50/50 ordning og flytting

[Gjest Mammagjest]

Min eks og jeg gikk fra hverandre for ca 1 år siden, og har 50/50 på alt; foreldreansvar, samvær, bosted osv. Jeg flyttet ut av vår felles eide leilighet og fant min egen 2 min kjøretur unna som jeg leier. Dette for at vår sønn skulle ha det mest mulig stabilt etter bruddet. Da eks og jeg for rundt 4-5 år siden flyttet til dette området hvor vi nå fortsatt bor var vi begge enige om at dette var ikke et sted vi ville bo til vi ble gamle, heller et sted vi kjøpte kun fordi det var det vi hadde råd til den gangen.

Så til det som er sakens tema; med den ordningen vi har nå, kan ikke verken han eller jeg flytte uten at den andre godkjenner det, den andre skal altså ikke bare "få si sin mening" men kan altså nekte den andre å flytte. (Dette er det i grunn jeg som har trumfet igjennom da jeg var redd for at eks skulle kunne ta med seg barnet å flytte dit han er oppvokst med sin nye kjæreste uten at jeg hadde hatt et kvekk å si). Det sier seg selv også at med 50/50 må vi bo i nærheten av hverandre for å opprettholde ordningen. I følge far er dette konsekvensene av valget jeg tok da jeg forlot ham....

Nå skal barnet begynne på skolen neste år og jeg er fortsatt ikke interessert i å bo her til jeg blir gammel/ barnet er ferdig på skolen. Det samme sier eks. Jeg mener derfor at det vil være til barnets beste at han flyttes FØR han skal begynne på skolen, framfor å rive han opp med rota etter 2-3-4-5 år på skolen og med alt annet som hører med av venner, aktiviteter osv. Her setter derimot eksen en stopper fordi han rett og slett ikke har råd til å flytte nå (kanskje ikke før om 4-5 år). Jeg som leier (og er interessert i å komme meg inn på boligmarkedet igjen), vil da måtte infinne meg med situasjonen som det er og kjøpe meg noe her etterhvert, eller flytte et annet sted, men da vil det innebære at jeg sier fra meg omsorgen for min sønn og det er ikke noe jeg vurderer en gang. Jeg kan alternativt flytte, men da måtte min sønn ha pendlet til og fra skole langt borte og jeg ser ikke på det som holdbart i lengden uansett.

Jeg vet at far innerst inne også mener at det beste ville være om barnet ble flyttet nå før han startet på skolen, men det kan han jo ikke si høyt. Jeg vet også at barn oftes takler en slik omveltning med flytting mitt i skoletiden godt på sikt, men jeg vet at det kommer til å ødelegge barnet mitt fullstendig i kanskje noen uker, mnd eller år og jeg vil ikke utsette han for så vondt for alt i verden. Kan også legge til at barnet, hvis det ender med at vi blir boende her, uansett må gjennom en tøff skolestart da han sokner til en skole som ingen av de andre i barnehagen sokner til, og vi har søkt om skolebytte til den skolen de andre skal begynne på men lite trolig at vi får gjennomslag på det. Så tøft blir det for han uansett, spørsmålet er om man skal gjøre det tøft for han en eller to ganger. Jeg vil jo tro at for barnet er det værre jo eldre og mer knyttet til et sted han blir.

Dette ble langt, men jeg håper jeg har fått fram essensen i situasjonen. Er det noen her som har vært i liknende situasjon eller som har noen råd og innspill å komme med her, både fra de voksnes side og barnets side? Må innrømme at dette tar veldig på, jeg klarer ikke å slutte å tenke på det...

[Gjest Gjest]

Bestill time hos proffe og få hjelp med dette. Blir antakelig bare krig av å forsøke å få viljen sin igjennom, kanskje en tredjepart kan komme opp med en genial løsning dere ikke har sett.

[Hedda-78]

Kinkig situasjon. Det virker jo ikke som dere er uenige på noen måte, begge vil flytte, og begge er interessert i barnets beste.

Men har han ikke råd, så har han ikke råd. Han sier det nok ikke for å være vanskelig, virker det som.

[Gjest Ts]

Takker for svar :-)

Jeg tok opp dette som et tema når vi var til mekling på familievernkontoret, synes det var fornuftig å få en uavhengig tredjepersons vurdering, og dette er ordningen de fikk til der, spurte også litt videre ift dette med "hva er best å gjøre når det blir snakk om flytting" og jeg føler ikke hun kunne gi noe godt svar på det, annet enn den ordningen vi ble enige om med delt fast bosted og foreldreansvar.

Jeg tror slik som situasjonen er at vi rett og slett må bli enige om et sted vi begge kan leve med å bo i mange år framover men at vi nødvendigvis ikke flytter til det området samtidig. Spørsmålet som da dukker opp er om (hvis det f.eks. er jeg som flytter først) barnet skal begynne der på skolen med en gang, eller om man skal vente med det til far finner det for godt å flytte dit også? Hvis vi blir enige om dette og jeg velger å flytte dit først, uten at barnet begynner der på skolen; far kan vel sabotere dette hvis han vil og plutselig bestemme seg for å bli boende/ flytte et annet sted?

Det at han ikke har råd til å flytte er jo et legitimt argument, men når han ikke har råd fordi han gjerne skulle pusset opp, gjort ditt og datt først, prioritere andre ting foran det å få råd til å flytte, ja da synes jeg ikke det er en helt legitim grunn. Og det er en viss bitterhet ifm med bruddet som ofte kommer fram, bl.a. i denne situasjonen, litt utspekulert sabotasje fordi han vet mine svake punkter. Er bare så dumt å "bruke" det på denne måten, det er jo ikke meg det går utover, men barnet vårt som etterhvert vil måtte gå gjennom en svært opprivende prosess i mine øyne.

[Gjest Gjest]

vi flyttet mellom første og andre klasse i sommerferien - og det gikk kjempebra - ny bestevenn første dagen på sfo Tror barn kan ha godt av å flytte å lære seg å få nye venner jeg.