Kjenner ikke min egen søster....

[Gjest Tiit]

Det har gått opp for meg i det siste at jeg ikke kjenner min egen søster... og det er trist. Hun er minste i familien, yngst av tre søstre. jeg trodde jeg visste hvem hun er, men jeg har visst tatt feil... Er dette vanlig for de yngte barna, at de skjuler sitt sanne jeg.

Hun lyver mye. Virker som om hun ikke kan stå for det hun gjør, de valg hun tar, og det livet hun lever... Hun forteller oss andre sjelden eller aldri noe om hva hun holder på med. Hverken jobb, livet med kjæresten, eller fritiden. Og om jeg spør om noe får jeg et svar som jeg bare aner er en glorifisering av tilværelsen eller en direkte løgn. Dette er kjempelette å finne ut av. Jeg har gjort det utallige ganger, enda jeg aldri har vært ute etter å sjekke henne. Det har bare blitt kjent for meg at ingenting av det hun fortalte har vært sant. Og da har jeg blitt totalforvirret.

Jeg skjønner ikke hva hun driver på med... Hun stoler ikke på oss. Hun lever et hemmlig liv for oss andre. Hvorfor??? Er hun så redd for at vi ikke skal godta det hun gjør eller driver med? Har hun prestasjonsangst? Er det aggresjon, usikkerhet eller bare et behov for å frigjøre seg fra familien?

Noen som har vært borti lignende ting før med sine søsken, og kanskje spesielt de som er yngste i søskenflokken? Kjenner dere dere igjen? Hjelp meg å forstå min søster, slik at jeg kan møte henne på rett måte! Kan nå nevne at hun nærmer seg 30 år, og er ikke noen tenåringtøtte lenger.

[Gjest Madam Felle]

Jeg tror ikke det er en faktor at hun er den yngste. Tror kanskje hun er usikker på seg selv, og som du selv sier ikke stoler på noen. Det kan godt være at dere andre søsken har klart å få til et bra liv, og det kan være na faktor til at hun ikke vil fortelle hvordan hun egentlig har det, tror kanskje hun skammer seg over at hun ikke har et like bra liv somd ere andre. Eller så kan det også være at hun ikke vil dele med seg av sitt liv til dere, og velger å lyge fremfor å fortelle sannheten slik at hun da slipper billig unna på en måte. Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor hun velger å gjøre som hun gjør nåe jeg ikke kjenner henne, men jeg tror mer på at hun skammer seg over sitt eget liv, og velger derfor å lyge på seg et annet liv enn det hun egentlig har. det du kan gjøre er å være der for henne ikke kritiser henne på noen som helst måte, bare vær en venn, og ikke en søster en stund, kanskje det da løsner etter hvert. Jeg vet heller ikke hvordan barndom deres har vært, men det kan også være noe der i fra som har gjort at hun er som hun er i dag, om det har vært stor konkurranse mellom dere søsken på en eller slags måte, og der hun ahr tapt en del ganger, kan også få henne til å lyge på seg noe bedre enn det hun egentlig har. Jeg tror egentlig ikke hun gjør det for å frigjøre seg fra familien, men kan jo egentlig ikke være sikker heller da, men hadde hun villet det kunne hun jo egentlig bare gjort det.

Vet ikke helt hva jeg skal si, men prøv å ikke konfronter henne med løgnene hennes, og bare vær der for henne, kanskje hun kommer en dag. Forstår godt at du er forvirret ikke lett med mennesker en egentlig trodde en kjente og plutselig finne ut at ne ikke kjenner dem likevel. Snakk med henne, og ikke fortell alt positivt du har gjort med ting og tang, kanskje du kan betro henne noe du ikke er så veldig fornøyd med om ditt eget liv, kanskje det vil få henne til å forstå at ikke alle har det 100% bra hele tiden?

Ønsker deg lykke til