Gjest Gjest Skrevet 7. desember 2009 #1 Skrevet 7. desember 2009 Nå har jeg opplevd kanskje det største marerittet en gutt kan oppleve. Min mor, 51 år, har fått seg kjæreste som er ett år yngre enn meg, altså mannen er 29 år. Mannen er opprinnelig fra Irak, men har bodd i Norge og Oslo et par år. Uansett er det ikke det som er problemet for meg, men heller det at han er på alder med meg. Har selvsagt ikke noe fordommer at kvinner finner seg yngre menn osv,men det blir jo uansett problematisk når kvinnen har en sønn på alder med kjæresten. Men det virker ikke som mor forstår hvor traumatisk dette problemet er. Tror de fleste gutter ville ha reagert på dette, eller tar jeg feil? Har bestandig hatt veldig god kontakt med henne, men nå er det et noe kaldt mor-sønn forhold. Jeg har ikke kjeftet på henne, er ikke sint eller krevd av henne at hun skal slutte med dette, men heller respektert de valgene hun har gjort. Samtidig merker jeg at det er umulig for meg å ha noe særlig kontakt med henne nå. Jeg snakker av og til med henne, men merker at jeg helst ikke vil ha noe mere med henne å gjøre. Uansett ønsker jeg ikke å brenne noen broer og har noe obligatorisk kontakt. Nå føler jeg at det kan bli vanskelig å ha noe god kontakt igjen med henne noensinne etter hun har krysset denne grensen, men vi får se tiden kan jo lege nesten alle sår. Nå skal det sies at hun de siste årene har hatt flere partnere og de blir bare yngre, men ikke så ille som nåværende kjæreste. Tenkte at det kunne være interessant å slenge ut dette problemet på dette forumet ettersom det er masse kvinner i alle aldre som er innom her. Så mitt spørsmål er om jeg er en fullstendig drittsekk av en sønn som ikke klarer å holde en god kontakt med mor nå? Eller er moren noe naiv når hun gjør dette, og tror at hun forsatt kan ha god kontakt med sønnen?
Gjest Coarvi Skrevet 7. desember 2009 #2 Skrevet 7. desember 2009 Er dette virkelig så utrolig traumatisk for en voksen (?) mann som nærmer seg 30? Virkelig? At det ikke er så utrolig bekvemt for deg er nå greit, men du er voksen (?) og for gammel til at mora di skal dulle med dine hensyn. Vil du la forholdet ditt til moren din bli ødelagt av dette, så be my guest. Jeg forstår ubehaget, men ikke traumene.
Frua Skrevet 7. desember 2009 #3 Skrevet 7. desember 2009 Du vil sikkert glemme denne aldersforskjellen når du blir kjent med han og blir vant til å se dem sammen. Moren din har nok brukt litt tid på å bli vant til tanken selv Ta det med et smil,hva annet kan du gjøre ?
Gjest Gjest Skrevet 7. desember 2009 #4 Skrevet 7. desember 2009 Jeg forstår deg veldig godt, ts. Jeg hadde også fått en del sperrer om pappa innledet et forhold til en jente som er yngre enn meg. Men her på kg må du nok regne med å få høre at du må se til å bli voksen, mora di skal ikke passe på deg lengre, du bestemmer ikke over mora di og bla, bla, bla.
Gjest Fardin Skrevet 7. desember 2009 #5 Skrevet 7. desember 2009 Nå har jeg opplevd kanskje det største marerittet en gutt kan oppleve. Min mor, 51 år, har fått seg kjæreste som er ett år yngre enn meg, altså mannen er 29 år. Mannen er opprinnelig fra Irak, men har bodd i Norge og Oslo et par år. Uansett er det ikke det som er problemet for meg, men heller det at han er på alder med meg. Har selvsagt ikke noe fordommer at kvinner finner seg yngre menn osv,men det blir jo uansett problematisk når kvinnen har en sønn på alder med kjæresten. Men det virker ikke som mor forstår hvor traumatisk dette problemet er. Tror de fleste gutter ville ha reagert på dette, eller tar jeg feil? Har bestandig hatt veldig god kontakt med henne, men nå er det et noe kaldt mor-sønn forhold. Jeg har ikke kjeftet på henne, er ikke sint eller krevd av henne at hun skal slutte med dette, men heller respektert de valgene hun har gjort. Samtidig merker jeg at det er umulig for meg å ha noe særlig kontakt med henne nå. Jeg snakker av og til med henne, men merker at jeg helst ikke vil ha noe mere med henne å gjøre. Uansett ønsker jeg ikke å brenne noen broer og har noe obligatorisk kontakt. Nå føler jeg at det kan bli vanskelig å ha noe god kontakt igjen med henne noensinne etter hun har krysset denne grensen, men vi får se tiden kan jo lege nesten alle sår. Nå skal det sies at hun de siste årene har hatt flere partnere og de blir bare yngre, men ikke så ille som nåværende kjæreste. Tenkte at det kunne være interessant å slenge ut dette problemet på dette forumet ettersom det er masse kvinner i alle aldre som er innom her. Så mitt spørsmål er om jeg er en fullstendig drittsekk av en sønn som ikke klarer å holde en god kontakt med mor nå? Eller er moren noe naiv når hun gjør dette, og tror at hun forsatt kan ha god kontakt med sønnen? Du bestemmer ikke over morradi!!
Gjest Gjest_la flaca_* Skrevet 7. desember 2009 #6 Skrevet 7. desember 2009 "Det største marerittet en gutt kan oppleve"...hehe, du er ingen gutt lenger og hvis dette er det verste du noen gang har opplevd tror jeg du har hatt det ganske godt her i livet. Når det er sagt så skjønner vel alle at det ikke er så voldsomt festlig at foreldre finner seg partnere som er yngre enn en selv. Men det kunne vært mye verre, han er ihvertfall ikke kompisen din;) Jeg syns det er bra at du lar mora di ta sine egne valg og holder kjeft. Etter hvert som årene går blir det lettere å takle, og kanskje du til og med glemmer hvor gammel han er.
Gjest Gjest Skrevet 7. desember 2009 #7 Skrevet 7. desember 2009 Som andre sier, du får tenke at det kunne vært værre.
Rosalie Skrevet 7. desember 2009 #8 Skrevet 7. desember 2009 Jeg skjønner hva du mener. Mora til ei venninne fikk seg ny fyr som er midt i mellom venninna mi og storesøstera hennes i alder. Ikke mye kontakt de jentene har med mora si lenger, for å si det sånn. Mora og han duden har vært sammen i sikkert nesten 15 år, men mora ødela nok mor/datter-forholdene da hun dro unghingsten inn i huset.
Gjest annemor30 Skrevet 7. desember 2009 #9 Skrevet 7. desember 2009 Som det sies her så kunne det vært kompisen din.. Bestekompis også.. Tror bare du må gjøre det beste ut av det jeg.. og prøv å ha et godt forhold til dem begge. Men ja, jeg skjønner at dette kan være vanskelig ja!
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 7. desember 2009 #10 Skrevet 7. desember 2009 Nå har jeg opplevd kanskje det største marerittet en gutt kan oppleve. Min mor, 51 år, har fått seg kjæreste som er ett år yngre enn meg, altså mannen er 29 år. Mannen er opprinnelig fra Irak, men har bodd i Norge og Oslo et par år. Uansett er det ikke det som er problemet for meg, men heller det at han er på alder med meg. Har selvsagt ikke noe fordommer at kvinner finner seg yngre menn osv,men det blir jo uansett problematisk når kvinnen har en sønn på alder med kjæresten. Men det virker ikke som mor forstår hvor traumatisk dette problemet er. Tror de fleste gutter ville ha reagert på dette, eller tar jeg feil? Har bestandig hatt veldig god kontakt med henne, men nå er det et noe kaldt mor-sønn forhold. Jeg har ikke kjeftet på henne, er ikke sint eller krevd av henne at hun skal slutte med dette, men heller respektert de valgene hun har gjort. Samtidig merker jeg at det er umulig for meg å ha noe særlig kontakt med henne nå. Jeg snakker av og til med henne, men merker at jeg helst ikke vil ha noe mere med henne å gjøre. Uansett ønsker jeg ikke å brenne noen broer og har noe obligatorisk kontakt. Nå føler jeg at det kan bli vanskelig å ha noe god kontakt igjen med henne noensinne etter hun har krysset denne grensen, men vi får se tiden kan jo lege nesten alle sår. Nå skal det sies at hun de siste årene har hatt flere partnere og de blir bare yngre, men ikke så ille som nåværende kjæreste. Tenkte at det kunne være interessant å slenge ut dette problemet på dette forumet ettersom det er masse kvinner i alle aldre som er innom her. Så mitt spørsmål er om jeg er en fullstendig drittsekk av en sønn som ikke klarer å holde en god kontakt med mor nå? Eller er moren noe naiv når hun gjør dette, og tror at hun forsatt kan ha god kontakt med sønnen? Har vedkommende fått innvilget asyl, eller bare er han her mens saken er under behandling? Hvis det siste er tilfellet, vil jeg kalle din mor naiv. Moren din på 51 kan sikkert være en flott dame i sin aldersgruppe, men en 29 år gammel iraker...Tanken på at han ønsker et tett forhold til din mor kanskje også gjennom ekteskap, for å få opphold i Norge, er ikke så fjern. Eller kanskje din mor er "idealist" og ønsker å hjelpe vedkommende til opphold ved et proformaforhold/-ekteskap. Noe som faktisk er forbudt.
stortsettglad Skrevet 7. desember 2009 #11 Skrevet 7. desember 2009 Har vedkommende fått innvilget asyl, eller bare er han her mens saken er under behandling? Hvis det siste er tilfellet, vil jeg kalle din mor naiv. Moren din på 51 kan sikkert være en flott dame i sin aldersgruppe, men en 29 år gammel iraker...Tanken på at han ønsker et tett forhold til din mor kanskje også gjennom ekteskap, for å få opphold i Norge, er ikke så fjern. Eller kanskje din mor er "idealist" og ønsker å hjelpe vedkommende til opphold ved et proformaforhold/-ekteskap. Noe som faktisk er forbudt. Dette var den første tanken som slo meg også. Det kan selvfølgelig være kjærlighet fra begges side, men selv er jeg veldig preget av å ha bodd i Tyrkia 1/2 år, og har opplevd på nært hold hva folk flest var villig til for å kunne få komme til f.eks. Norge. Ingen personlige erfaringer heldigvis, men rein observasjon av venner og kjente blandt tyrkerne.
Gjest Bølla utlogget Skrevet 7. desember 2009 #12 Skrevet 7. desember 2009 Ja det kjennes litt rart ut i begynnelsen, men det går over. Det er iallefall min erfaring. Min far har nå i fem år vært sammen med ei som er like gammel som meg. Og i begynnelsen tenkte jeg mye på aldersforskjellen, men det har gått over. Hvem er jeg som skal bestemme hvem pappa skal eller ikke skal være sammen med??? Min eneste bekymring er at ho vil til slutt gå fra ham pga aldersforskjellen på 20 år. Så kjære trådstarter, ja det er rart en periode. MEN det er din mor og du vil alltid ha dårlig samvittighet hvis du skulle "kutte" henne ut pga dette.
LukaFrost Skrevet 7. desember 2009 #13 Skrevet 7. desember 2009 Jeg forstår deg godt, ts. Jeg hadde heller ikke følt meg komfortabel om en av foreldrene mone hadde funnet seg kjæreste som er yngre enn meg. De hadde neppe likt det om jeg fant en på deres alder heller. Jeg laga meg en gang en regel om at kjærestene mine skal være nærmere meg i alder enn foreldrene mine.
Rakel Skrevet 7. desember 2009 #14 Skrevet 7. desember 2009 (endret) Sannsynligheten er stor for at han snart forsvinner igjen. Hvor raskt han forsvinner avhenger av hvor raskt han klarer å tappe moren din for hennes materielle verdier. Dette er ren mattematikk og sannsynlighetsberegning. Men jeg håper at din mor er heldigere enn de fleste som har vært i samme situasjon. Endret 7. desember 2009 av Rakel
Gjest Gjest Skrevet 7. desember 2009 #15 Skrevet 7. desember 2009 Nåh. Du skal ikke skue hunden på hårene Rakel. En del menn fra andre deler av kloden finner godt voksne kvinner mer attraktive enn unge damer på egen alder. Og før pengene begynner å forsvinne synes jeg det er slemt å kalle mannen en tyv.. Uansett, TS får godta at mamma har et fornavn også. Uansett lykkejeger eller ridder, så hadde jeg blitt rasende om mine voksne barn la seg i livet mitt.
Gjest Gjest (Rakel) Skrevet 7. desember 2009 #16 Skrevet 7. desember 2009 Gjest: Det du sier er ytterst sjelden blandt kombinasjonen ekteskap/forhold mellom norsk kvinne - mann av ikke vestlig statsborgerskap, der kvinnen er over 20 år eldre. Det skjer nok at en ung tyrker forelsker seg hodestups i en dame som kunne vært moren (nesten bestemor i tyrkisk målestokk), men sannsynligheten for at det ikke er andre ting som lokker er nesten som å vinne i Lotto. Selvfølgelig med en noe bedre odds da.
Furstina Skrevet 7. desember 2009 #17 Skrevet 7. desember 2009 Jag har sett/upplevt samma typ av avstånd mellan barn-förälder i flera exempel, både där faren har hittat en 5-10 år yngre kvinna och där mamman hittat en 5-10 år äldre man. jag tror inte att det har så mycket med åldern på den nye partnern att göra utan mer att föräldern (din mamma) har funnit en livskamrat som tar tid från er relation. Det är med livskamraten som hon spenderar mycket tid med, de går på restaurang, middagar med nya och gamla vänner, de går på teater/bio/kino, de går turer, åker på ferie etc. Helt plötsligt har föräldern mindre tid att ägna åt sin son eller dotter. Inte så konstigt egentligen men sårande likväl. Kanske mer känsligt om den nye partnern är jämnårig?
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 7. desember 2009 #18 Skrevet 7. desember 2009 Sannsynligheten er stor for at han snart forsvinner igjen. Hvor raskt han forsvinner avhenger av hvor raskt han klarer å tappe moren din for hennes materielle verdier. Dette er ren mattematikk og sannsynlighetsberegning. Men jeg håper at din mor er heldigere enn de fleste som har vært i samme situasjon. Hvor raskt han forsvinner avhenger av hvor raskt han klarer å tappe moren din for hennes materielle verdier. Jeg tror nå mannen er mer opphengt i muligheten om å få seg et norsk pass enn materielle verdier.
Gjest Gjest Skrevet 7. desember 2009 #19 Skrevet 7. desember 2009 Kan bare snakke for meg selv her da, og må si i min situasjon der jeg ville synes det var litt ekkelt rett og slett om jeg skulle finne meg type som er samme alder som min sønn. Å se på min sønns aldersgruppe som seksuelle "objekter". Nei. Når det gjelder nettdating, så får jeg oppmerksomhet fra gutter på min sønns alder, men de har jo bare interesse av en ting da, selvfølgelig er de ikke interessert i et varig forhold med en 20 år eldre kvinne. Uten unntak når det gjelder de henvendelsene jeg har mottatt som jeg da ikke besvarer. Så etter min erfaring så virker ikke din mors venns motiver til å være de riktige. Jeg må nok si meg enig med tidligere innlegg her, det virker suspekt, og spesielt siden han er fra utlandet. Ikke fordi alle utlendinger er kjeltringer, men jeg har ingen tro på at en norsk 29 åring vil ha interesse for varig forhold med en 51 årig kvinne. Nei, han har gjort gullegget han, funnet seg ei naiv, som er i stand til å gi ham det han trenger for å bli værende i Norge. Det er iallefall min mening :-)
Mohini Skrevet 7. desember 2009 #20 Skrevet 7. desember 2009 Men her på kg må du nok regne med å få høre at du må se til å bli voksen, mora di skal ikke passe på deg lengre, du bestemmer ikke over mora di og bla, bla, bla. Ja, hva så? Det er jo sant, han bestemmer faktisk ikke over sin mor. TS: Din mor er lykkelig nå, la henne nyte det. Om denne mannen knuser hjertet hennes, så er hun voksen nok til å takle det og det er en erfaring og lærdom hun kan ta med seg videre. Dette har du ingenting med, du er bare smålig som lar dette komme mellom forholdet til deg og din mor.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå