Jeg klarer ikke å styre meg, gir penger over alt.

[Gjest Gjest]

Har innsett at jeg har problemer. Ringer landsforeningen for trafikkskadde så kjøper jeg gjerne lodd for en 300 kroner. Kommer det på døra og samler inn til Røde kors så slipper jeg på kroner. Ser jeg en Plan Norge reklame på tv ringer jeg og skaffer meg et fadderbarn. Og så videre, og så videre.. Jeg gjør det fordi jeg rett og slett er for flink til å sette meg i andres situasjon!

Jeg tenker;

- Tenk om jeg hadde en grusom ulykke, og ble trafikkskadet. Jeg skulle ønske noen følte meg med, og støttet foreningen jeg ufrivillig var blitt medlem av.

- Tenk om jeg eller mine kjære en gang kom i nød for Røde kors hjelp, Sea King helikopter eller noe som helst. Jeg hadde trengt at noen slapp på kroner på bøssene slik at de hadde råd til det beste utstyret for alltid hjelpe mennesker i nød.

- Og tenk om jeg var fødd i et U-land med alvorlig fattigdom, gikk gatelangs og spiste mat rett fra bakken eller søppelspann. Måtte jobbe fra jeg var liten, og aldri lære alfabetet eller få rene klær og mat på bordet. Jeg ville tenkt på de rike menneskene i en annen del av verden, at de visste om meg og alle de andre i min situasjon og håpet de ville dele av sin rikdom.

Dette begynner å gå utover meg psykisk, jeg har så utrolig lyst til å hjelpe alle, men jeg har jo hverken midler eller muligheter til dette.

[Gjest Vilma]

Hva med å bestemme seg for en sak, og kun gi penger til dem? Jeg forstår at man kan ha lyst å hjelpe alle, men det har man som du sier ikke mulighet til.

Jeg har bestemt meg for en sak, og da gir jeg til disse månedlig. I tillegg velger jeg ut en sak i jula og gir noen kroner til dem også.

Man må holde seg hard noen ganger, alle kan gjøre litt, ingen kan gjøre alt

[Gjest Gjest]

Hadde bare alle vært som deg TS. :o)

[waco]

Dersom du hadde blitt født i et u-land med alvorlig fattigdom og spiste mat fra bakken så ville du som alle andre barn i u-land som spiste mat fra bakken, - kun drømme om reise til schengen-vesten!!

og her er jo døra smelt igjen, fordi vi mye heller vil sende 150 kroner i måneden til barna som sulter og ikke kan lese.

[Gjest Gjest]

Du er go

[Gjest Gjest]

Du er snill

Men du må også ha penger til det du trenger.

Hvis du bestemmer deg for en ca. sum i kvartalet, halvåret eller året som du synes det er realistisk for deg å gi bort, er det lettere å holde oversikt. Da kan du bestemme deg for at i år gir jeg støtte til Kirkens bymisjon, og til TV-aksjonen som er ...., eller til Leger uten grenser, eller Dyrebeskyttelsen, eller hva som helst. Barn og ungdom som samler inn penger eller selger lodd, kjøper jeg alltid av, av hensyn dem. Men hvor mye jeg gir, regulerer jeg etter formål og egen økonomi.

For telefontigging kan du kreve å bli tatt av deres liste, med eller uten å gi noe der og da. Jeg har hovedsaklig som prinsipp å ikke gi noe ved telefonoppringning i det hele tatt, nettopp fordi det for mange er vanskelig å si nei. Telefontigging kan være svært kynisk utnyttelse av minstepensjonister og andre med dårlig råd, ser for meg besteforeldrene mine og flere andre eldre jeg kjenner som i tillegg var smådemente og ikke helt skjønte alltid hva de bega seg inn på når de ble oppringt av selgere og organisasjoner.

[Gjest Gjest]

Noen veldedige organasasjoner er seriøse og bra, mens andre grenser til ren svindel. Det er ikke alltid så lett å vite hvilke man kan stole på.

Her er et tricks: Ikke gi til noen som tar kontakt med deg. I stedet kan du sitte stille og rolig hjemme og finne ut hvilken du vil støtte. Bruk internett og sunn fornuft. Når du støtter en organisasjon så bestemmer du deg for at det kun er den du skal gi penger til. Av-vis alle andre.