Popularitet på facebook

[Gjest Gjest]

Facebook speiler på en måte det virkelige samfunnet. Det er de samme klikkdannelsene der, og noen er overmåte populære mens andre blir oversett. Noen folk har den egenskapen at de bare trenger å poste noe helt trivielt, så får de en helt overveldende respons. De skriver noe ala "legger meg på sofaen", så velter det inn med kommentarer som "åå, det fortjener du virkelig!!". Og et tjuetalls folk "liker dette". Mens andre kan legge ut noe virkelig spennende, uten at noen reagerer. Hva kommer det av? Er det rett og slett slik at de med mest spennende liv ikke bryr seg noe særlig om facebook? Jeg har en mistanke om det siste, men likevel føler jeg et litt barnslig ønske om å bli "likt" og kommentert. Bør jeg bli mer triviell?

[Gjest Gjest]

Facebook speiler på en måte det virkelige samfunnet. Det er de samme klikkdannelsene der, og noen er overmåte populære mens andre blir oversett. Noen folk har den egenskapen at de bare trenger å poste noe helt trivielt, så får de en helt overveldende respons. De skriver noe ala "legger meg på sofaen", så velter det inn med kommentarer som "åå, det fortjener du virkelig!!". Og et tjuetalls folk "liker dette". Mens andre kan legge ut noe virkelig spennende, uten at noen reagerer. Hva kommer det av? Er det rett og slett slik at de med mest spennende liv ikke bryr seg noe særlig om facebook? Jeg har en mistanke om det siste, men likevel føler jeg et litt barnslig ønske om å bli "likt" og kommentert. Bør jeg bli mer triviell?

Om du skal bli hva for å bli bedre likt?..

TENK ETTER hva du egentlig spør om og hvorfor samfunnet har blitt slik, er det en reel verden og verdier som vi egentlig vil ha?

Ikke minst, hvorfor skal man bry seg når livet egentlig er mye mye mer? ..

[Gjest Gjest]

Men det er jo og nettopp det som gjør at facebook er så forbanna genialt når det kommer til å snu strømmen. Legger du ofte og kjapt ut statusoppdateringer og bilder samt at du lever ett aktivt liv og viser det via facebook kommer du raskt til å bli en mye mer attraktiv person. Samtidig har du "like" knappen og kommentarer om noen du kjenner gjør noe du liker, bruker du denne over tid kommer folk til å gjøre det samme for deg.

Facebook er ett verktøy som totalt kan forandre hele ditt sosiale liv om du bruker det rett

[Gjest Gjest]

Det er hverken barnslig eller teit å ha et ønske om å bli sett eller kommentert. Alle mennesker fortjener, og trenger en slags annerkjennelse.

[Gjest Blondie65]

Facebook er ett verktøy som totalt kan forandre hele ditt sosiale liv om du bruker det rett

Facebook er også et verktøy som kan få enkelte til å få helt skrullete ideer i hodet.

"Å nei, ingen liker meg for ingen har kommentert mine 15 meldinger om gårsdagens middag".

Hallo? Get a life!

[Ethereal]

Å ikke ha tid til å legge ut alt du gjør på Facebook, ser jeg bare på som et sunnhetstegn.

[Gjest Gjest]

Men det er jo og nettopp det som gjør at facebook er så forbanna genialt når det kommer til å snu strømmen. Legger du ofte og kjapt ut statusoppdateringer og bilder samt at du lever ett aktivt liv og viser det via facebook kommer du raskt til å bli en mye mer attraktiv person. Samtidig har du "like" knappen og kommentarer om noen du kjenner gjør noe du liker, bruker du denne over tid kommer folk til å gjøre det samme for deg.

Facebook er ett verktøy som totalt kan forandre hele ditt sosiale liv om du bruker det rett

Hehe. Kanskje hvis du går på ungdomsskolen/videregående. Jeg synes det er litt merkelig med mennesker som oppdaterer uavhengig av om de har noe viktig å si. Nå er ikke jeg så mye på facebook, har for mye annet å gjøre som jeg heller prioriterer.

[Gjest Gjest]

Hehe. Kanskje hvis du går på ungdomsskolen/videregående. Jeg synes det er litt merkelig med mennesker som oppdaterer uavhengig av om de har noe viktig å si.

Jeg også, men det virker som det er nettopp slike personer som blir "likt". Eller kanskje det er sånn at de som opplever masse respons får større lyst til å legge ut alt de tenker og gjør. Nettopp fordi da kan andre også se hvor populære de er. Verste er jo at det er godt voksne folk som holder på sånn, slett ikke bare fjortiser.

[Gjest Gjest]

Det er hverken barnslig eller teit å ha et ønske om å bli sett eller kommentert. Alle mennesker fortjener, og trenger en slags annerkjennelse.

Over nett? hvilke anerkjennelse blir det???

Dessuten er det faktisk bare bra å være trygg på seg selv i den grad at men ikke er så opptatt av å få anerkjennelse av andre, kan faktisk føre til gale valg i livet.

[Gjest Gjest]

Kan ikke akkurat si at jeg anerkjenner alle de som legger ut hver eneste lille detalj fra deres liv (legger meg på sofaen, spiser frokost/lunch/middag/kvelds, kjeder meg har det gøy, ser på tv, osv). Trykker aldri på liker på noe sånt, om jeg skulle trykke på den knappen må det være fordi det faktisk er noe jeg liker, noen som har giftet seg, fått barn, etc, noe som er verdt å dele. Anerkjenner ikke heller de folkene som kommenterer alle de teite statusene, synes de er mer rare som gidder å bruke tid på det der.

Nå legger jeg ikke ut statusoppdateringer, og ikke bilder heller, men hender jo jeg blir tagget i bilder. Kan egentlig ikke huske om noen har kommentert bildet, eller trykket på liker eller noe sånt. Føler ikke at jeg har mindre venner, er mindre verdt eller noe sånt av den grunn. Livet mitt er utenfor facebook.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Facebook speiler på en måte det virkelige samfunnet. Det er de samme klikkdannelsene der, og noen er overmåte populære mens andre blir oversett. Noen folk har den egenskapen at de bare trenger å poste noe helt trivielt, så får de en helt overveldende respons. De skriver noe ala "legger meg på sofaen", så velter det inn med kommentarer som "åå, det fortjener du virkelig!!". Og et tjuetalls folk "liker dette". Mens andre kan legge ut noe virkelig spennende, uten at noen reagerer. Hva kommer det av? Er det rett og slett slik at de med mest spennende liv ikke bryr seg noe særlig om facebook? Jeg har en mistanke om det siste, men likevel føler jeg et litt barnslig ønske om å bli "likt" og kommentert. Bør jeg bli mer triviell?

Dersom du selv kommenterer andre vil de også kommentere det du skriver.

Ellers har facebook ingenting med populariteten i det virkelige liv å gjøre, tror jeg. De som kommeneterer det jeg skriver er stort sett de samme hele tiden, og oftest kolleger.

Kjenner mange som ikke er på fb.

[Gjest alpefiol]

Jeg er litt enig med deg. Tenker sånn selv av og til også.

Men jeg har litt inntrykk av at hvem/hvor mange som kommenterer avhenger mye av hvem man henger med (for tiden).

For min del, jeg har bodd noen forskjellige steder og studert osv. I den perioden jeg bodde det ene stedet så var alle de jeg studerte med og festa med osv da de som var aktive på min profil, nå bor jeg et annet sted, og da er ikke lenger de aktive på min profil osv.

Så jeg tror kanskje det gjenspeiler litt hvor aktiv man er i det virkelige liv egentlig jeg da.

Jeg føler ikke for å drive å være superaktiv på profilen til de jeg studerte med for 3 år siden, selv om jeg kjenner dem godt og liker dem fortsatt osv, føler at det blir teit å like ting de skriver som kanskje refererer til noe de driver med nå og som appellerer til de de henger med nå om dagen osv.

Med gode venner er det selvfølgelig annerledes. Og jeg har også lagt merke til at det er stort sett de samme som kommenterer på de sammes greier, så det er ikke sikkert det er såååå massiv respons som du tror, fordi det er den samme gjengen på 5 som kommenterer alltid:P

[toth]

Hypotetisk situasjon, du har sinnsykt kule venner i Oslo som du elsker å henge med, men så dukker jaggu i meg drømmejobben opp i Bergen. Og du tar den, du finner deg nye venner i Bergen og nyter livet der i noen år. Men så plutselig dukker det en enda bedre jobb opp i Oslo og du får jobben og flytter tilbake.

Nå, om du hadde vert aktiv med små statusoppdateringer de siste 3-4 årene på facebook samt trykt på "like" knappen når en av dine venner i Oslo gjorde noe kult de siste 3-4 årene så hadde de konstant hadde deg i bakhodet og trykt på "like" knappen din og med jevne mellomrom samt at de jevnlig hadde lest statusoppdateringene dine og fulgt med i livet ditt, hvordan det gikk med deg og liknende. De hadde fremdeles følt at du var en del av livet dems og en venn som hadde flyttet bort men som de holdt kontakten med, når du kommer tilbake kommer de til å ha sett at du har drevet med masse forskjellige greier og spurt deg hvordan det går, de føler fremdeles at de kjenner deg.

Mens om du ikke hadde vert aktiv på facebook men bare vert der hadde du raskt blitt satt i sonen av "passive venner" i stedet, folk de kjente en eller annen gang som nå ligger som venner på facebook og ferdig med det. Når du møter dem igjen blir det som å møte en venn du ikke har sett på fem år, kjempehyggelig der og da men du kjenner i grunn ikke personen lengre så dere møtes kansje ett par ganger. Kansje blir det flere kansje ikke men du har liksom vert borte så lenge at kontakten må skapes helt på nytt

Så småoppdateringer på facebook har definitivt noe for seg, spesielt som kontaktnettverk både i privat og i jobbsammenheng. Det kan til og hende være at den nye drømmejobben i Oslo du fikk var en jobb du fikk på grunn av at en av dine gamle venner i Oslo kom til å tenke på deg når stillingen ble ledig.

Samtidig har du muligheten til å være selektiv, du holder kontakten med de som er verdt og holde kontakten med og dropper det og holde kontakten med andre.

Endret 6. desember 2009 av toth

[Gjest Gjest]

Dersom du selv kommenterer andre vil de også kommentere det du skriver.

Stemmer ikke her. Jeg kommenterer ofte, men får meget sjelden noe tilbake. Like-knappen trykker jeg bare på når jeg virkelig liker noe.

[SouthernStar]

Jeg har ikke facebook, likevel klarer jeg å holde kontakt med vennene mine som bor rundt om i Norge, og resten av verden. Vi holder kontakt via hotmail, msn, og sms, og treffes når det er muligheter for det. Klarer oss godt vi. Så trenger nødvendigvis ikke facebook til å holde kontakt med galme venner og kjente.

[Gjest Gjest jente]

Jeg bruker facebook til å se på bilder/legge ut bilder, litt kontakt med venner/familie som bor andre steder, invitere/ bli invitert til arrangementer, og chatten.

Jeg legger ekstremt sjelden ut statusoppdateringer, kun når det er noe spesielt som f.eks en spennede ferie e.l.

Jeg blir litt små-dårlig av folk som på død og liv MÅ fortelle at de kjeder seg, har besøk av verdens beste jente, skal på jobb, spiser et knekkebrød osv....Det er ALLTID samme personene som gjør dette ti ganger for dagen, og det er ALLTID samme personene som "liker dette". Hvorfor liker du at noen spiser et knekkebrød??!?!?? Argh....

Venner jeg vil ha masse kontakt med snakker jeg med IRL stort sett hver dag, har ikke noe behov for å fortelle dem på FB at jeg ser på tv....

Det er nå min mening

[Gjest Gjest]

Jeg også, men det virker som det er nettopp slike personer som blir "likt". Eller kanskje det er sånn at de som opplever masse respons får større lyst til å legge ut alt de tenker og gjør. Nettopp fordi da kan andre også se hvor populære de er. Verste er jo at det er godt voksne folk som holder på sånn, slett ikke bare fjortiser.

tror det er for de som komenterer på de som blir mest ''likt'', sitter mye skriver egne statusoppdateringer altså de komenterer hverandre..

[Gjest Gjest]

Tror det der varierer veldig! Noen på lista mi får ti "like" og sju-åtte kommentarer om at ååååh, så fiiint, bare de skriver at de sitter og drikker kaffe på kjøkkenet Men da har de kanskje sånne venner som liker kos og vet at vedkommende enten er sliten eller setter stor pris på denne kaffen. Jeg prøver å skrive morsomme ting, og får endel ganger ingen tilbakemeldinger, andre ganger noen, og da fra litt forskjellige folk, noen som er gode/nære venner ellers, andre som kanskje bare har noe av den samme dårlige humoren. Jeg må innrømme at det har blitt litt mer om å gjøre å oppdatere statusen etter at man fikk den "like"funksjonen, rart det der med belønning Og det er antagelig mange på lista mi som synes mine oppdateringer er langt mindre interessante enn at en nærmere venn av dem "e på jobb no igjen".

Men jeg tror absolutt ikke høy facebookaktivitet og -popularitet gjenspeiler seg direkte i det virkelige liv. For å sitte mye på facebook må man jo nesten tilbringe endel tid foran pc-en, noe som gjerne betyr at en ikke er sosialt hyperaktiv. Det gjelder i hvert fall meg.

[Gjest Gjest]

Facebook er veldig kjipt for de som ikke er der. Mange av menneskene som har Facebook er jo så inne i den bobla, og holder seg oppdatert på bursdager og har mye kontakt med bekjente der.. Det er bra, men kjipt for de som blir glemt fordi de ikke ligger i bursdagslista på Facebook og blir invitert på ting via Facebook.

Det går litt for langt:

http://www.tv2underholdning.no/moro/oppdat...se-3041028.html

Jeg har blitt mer obs på å ha kontakt med venner og kjente og møte de og bruke tid sammen med de, etter at Facebook kom.