Kjæresten min tenker kun på seg selv.

[Gjest meow]

Heisann!

Jeg har en kjæreste jeg er veldig glad i, og som jeg virkelig ønsker å få forholdet til å fungere med. Men det er et stort problem; han respekterer ikke min situasjon. Vi har vært sammen i to år, men det blir ikke noe bedre med tiden.

Jeg lider av sterk narkolepsi. Først litt informasjon; det handler ikke kun om at man sovner, men at man generelt har en enorm søvntrang på dagtid ettersom nattesøvnen ikke er bra. Hvis jeg får et anfall (altså faller om i søvn), følger det en kjeftekule etterpå med at han synes det er flaut, skammelig, tåpelig gjort av meg osv. Jeg kan ikke noe for at jeg sovner! Og jo mer jeg stresser meg over å ikke sovne, jo oftere hender det.

Det er også dager hvor jeg ikke klarer å stå opp, ettersom kroppen er totalt utslitt etter manglende strøm. Da blir han sint, og sier at jeg skuffer ham, er slem som lar han måtte spise frokost og dusje alene.

Jeg blir så utrolig lei meg, for jeg vil så gjerne klare hverdagen som alle andre. Jeg blir mer og mer deprimert, for jeg er så redd for å sovne fordi da blir han sint på meg. Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Gjest]

Heisann!

Jeg har en kjæreste jeg er veldig glad i, og som jeg virkelig ønsker å få forholdet til å fungere med. Men det er et stort problem; han respekterer ikke min situasjon. Vi har vært sammen i to år, men det blir ikke noe bedre med tiden.

Jeg lider av sterk narkolepsi. Først litt informasjon; det handler ikke kun om at man sovner, men at man generelt har en enorm søvntrang på dagtid ettersom nattesøvnen ikke er bra. Hvis jeg får et anfall (altså faller om i søvn), følger det en kjeftekule etterpå med at han synes det er flaut, skammelig, tåpelig gjort av meg osv. Jeg kan ikke noe for at jeg sovner! Og jo mer jeg stresser meg over å ikke sovne, jo oftere hender det.

Det er også dager hvor jeg ikke klarer å stå opp, ettersom kroppen er totalt utslitt etter manglende strøm. Da blir han sint, og sier at jeg skuffer ham, er slem som lar han måtte spise frokost og dusje alene.

Jeg blir så utrolig lei meg, for jeg vil så gjerne klare hverdagen som alle andre. Jeg blir mer og mer deprimert, for jeg er så redd for å sovne fordi da blir han sint på meg. Hva skal jeg gjøre?

Gå fra han du..han er ikke noe å samle på.

[Gjest Gjest]

Ta ham med deg til legen, og få legen til å forklare for ham at det faktisk er en sykdom, og at du ikke kan noe som helst for det. Om han fremdeles holder på slik han gjør, må du rett og slett bare dumpe fyren. Er han så ufattelig dum i skallen sin at han ikke skjønner at narkolepsi er en sykdom og at du kan like lite for det om det var et epilepsianfall du hadde, så er han ikke noe å samle på.

[Gjest Gjest]

Finn deg en ny mann ...

[SouthernStar]

Nei fy .... Ikke finn deg i å bli kjeftet på av den mannen der, bli kvitt ham og finn deg en ny! Slikt går ikke an!

[Gjest Gjest]

enig med den over som sier at du bør ta kjæresten med deg til legen og få legen til å forklare hvordan sykdommen din arter seg. Så skjønner han kanskje bedre at du faktisk er syk.

[SouthernStar]

enig med den over som sier at du bør ta kjæresten med deg til legen og få legen til å forklare hvordan sykdommen din arter seg. Så skjønner han kanskje bedre at du faktisk er syk.

Joda, men de har vært sammen i to år, har han ikke selv kommet på forsøket å bli kjent med hennes situasjon så tviler jeg på at han ivrig stiller opp forran legekontoret og sluker infoen.

[Gjest Gjest]

Finn deg en ny mann, sier mange her. Men jeg er uenig. For jeg opplevde sterke panikk anfall plutselig en dag, og det gikk ikke over med det første. Isolasjon og unngåelse...dermed ble beskyldt for å være lat og ikke "gidde" å gå i butikken eller posten, eller feks foreldremøter.

Men jeg gav han en sjans, for var totalt ute selv og forstod ikke hva som skjedde med meg. Fikk totalt hetta av å gå ut og utviklet sterk agorafobi. Jeg printet ut masse info til han og snakket helt åpent med han om dette. Blant annet så vi tilfeldigvis program på tv ang dette og for meg var dette stor hjelp. Han klarte å sette seg inn i situasjonen, så hvor vanlig faktisk angst er og etterhvert forstod hvordan jeg følte meg. Fikk unnskyld nesten på knærne etter laaaang tid. Da han så at jeg prøvde å få bukt på problemet ved å snakke med legen min og psykolog.

Pointet er at man skal ikke være for kjapp med å kaste folk på hodet ut hver gang den andre parten ikke forstår. Det er viktig med kommunikasjon. Det er også en fakta at menn er litt annerledes enn oss kvinner på det området. De liker ikke å snakke om problemer på den måten.

[stortsettglad]

Familievernkontoret kan være en veldig god hjelp for par som må forholde seg til at sykdom snur opp ned på livet.

Din kjærestes angrep på deg, og kritikk rettet mot noe du ikke har kontroll over, bunner nok bare i at han synes det er vanskelig å forholde seg til, og er frustrert over å ha det sånn. Han mener nok ikke å være slem mot deg.

Jeg kjenner meg veldig igjen fra da jeg selv sleit med M.E. eller postviralt utmattelsessyndrom i 2 år. Det tærte veldig på forholdet, fordi jeg ikke hadde sjans til å være den kjæresten både han og jeg ønsket at jeg skulle være. Med god hjelp fra familievernkontoret kom vi oss gjennom den vanskelige perioden, og jeg kan ikke få skrytt nok av den hjelpen vi fikk.

[Gjest Gjest_gullfisken_*]

Jeg hadde ikke orket å leve sånn. Synes du burde vurdere å få han til en lege/terapeut som kan forklare han hvordan ting her i verden er.

[Mir]

For en idiot! Jeg hadde ikke nølt med å gjøre slutt på dette forholdet!

Du finner deg bedre enn dette!

[Mamoli]

Ta ham med deg til legen, og få legen til å forklare for ham at det faktisk er en sykdom, og at du ikke kan noe som helst for det. Om han fremdeles holder på slik han gjør, må du rett og slett bare dumpe fyren. Er han så ufattelig dum i skallen sin at han ikke skjønner at narkolepsi er en sykdom og at du kan like lite for det om det var et epilepsianfall du hadde, så er han ikke noe å samle på.

Helt enig! Om han ikke klarer å se din situasjon etter forklaring fra legen, er han ikke noe å samle på. Kjæresten skal ikke gjøre det vanskeligere for deg, heller vise forståele og prøve å være en god støtte:-)

[Gjest Nanette]

Hadde en som var likedan. Tenkte kun på seg selv og gadd ikke engang sette seg inn i ting. I mitt tilfelle var det graviditeten, og at han ikke skjønte at de tre første månedene kan være tøffe med null energi og konstant kvalme/oppkast. Jeg sovna hvor som helst og når som helst. La jeg meg nedpå litt, så fikk jeg beskjed om at jeg var lat. Måtte jeg kaste opp og var kvalm, så var jeg hypokonder. Ble jeg lei meg av slengkommentarene og skjellsordene hans, var jeg hormonell... Helt utmatta, lei og deprimert av å få null forståelse, innså jeg at dette ikke er en som noensinne vil få noen som helst medfølelse for andre. Han eide null empati og er slik fortsatt. Slike er best å være foruten.

Endret 9. desember 2009 av Nanette

[Gjest Gjest_andrine_*]

Heisann!

Jeg har en kjæreste jeg er veldig glad i, og som jeg virkelig ønsker å få forholdet til å fungere med. Men det er et stort problem; han respekterer ikke min situasjon. Vi har vært sammen i to år, men det blir ikke noe bedre med tiden.

Jeg lider av sterk narkolepsi. Først litt informasjon; det handler ikke kun om at man sovner, men at man generelt har en enorm søvntrang på dagtid ettersom nattesøvnen ikke er bra. Hvis jeg får et anfall (altså faller om i søvn), følger det en kjeftekule etterpå med at han synes det er flaut, skammelig, tåpelig gjort av meg osv. Jeg kan ikke noe for at jeg sovner! Og jo mer jeg stresser meg over å ikke sovne, jo oftere hender det.

Det er også dager hvor jeg ikke klarer å stå opp, ettersom kroppen er totalt utslitt etter manglende strøm. Da blir han sint, og sier at jeg skuffer ham, er slem som lar han måtte spise frokost og dusje alene.

Jeg blir så utrolig lei meg, for jeg vil så gjerne klare hverdagen som alle andre. Jeg blir mer og mer deprimert, for jeg er så redd for å sovne fordi da blir han sint på meg. Hva skal jeg gjøre?

Drit i han!!! slike mennesker klarer aldri å sette seg inn i andres situasjoner!! Det finnes så mange snille menn der ute som hadde behandlet deg med den respekten og forståelsen som du fortjener!!!

[Gjest linda k]

herregud for en stor idiot han er. blir sur fordi du sovner?? hva er galt med han? dump han og fin deg en som respekterer deg mere. for en dust.

[FrøydisII]

Jeg tenker som noen andre har skrevet her, at prøv å gi han litt info først og kanskje ta han med til legen. For det er kanskje like vanskelig for han som for deg, for kanskje han ikke helt forstår at du er syk før han på en måte "får bevis" og får hjelp til å skjønne. Prøv å snakk med han og få han med til legen først. Men hvis han er sånn etter all informasjon, så må det være noe alvorlig galt med han. Da er han virkelig ikke noe å spare på!

[Rosalie]

Full medfølelse! Slev har jeg forstyrret søvnmønster som kan arte seg som lett narkolepsi dersom jeg ikke får nok hvile over tid.

Mange her sier "Dump han og skaff deg en ny mann". Jeg er veldig enig i første del av setningen, men jeg tror du skalvære obs på at med den sykdommen kan det være vanskelig å finne en livspartner. Jeg så en britisk dokumentar om folk med kraftig narkolepsi, og det var blant annet en del samtale med konen til en av de rammede. Og hun innrømte at hun mer enn en gang hadde vurdert å gå fra mannen sin, siden i grunnen alt falt på henne og hun følte at han kun tok hensyn til seg selv. Nå var deres kjærlighet veldig sterk, men jeg vi påstå at du skal være en meget sterk og selvstendig person for å klare å være partner med en person med en sykdom som så til de grader bryter inn i edn sosiale sfæren.

Lykke til, TS. Kjeft når du har anfall er det siste du trenger. For da blir du jo opprørt og stresset, og får hyppigere anfall.