Frieri?

[Nuith]

Vet ikke om denne hører helt til på forumet her, men dere sitter vel med erfaringen iallefall

I går formiddag hadde jeg en samtale med samboer om at jeg syntes vi har for lite "kvalitetstid" sammen, som han forsåvidt sa seg enig i (han jobber kveld/helg ofte, har 2 kvelder i uka reservert "gutta", går på endel politiske møter, og spiller dataspill med venner flere timer omgangen 3-4 kvelder i uka i tillegg - der han må gi 100% konsentrasjon og ikke har mulighet til å snakke med meg selv om vi sitter ved siden av hverandre).

Endte med at han avlyste deler av guttekvelden mens han forsikret meg om at han virkelig hadde mer lyst til å være sammen med meg (planen deres var kortspill, fulgt av fotball på tv i baren, fulgt av ut på byen - så han ville vært hjemmefra omtrent 12 timer).

Så vi koste oss med å gå en tur og se på julemarkedet, leie en film og kjøpe inn ingredienser til en bedre middag, og mens vi sto og lagde mat spurte han ut av det blå "vil du gifte deg med meg?".

Jeg begynte å le fordi settingen var så merkelig, tok vel et minutt iallefall før jeg fikk meg til å si "ja selvfølgelig" og da spurte han bare hvorfor jeg lo ("kan jo ikke si nei til en mann med en diger kjøkkenkniv i hånda") og ikke noe mer om saken. Litt senere kommenterte han at hvis jeg ville, så tok det ikke mange dagene å ordne papirer.

Kjæresten min er en utrolig flott mann, men til tider skjønner jeg veldig lite av hva som går for seg oppe i hodet hans, og jeg har absolutt IKKE lyst til å følge opp dette på "feil" måte. Om han faktisk har et sterkt ønske om å gifte seg med meg (tydeligvis ikke noe bryllups-styr, bare for papirenes skyld) så blir det så dumt å bare overse det (som jeg vel har gjort de siste 24 timene).

Samtidig føler jeg vel mest at det var et innfall han fikk siden jeg hadde vært så trist tidligere på dagen, og at han tenkte noe i retning av "hvis jeg sier jeg vil gifte meg med henne så blir hun kanskje mer fornøyd". Føler også at selv om et "papirbryllup" egentlig ikke er langt fra hva jeg ønsker meg (stort hvitt bryllup er ikke noe for meg) så synes jeg vel også at det er litt tidlig å gifte oss... så jeg vil ikke pushe på noe han egentlig ikke mente veldig seriøst, og jeg kjenner ham godt nok til å vite at om jeg tar opp temaet med "vet du hva, jeg synes vi skal utsette det noen år" så kommer han til å bli veldig såret.

Huff... vanskelig dette...

[Gjest Purple Haze]

Jeg tror at når en mann frir, så er det fordi han vil gifte seg. Ikke fordi han tror at det skal få deg til å føle deg bedre. Og jeg syns kanskje du overanalyserer vel mye

[Supramundane]

Jeg må si meg enig med Purple Haze her.. Han hadde nok ikke spurt om han ikke hadde hatt lyst til å gifte seg.

[Nuith]

Joda, han har sagt flere ganger "om du har lyst til å gifte deg så kan vi gjøre det i morgen, for min del"... Så at han er med på det om jeg vil, tviler jeg ikke på. Er mer hans egen lyst og motivasjon i det hele, at det ikke er "jeg har en flott dame og jeg vil gjøre alt jeg kan for å gjøre henne lykkelig - inkludert ting som ikke betyr noe som helst for meg, som feks bryllup".

Spørsmålet var vel heller ment å være; bør jeg følge det opp på noen måte? Om det hadde vært et "romantisk komedie type" frieri så hadde jeg jo følt meg forpliktet til å være helt i 100, men når det virker såpass lite planlagt/gjennomtenkt - og vi har egentlig aldri diskutert det før - så vet jeg ikke helt... Han er absolutt mannen jeg ser for meg å bli gammel sammen med, men vi har bare vært sammen i litt over et år, han har ikke engang møtt foreldrene mine, og fremtidsplanene våre spriker såpass at vi ble enige om å se det an om et par år (han vil ha barn snart, jeg vil ikke). Føler at det blir feil å binde ham til meg så fort (er ikke tvil om at det er jeg som er den engstelige / sjalu / usikre parten av forholdet, nei).

[Sort Pastill]

Hva med å spørre rett ut? "Du, det du sa her om dagen, om jeg ville gifte meg med deg? Mente du det, eller var det bare et infall?" Hvis han sier ja, går det jo an å spørre hvorfor også- er det for din skyld, for hans skyld, eller for deres skyld? Og så synes jeg du burde se litt i deg selv og kjenne etter om du synes det er for tidlig for DIN skyld, at du ikke er klar, eller om det er fordi du er redd for å binde han fast før du mener at han er klar ... Det er jo en viss forskjell der;)