Stieg Larsson er oppskrytt !

[Gjest irritert]

Etter å ha sett den første filmen (hadde også lest boka) var jeg veldig positiv Svenske nazister som drepte jøder, men hvor saken aldri ble etterforsket skikkelig av svensk politi. Hvor draps tendensen var gått i arv, litt søkt men helt greit, og relativt spennende. Jeg var jeg veldig positiv. I den andre filmen synes jeg det ble litt patetisk. Jeg regner meg selv som feminist, men det ble rett å slett for mye av det gode. Faren til Lisbeth Salander en nådeløs tidligere KGB agent, kone misshandler har hatt et sidesprang med en tysk kvinne. Det resulterte i en albino kjempe som har en sjelden sykdom som gjør at han ikke kan kjenne smerte.

Det gjør at når den prostituerte lespe kjæresten til Lisbeth ikke har en sjanse til tross for hun har sort belte i kickboxing. I den siste filmen så handler mye av dramatikken om mens konspirasjon for å få Lisbeth salander tvangsinnlagt. Hun har også tidligere vært tvangsinnlagt der ble hun også seksuelt missbrukt. Hun bel også voldtatt av sin verge (Advokaten).

Stieg Larsson er en radikal kommunist, og en ekstrem feminist. Selvsagt har han lov til å være det. Problemet er at han bruker så mye tid på beskrive menns mishandling av kvinner, overgrep i psykraitrien, menn er hore kunder og de sammensverger gjerne til drap, i tillegg så rekker han og lange ut i mot politikere, advokater og mannssjåvinistiske MC gjenger . Til slutt blir mye av ondskapen plassert i Lisbeths mishandlende far, eks KGB agent, som har fått et slags nazi inspirert overmenneske av en sønn, unormalt stor og sterk, albino og uten frykt og smerte.

Beklager frustrasjonen, men var å så den siste forestillingen i dag i mot min vilje, men vi var en venninne gjeng, så jeg fulgte med selv om jeg fikk nok av forrige film. Ville bare skrive litt om hva jeg synes, siden media er så begeistret for Larsson. Her er hva jeg synes.

[Gjest Gjest]

Oppskrytt, det kan vel diskuteres. Men for "vanlig" folk med et "vanlig" liv.. er hacking (craking?), konspirasjoner, homofili og vold som tatt ut av et eventyr, en annen verden. Har man derimot kjennskap til hvordan slike ting virkelig fungerer, i den virkelig verden eller bare ikke er av den mottagelige typen.. mister Stieg Larsson triollogien fort sin galans og magi.

[Gjest Gjest]

Jaja, du mener det, andre mener noe annet. Selv liker jeg veldig godt bøkene til Larsson og filmene. Mest fordi det er spennende, og ikke minst Lisbeth Salander sin karakter.

Selve historien er jo noe voldsom, altså det er masse som har skjedd og som skjer, men er ikke de fleste krimfilmer/spenningsfilmer sånn da?

[Gjest gjestdeluxe]

Stieg Larsson er en radikal kommunist, og en ekstrem feminist.

Beklager frustrasjonen.

Media er begeistret for Stieg Larsson, mange journalister er vel kjent for å være feminister og røde?

Jeg har ikke lest noe av S.Larsson eller sett filmer basert på bøker. Så ingen grunn til det, det virket overhode ikke interessant.

Dessuten, når alle ville ha bøkene, og kastet seg over dem i bokhandelen, så er det sikkert gjennomsnittlig og krimliknende. Ikke bra.

Frustrasjon er da ingenting å beklage!

[Harlekin]

For å si det sånn, bøkene og filmene er IKKE det samme! Ellers er jeg enig i at første boken gjorde seg best som film.

[Gjest Gjest]

For å si det sånn, bøkene og filmene er IKKE det samme!

Noen som sier det?

[Lumsk]

Noen som sier det?

Trådstarter har jo bare lest den første boka, men konkluderer likevel med at Stieg Larsson er oppskrytt basert på filmene. Nå har ikke forfatteren selv hatt noe som helst med filmatiseringen å gjøre siden han døde lenge før.. Dersom tittelen på tråden hadde vært: "Filmene basert på Stieg Larssons bøker er oppskrytt" hadde det vært greit nok...

[Gjest Gjest]

Noen som sier det?

jeg får også inntrykk av at ts bare har lest den første boken?

jeg har lest bøkene og er vel det man kan kalle "belest".. jeg var mektig imponert og greide ikke legge noen av de fra meg.. syns første filmen var gøy, men andre var gørr kjedelig og har mistet lysten på å se den tredje.. bøkene ER 1000 ganger bedre enn filmene, så hvis man baserer alt på de to siste filmene så kan jeg forstå at folk syns stieg larson er oppskrytt.. jeg tror derimot at det er et fåtall som har lest alle bøkene som syns det.

[Gjest Gjest]

Trådstarter har jo bare lest den første boka, men konkluderer likevel med at Stieg Larsson er oppskrytt basert på filmene.

TS går vel lengre enn som så...?

Hun sier Larsson er feministisk og kommunistisk, og at hun ikke forstår hvorfor folk liker å lese bøkene.

[kissmequick]

Jeg likte bøkene veldig godt. Gert Nygårdshaug er opptatt av å redde verden i sine bøker, Tolstoj skriver om hykleriet og de sosiale problemene i sitt samfunn, og Stieg Larsson skriver krim om det som opptar han. Jeg mener ikke nødvendigvis å sammenligne disse tre, men alle forfattere skriver om noe som opptar dem. Det er på den måten de skriver best.

Jeg synes det er tåpelig å bestemme seg for at noe er oppskrytt basert på å ha lest en bok. Nå skal jeg ikke si noe om filmene, annet enn at den eneste filmatiseringen fra bok, der jeg synes bok og film har endt opp med å være likeverdige, var ringenes herre triologien.

[Gjest irritert]

TS går vel lengre enn som så...?

Hun sier Larsson er feministisk og kommunistisk, og at hun ikke forstår hvorfor folk liker å lese bøkene.

Nei, ikke det jeg mener, synes det er helt greit at han har et budskap. Det jeg føler er at Larsson er så veldig opptatt av å få med budskapet sitt at det blir så mye at det blir litt ufrivillig komisk og helt usannsynlig. Han burde ha konsentrert seg om å bygge opp og troverdighet og spenning.

Han er så opptatt av å beskrive menn som horebukker, voldtektsmenn og personer som missbruker sin stilling. Elskerinnen til Lisbeth Salander er en lesbisk prostituert som har sort belte i karate ,men som ikke greier å forsvare seg i mot den 2,10 meter høye nazi ideal liknende kjempen som ikke kan føle smerte og som har født av en Tysk mor (hun var i SS) og trenet av Lisbeths Salanders far som var overgriper i KGB og som også mishandlet moren. Hennes KGB far fikk henne også tvangsinnlagt i psykiatrien hvor hun ble missbrukt. Jeg må nesten le.

[kissmequick]

Dessuten, når alle ville ha bøkene, og kastet seg over dem i bokhandelen, så er det sikkert gjennomsnittlig og krimliknende. Ikke bra.

Bøkene er krimlignende ja. Hvis du ser på sjangeren så vil den vel også fortelle deg at bøkene er ment å være krim. Det ligner ikke engang! Det er det!

Du får fortsette å holde deg unna bøker som kommer i opplag større enn femti i fremtiden også da, for jeg lover deg at det er mye mer gjennomsnittlig å ha lest hundre års ensomhet, enn Stieg Larsson

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg lover deg at det er mye mer gjennomsnittlig å ha lest hundre års ensomhet, enn Stieg Larsson.

Har ikke Anne Holt, Gunnar Stålesen, Gabriel García Márquez's "Hundre års ensomhet" eller Stieg Larsson i bokhyllene. Det er så mange bøker å velge i, og hver vår smak

[Gjest Gjest]

Nei, ikke det jeg mener, synes det er helt greit at han har et budskap. Det jeg føler er at Larsson er så veldig opptatt av å få med budskapet sitt at det blir så mye at det blir litt ufrivillig komisk og helt usannsynlig. Han burde ha konsentrert seg om å bygge opp og troverdighet og spenning.

Han er så opptatt av å beskrive menn som horebukker, voldtektsmenn og personer som missbruker sin stilling. Elskerinnen til Lisbeth Salander er en lesbisk prostituert som har sort belte i karate ,men som ikke greier å forsvare seg i mot den 2,10 meter høye nazi ideal liknende kjempen som ikke kan føle smerte og som har født av en Tysk mor (hun var i SS) og trenet av Lisbeths Salanders far som var overgriper i KGB og som også mishandlet moren. Hennes KGB far fikk henne også tvangsinnlagt i psykiatrien hvor hun ble missbrukt. Jeg må nesten le.

joda men når man oppsummere slik blir de fleste bøker og filmer litt komiske.. for at det skal være interessant og spennende, må det jo skje ting som ikke er hverdagslige. poenget er også at han greier å skrive bøkene på en slik måte at man ikke tenker: "haha, det her er heelt urealistisk, hadde aaldri skjedd i virkeligheten". Tenkte du slik da du leste den første boken? ville basert min irritasjon på den da og filmene, og ikke bøkene du ikke har lest.. de kan ikke sammenlignes med filmene. kanskje filmene er oppskrytt,, men ikke stieg larson bøkene..

[Gjest irritert]

joda men når man oppsummere slik blir de fleste bøker og filmer litt komiske.. for at det skal være interessant og spennende, må det jo skje ting som ikke er hverdagslige. poenget er også at han greier å skrive bøkene på en slik måte at man ikke tenker: "haha, det her er heelt urealistisk, hadde aaldri skjedd i virkeligheten". Tenkte du slik da du leste den første boken? ville basert min irritasjon på den da og filmene, og ikke bøkene du ikke har lest.. de kan ikke sammenlignes med filmene. kanskje filmene er oppskrytt,, men ikke stieg larson bøkene..

Synes både boken og filmen var innefor grensen, det gjelder den første. Leste bare halve den andre boken før jeg så film nr. 2 det jeg irritert meg ved bok nr. 2 var at Lisbeth sin halv bror ble litt for mye av det gode. Det ga meg en billig roman følse.

Når det gjelder siste del, så ble det litt mye usannsynlige problemstillinger i retten. Lufta gikk litt ut av ballongen. siden jeg ikke har kjennskap til siste bok så kan jeg ikke utalle meg om selve boken. Synes derimot at de to siste filmene får altfor positive omtaler.

[Gjest Glør]

Jeg har bare sett den første filmen, og lest alle bøkene, og er egentlig litt enig med ts. Den første boka var veldig fengende og såpass godt skrevet at man ikke la merke til alt tørrpratet ved første gangs lesning. Men mot slutten av bok to syntes jeg det begynte å bli vel traurig, og reagerte også på at denne albinoen ble litt i overkant. Men det var jo fortsatt spennende nok. Og i bok tre begynte det bli for mye detaljprat og for lite handling, så der begynte jeg å falle av lasset.

Jeg synes bøkene er helt greie innenfor sjangeren, men de er veldig uferdige. Alle bøkene i serien hadde hatt godt av noen runder mellom en redaktør og forfatteren, men skjønner jo at det blir vanskelig når forfatteren er død. Jeg tror ikke disse bøkene hadde fått den statusen de har, hvis forfatteren fortsatt levde, så spesielle er de faktisk ikke. Så jo, litt oppskrytt er de.