Reise seg for eldre på bussen?

[Gjest Kira]

Vel, av og til. Men er ikke noe "hyggelig" å reise seg, når du bare får sure miner tilbake.

[diddi]

Jeg har aldri opplevd sure miner når jeg reiser meg. Og jeg gjør det med et stort smil, og får hovedsaklig et stort smil tilbake.

Nå er jeg gravid med bekkenløsning, og så på t-banen en høygravid mor med barn, som sto (og tydelig slet). Jeg satt et stykke fra, og så hvordan blikket hennes gled over de som satt nærmest. Da hun etterhvert så litt høyere opp, så vinket jeg og penkte på setet mitt. Hun lyste opp og kjempet seg gjennom vogna. Hun takket og jeg sa høyt og tydelig: Ja, du ser jo mye mer gravid ut enn det jeg gjør, det skulle bare mangle at du ikke skulle få sitte. (Men mannen min flirer av at jeg utbasunerer slikt høyt (han var ikke der, så jeg fortalte det da jeg kom hjem.), for han mener at ingen bryr seg, og at ingen tar det til seg om jeg hadde aldri så mye vist til folks oppdragelse.

Nå er magen min god og stor, og jeg tar aldri bussen/banen i den verste røsjtiden.

Men jeg har et godt minne fra den gang jeg var ca 8 år, og skulle på fiolinspilling og trening. Med fiolinkassa, noteveske og treningsbag på bussen så bar jeg på mye. Da var det en voksen dame som reiste seg og sa: "Jeg tror nok at du har behov for å sitte". Jeg glemmer det aldri! Og vil selv gjøre det for en som har mye å bære på - uansett alder.