Jeg har to guttevenner som jeg vet er interessert i meg, men jeg vil bare være venninne. Han ene har jeg vært venninna til i mange år, han andre bare i det siste. Lurer på: Hvordan skal jeg si dette, når ingen av dem har sagt i klartekst at de er interessert i meg, men jeg vet det gjennom andre ting og gjennom andre personer.

Ikke si noe, bare la dem henge rundt deg med hundeøyne. Det går faktisk helt fint om du ikke oppmuntrer til mer. Om en av dem prøver seg kan du snakke med ham.

[Gjest Gjest]

Si det til ham med en gang og gjør det klart både at du ikke vil være venner og at det ikke vil bli noe i fremtiden. Det går sikkert kjempefint.

[Gjest Gjest]

At du "vil være venner" skal det selvfølgelig stå..

[Gjest Gjest]

Ikke si noe, bare la dem henge rundt deg med hundeøyne. Det går faktisk helt fint om du ikke oppmuntrer til mer. Om en av dem prøver seg kan du snakke med ham.

Hva mener du dsse to guttene bør gjøre da?

[Gjest gjesten over]

Hva mener du dsse to guttene bør gjøre da?

Nei, de kan jo ikke stoppe det, om det er følelser med i bildet. Men jeg tror menn tenker litt annerledes enn kvinner på dette, det er ikke _så_ ødeleggende å ha følelser for noen man ikke kan få. Og om følelsene blir for sterke blir det enten en konfrontasjon av det eller så forsvinner personen.

[Gjest Gjest_fix_*]

Jeg ville være kjæreste og ikke venn!

Og det ville visst han også.....men plutselig ville han ikke det allikevel selv om han oppførte seg som kjæreste. Ja ja.

Klar tale er å foretrekke!

Hvis man er interessert i en person som noe mer en venn, og man ombestemmer seg senere, er det som regel en grunn til det. HEnder jo man finner ut at dette er en person man ikke vil bygge noe videre med, og det må man jo faktisk bare akseptere selv om man kansje blir trist og lei..

[Gjest Gjest_max_*]

Ikke si noe, bare la dem henge rundt deg med hundeøyne. Det går faktisk helt fint om du ikke oppmuntrer til mer. Om en av dem prøver seg kan du snakke med ham.

Da bør du faktisk avvise dem på en tydelig og klar måte. Om du mister 2 venner, så er det faktisk en del av livet. De rette valgene er allttid de som er vanskeligst å ta.

[nixie]

da fortsetter jeg å late som jeg ikke vet at de vil noe mer, til jeg får noe i klartekst. Kanskje best det, for ikke å virke innbilsk i tillegg kanskje

[Steinar40]

da fortsetter jeg å late som jeg ikke vet at de vil noe mer, til jeg får noe i klartekst. Kanskje best det, for ikke å virke innbilsk i tillegg kanskje

Det er ikke meningen at kvinner og menn skal være venner.

[Gjest Gjest]

Det er ikke meningen at kvinner og menn skal være venner.

med mindre den ene er homofil....

[Gjest Eurodice]

Det er ikke meningen at kvinner og menn skal være venner.

Hva mener du med dette, da, Steinar? Man kommer i kontakt med det motsatte kjønn på mange arenaer. Noen blir man godt kjent med, andre er mer perifere. Man må leve i fullstendig isolasjon hvis man skal unngå folk av motsatt kjønn. Mener du at det er å foretrekke? Da er ikke veien lang til galskap.