Romantisert syn på å gå gravid

[Gjest Julejente]

Hei

Mange har et romantisert syn på det å gå gravid. Man ser ei dame med stor mage og synest de ser såååå fine ut, de gløder osv.

Jeg hadde også et sånt syn før jeg ble gravid. Og det ble like flott som jeg trodde!! Jeg var kvalm og dårlig i 5-6 uker, men etter det var egentlig det meste bare fantastisk. Og nå savner jeg gravidmagen og gleder meg til neste gang

Ei venninne av meg er derimot helt motsatt. Hun hadde et veldig romantisk syn på det, men ingenting har blitt innfridd. Hun føler seg feit, stygg, uopplagt, mannen vil ikke ha sex med henne (hun vil heller ikke), hun finner ingen klær som passer, alt er ukomfortabelt osv. Jeg synes hun er nyyyydelig som gravid, men hun blir nesten sur når jeg sier det

Hvordan ble din graviditet i forhold til forventingene dine?

[Urge]

Jeg hadde ett litt romantisert syn på det første gangen. Men det ble fort drept.

Etter 9 uker med sterk kvalme, og sove hele døgnet, og deretter bekkenløsning, halsbrann, sterke kynnere og generelle vondter, så har man ikke så romantisk syn på det lenger.

At man ser bra ut, hjelper lite når man føler seg som en liten flodhest.

Denne gangen visste jeg hva jeg gikk til, og var glad jeg ikke forventet noen dans på roser. For de første ukene har absolutt ikke vært morsomme!

[Gjest Gjest_Mari_*]

Jeg er 17 uker på vei og så langt elsker jeg det! Skulle bare ønske de hadde litt bedre utvalg i klær for gravide!

[Saeria]

Jeg tok det hele som det kom. Hadde ingen forestillinger om hvordan det var å gå gravid sånn bortsett fra at jeg håpte at bekkenløsning, døgnkvalme i 3 måneder og svangerskapsforgiftningen holdt seg unna.

Jeg var kvalm i ei uke ca., bekkenløsning kom helt mot slutten, men da var det i grunnen greit nok, og forgiftnigen kom ikke. Jeg hadde et supert svangerskap i grunnen. Eneste pyet var at huden i ansiktet ble uren igjen, noe som var surt etter 7 mnd. på Roaccutan. Nå er dette imidlertid i ferd med å rette seg opp igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg grudde meg sinnsykt til å bli gravid, selv om jeg virkelig ønsket meg barn. Jeg kastet opp i 6 mnd. men elsket å være gravid likevel. Jeg har kommet over min gravidetsangst, og ble overrasket over hvor flott det var å være gravid, til tross for tøffe dager, og klær som ikke alltid passet osv. Jeg skulle gjerne vært gravid igjen, men fødselsangsten min ble ikke kurert, så det er slett ikke sikkert jeg tør å bli gravid igjen. Men selve graviditeten var stort sett bare koselig, bortsett fra de fysiske plagene som følger med, men det betyr så lite. Savner å kjenne bevegelser i magen jeg!

[Norbertine]

Jeg hadde egentlig ikke noe romantisert syn på det å være gravid på forhånd, og jeg har det i hvert fall ikke i etterkant. Hadde svangerskapskvalme og var veldig sliten og trøtt i begynnelsen, fikk bekkenløsning, og følte meg som en hval på land.

Skal forhåpentligvis igjennom det igjen, men gleder meg ikke til selve graviditeten, bare resultatet etterpå.

[LilleMy28]

Jeg syns det er kjedelig å være gravid, med glimt av spenning. Men så har jeg fått min andel av kaken i forhold til komplikasjoner så det har nok påvirket. Forrige gang slet jeg med svangerskapsdepresjon som var fryktelig, klarte ikke å knytte meg til det som skjedde i magen og hadde mye angst. I tillegg fikk jeg kraftige kynnere og småblødninger som gjorde det enda kjipere.

Denne gangen har alt vært annerledes, jeg var kvalm som fy, så frisk som en fisk før jeg fikk nesten akutt bekkenløsning i uke 25 og klarte nesten ikke å gå enkelte dager pga smerten etc. Mens nå i uke 30 er jeg så og si bra igjen og jeg gleder meg bare til å bli ferdig og møte sirkustrollet i magen.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke vært gravid, men planlegger å bli det snart. Mitt syn på graviditeten;

- Gruer meg til å ikke kunne kose meg med rødvin til maten på ni mnd.

- Gruer meg til å ikke kunne trene som jeg pleier (hard kondistrening og styrke)

- Gruer meg til at kroppen ikke fungerer optimalt, bare det å være tung og trøtt er avskrekkende nok, om man ikke får kvalme og andre plager på toppen.

- Gruer meg virkelig til å være borte fra jobben et år.

- Gleder meg til å kose meg med tanken på å snart være tre.

- Gleder meg til å planlegge innkjøp og innrede barnerom.

- Gleder meg til å se ultralyd, og å fortelle foreldre og vennegjeng hva som er på gang.

[Edie]

Jeg hadde ikke noe romantisert syn på graviditet før, hadde vel egentlig ikke tenkt noe særlig over det.

Og har i hvert fall ikke noe bedre syn på det nå, etter å ha gjennomgått det som kan kalles en vanskelig graviditet og hard fødsel. Kvalme og oppkast i ni måneder, bekkenløsning, hodepine, trøtthet, så mye vann i kroppen, spesielt beina, at jeg ikke klarte å bøye beina (måtte gå opp trapper med stive bein, ikke godt for en med bekkenløsning), alvorlig svangersskapforgiftning som ender i 41 timer med aktiv fødsel og rier før ungen blir tatt med hastekeisersnitt... Uansett hvor fantastisk resultatet er, synes jeg faktisk hele opplevelsen var så fæl at jeg ikke tror jeg klarer å få flere barn.

[Gjest Gjest_Tussi_*]

Jeg hadde ikke noe romantisert syn på graviditet før, hadde vel egentlig ikke tenkt noe særlig over det.

Og har i hvert fall ikke noe bedre syn på det nå, etter å ha gjennomgått det som kan kalles en vanskelig graviditet og hard fødsel. Kvalme og oppkast i ni måneder, bekkenløsning, hodepine, trøtthet, så mye vann i kroppen, spesielt beina, at jeg ikke klarte å bøye beina (måtte gå opp trapper med stive bein, ikke godt for en med bekkenløsning), alvorlig svangersskapforgiftning som ender i 41 timer med aktiv fødsel og rier før ungen blir tatt med hastekeisersnitt... Uansett hvor fantastisk resultatet er, synes jeg faktisk hele opplevelsen var så fæl at jeg ikke tror jeg klarer å få flere barn.

Stakkars deg, dette hørtes ikke kjekt ut nei! Men kan jo trøste deg med at ingen svangerskap er like, og du kan jo være en av oss heldige neste gang

Du glemmer jo utrolig fort og, så skal nok ikke se bort i fra at det kommer en til etterhvert når opplevelsen er litt på avstand.

Lykke til ihvertfall

[Umuriel]

Jeg hadde nok et visst romantisk syn på det å ha stor mage, men det har jeg ikke nå lengre. Jeg tar heller ti fødsler til enn en graviditet, men må man, så må man Kan jo hende det blir bedre neste gang.

Jeg følte meg som en hval (enda jeg egentlig hadde liten og nett mage), bar fosteret langt inn mot ryggen, og følte han tok plassen fra innvollene mine. Hadde i tillegg lavt blodtrykk i begynnelsen, faretruende høyt blodtrykk mot slutten. Ekstrem svangerskapskvalme første trimester, og kraftig bekkenløsning fra uke 14.

Men likevel gleder jeg meg til neste gang

[Miss I.W.]

Jeg hadde et romantisk syn på å bli gravid, men uten store forventninger.

Jeg har hatt de fleste gravidplagene; kvalme, bekkenløsning, halsbrann, hodepine, hovne ben, hormoner, manglede sexlyst, osv, men likevel synes jeg at det alt i alt overgår forhåpningene mine. Jeg elsker å være gravid og trives utrolig godt med dette mirakelet i magen som kjære og jeg har laget.

Har selvfølgelig dager jeg ikke føler meg noe særlig, men det har vi jo alle som ikke-gravide innimellom uansett.

[Gjest Gjest_Helle_*]

Jeg for min del tok alle sorgene på forskudd og innbilte meg at jeg skulle bli dårlig hele tiden og var generelt innstilt på at dette ikke var noe jeg ville trives med, men måtte bite tennene sammen og klare.

Så langt har jeg ikke merket graviditeten i det hele tatt omtrent, det er nesten så jeg føler meg snytt! hehe. Men prøver å prise meg lykkelig over at jeg har sluppet så billig unna så langt

[Renesmee]

Jeg hadde ikke noe spesiellt syn på det å gå gravid før jeg ble det selv. Jeg ble ikke gravid fordi jeg trodde det ville være fantastisk å være gravid, jeg ble gravid fordi vi ville ha barn

Så langt elsker jeg å gå gravid. Jeg har vært veldig lite plaget hvis jeg ser bort ifra at jeg får vondt i ryggen hvis jeg ikke tar vare på meg selv og , men det har stort sett gått veldig greit.

Det er MASSE klær å velge mellom i butikkene, som er beregnet på "vanlige folk", og jeg føler meg finere enn på lenge og pynter meg mer enn før jeg ble gravid.

Jeg har fått mykere hår.

Jeg ELSKER å se gravid ut, og har aldri vært så fornøyd med kroppen min som etter at magen meldte sin ankomst for fullt.

Jeg kan sitte leeenge og bare kjenne på litjen i magen som sparker :rødme:

Jeg har alltid syntes gravide kvinner var vakre, men har lest for mye til at jeg forventet at det skulle føles så bra Jeg elsker å være gravid, og elsker at vi snart skal bli en liten familie.

[Gjest Gjest]

Jeg var veldig spent på det å være gravid, og var nok ganske skeptisk. Men selv om jeg kastet opp flere ganger daglig helt frem til fødselen så minnes jeg tiden som en fantastisk tid! Jeg følte meg så flott og på en måte sterk (ikke fysisk, for jeg hadde jo ingen energi...) Selve fødselen var jeg også redd for, men det gikk som en drøm!

Barselstiden, derimot, var et mareritt. Jeg gledet meg til det lille nurket som jeg skulle kose meg med i permisjon, men han var syk og hyyyyyyylte hele tiden til han ble ett år. Jeg er fortsatt preget av den fæle tiden, og det er 3 år siden.

[Mohini]

Jeg hadde ingen forestilling om hvordan det var å gå gravid og like greit var det.

Jeg spydde daglig de 3 første månedene og kom meg ikke ut av ytterdøra en gang.

Ble plaget med rygg og bekken rundt uke 27, men 3 turer til kiropraktor fikset den saken!

Syntes egentlig det var dritkjedelig å være gravid, magen var bare i veien og bøllefrøet sparket og turnet som en gal da jeg skulle sove.

Nei, svangerskap er ikke helt noe for meg.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke vært gravid, men planlegger å bli det snart. Mitt syn på graviditeten;

- Gruer meg til å ikke kunne kose meg med rødvin til maten på ni mnd.

- Gruer meg til å ikke kunne trene som jeg pleier (hard kondistrening og styrke)

- Gruer meg til at kroppen ikke fungerer optimalt, bare det å være tung og trøtt er avskrekkende nok, om man ikke får kvalme og andre plager på toppen.

- Gruer meg virkelig til å være borte fra jobben et år.

- Gleder meg til å kose meg med tanken på å snart være tre.

- Gleder meg til å planlegge innkjøp og innrede barnerom.

- Gleder meg til å se ultralyd, og å fortelle foreldre og vennegjeng hva som er på gang.

Det med vinen syns jeg er bare tull, det må da gå enkelt.

Kroppen min føltes ikke tung før de siste 6-7 ukene, så det kan gå fint. Særlig hvis du er trent.

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke denne gløden alle snakker om, hva er dette??

Roser i kinna, frisk hud, glorie, eller hva er det?

[Arkana]

Jeg ble veldig positivt overrasket over hvordan det var å være gravid. Jeg syntes alle klaget over kvalme, bekkenløsning, hvor tungt det var osv osv. Jeg syntes det meste var fantastisk. Jeg elsket den store magen og å se gravid ut, det var herlig med alle bevegelsene i magen, jeg hadde ingen kvalme eller bekkenløsning, det verste jeg opplevde var i grunnen halsbrann (riktignok såpass fælt at jeg gruer meg til det, men lite i den store sammenheng) og litt trøtthet mot slutten av første trimester. Alt i alt syntes jeg det var herlig å være gravid.